Noen kan bare suge seg selv!

Mye snakk om blogging, for tiden. For oss gamle travere sklir det bare sakte forbi. Blogging er folkemakt, ferdig med det. Her kan vi meske oss i trivialiteter, what ever, vi styrer selv, det er poenget.

Jeg spurte NRK denne uken, om de kunne ta bort en tekst på internett til en dokumentar, som de laget om meg, fordi når folk googler mitt navn, så kommer det fram navnene på alle barna mine (til og med feilt skrevet). Vettu, jeg fikk beskjed om at jeg ved mine fulle fem hadde gått med på å lage programmet og da fikk jeg bare tåle at de brukte den teksten, for å reklamere for programmet. De mente at det ikke var til skade for meg (hvem vurderer det). Slik leste ihvertfall jeg det, selvsagt med en tanke emosjonelle briller. Jeg står for programmet jeg, handler ikke om det. Det var meg den gangen da, underlagt regimet til et sjølopptatt beist i rusomsorgen, som skulle styrke sitt eget ego igjennom meg. Betty ut av misbruk historien. GJEEEEESP. Det har jeg blogget nok om.

Det jeg ikke har blogget nok om, er hvordan vi som voksne mennesker kan la oss underkaste andre for å bli elsket, likt og bli tatt vare på. Jeg oppdaget ihvertfall tidsnok min underdanighet og aldri aldri skal jeg dit igjen. Det blir en syk av (bytte bort avhengighet med underdanighet er dårlig deal). Disse folka som vi har latt oss underkaste, skal liksom være ved sine fulle fem, og utnytter andres behov for å bli sett til fordel for seg selv. Og de prater selvsagt bak ryggen på deg. Når du er underdanig er du flink for de, når du opponerer mot underdanigheten og vil være deg selv, er du umulig. Yeah right! Nå har de ikke så mye ferskt å prate om fra meg, foruten om det jeg deler i bloggen da og ryktet forteller meg at det gjør de flittig.

Tilbake til saken:

Poenget mitt er at private opplysninger ligger langt fremme på google-siden og jeg har ikke vært med å bestemme disse setningene de predikerer om filmen og meg. I tillegg: JEG LIKER DET IKKE. Det hører jo med til saken og si at tonen hun brukte i mail var nedlatende, men samtidig: De er jo SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ takknemlig for alt jeg har delt av meg selv, men de ser det ikke som skadelig for meg at teksten ligger ute. blablabla.

Årsaken/begrunnelsen til at jeg vil ha det fjernet er at det er min families navn i annonsering av programmet og deretter google-feltet, og det har ingen spurt meg om, er greit, og da er det faen ikke noe svar at jeg blogger om de. For en gjeng. Skikkelig uintelligent. Her kommer det hele, se selv:

Til Betty Johnsen!

NRK har mottatt din forespørsel av 22.2.09 om fjerning av artikkelen "Bettys tårer" som ble publisert 26.9.2001. http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/v30/1302196.html

Begrunnelsen er rangeringen denne saken får på Google ved søking på ditt navn.

Det vil i hovedsak være tre grunner til at NRK fjerner publisert materiale:

* Innholdet medfører fare for liv og helse ved at det ligger ute
* Innholdet er beklaget av NRK og skal derfor ikke spres videre
* Innholdet er felt etter behandling i Pressens Faglige Utvalg

Ingen av disse kriteriene er oppfylt i dette tilfellet.

Allikevel vurderer vi alle slike henvendelser grundig, også om de åpenbart ikke faller inn under kategoriene ovenfor. NRK ønsker ikke å påføre våre intervjuobjekter vesentlig ulempe dersom det finnes tungtveiende grunner for å gjøre endringer i artikkel. I slike tilfeller finnes det også kriterier fra Norsk presseforbund som skal oppfylles.

Når vi i dette tilfelle heller ikke finner grunn til å fjerne deler av artikkelen, har vi i hovedsak lagt til grunn din kjennskap til hva fokus fra offentligheten betyr.

* Du var allerede godt voksen med kjennskap til offentlighet omkring din person da du medvirket i programmet som ligger til grunn for artikkelen. Det er all grunn til å tro at din dømmekraft var god i forhold til mediene.
* Du har siden 2005 vært en aktiv blogger som byr på svært private sider av deg selv og din familie. Også innenfor temaet som er omtalt i artikkelen på nrk.no.
* Du tar selv (prisverdige) initiativ overfor mediene der du bruker ditt privatliv for å få oppmerksomhet om viktige temaer, som for eksempel brystkreft.

Samlet blir vår vurdering at selve innholdet i den omtalte artikkelen på nrk.no ikke kan anses som så belastende for deg at NRK må gjøre tiltak for å fjerne det. At NRKs artikler rangerer høyt hos søkemotorene kan ikke i seg selv gi grunnlag for at vi må endre innhold.

Vi beklager at et navn er feilskrevet i artikkelen og skal selvsagt rette det.

Her er lenke til Norsk presseforbunds prinsipputtalelse ”Om rettelser på nett”.

http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Prinsipputtalelser/Om+rettelser+p%C3%A5+nett.9UFRjQYk.ips

Your browser may not support display of this image.
Med vennlig hilsen


Hege Øygaren, fung. leder

Kringkasterdesken

FOR NOE DRITT!!!!!!!!!!!!!!!!

Samlet blir vår vurdering at selve innholdet i den omtalte artikkelen på nrk.no ikke kan anses som så belastende for deg at NRK må gjøre tiltak for å fjerne det.

Hvem er det som avgjør hva som er belastende for meg?


At NRKs artikler rangerer høyt hos søkemotorene kan ikke i seg selv gi grunnlag for at vi må endre innhold.

Det var ikke problemstillingen. Slik så min forespørsel ut:

Når jeg googler Betty Johnsen, dukker det gamle programmet opp V30.
Jeg har et ønske om at teksten fjernes der. Det er alt for private
opplysninge å ha
som første inntrykk av meg. Dessuten er John Arvid sitt navn skrevet
feil. Poenget
mitt er ihvertfall å få bort all tekst der.

Kan du være så snill og videresende mitt ønske til ansvarlige i NRK?

God helg til dere,

Betty

Samlet vurdering, haha, synes jeg ser det. Jeg ser en grå dame bak et bord, som også vil bli sterk og stor (Wannskrækk)og som står i ørten dritt oppgaver. Skulle selvsagt ha sluppet det som en tung potetsekk, og det gjør jeg her, i bloggen MIN. Jeg prøvde virkelig å være høflig tilbake. Sa blant annet: Ha en vakker dag i trivelig arbeid.

Jeg vet at jeg ikke skriver særlig byråkratisk her, men dette er mitt språk i bloggen. Helt hææææærlig å ha en blogg å offenjtliggjøre slike maktmail. Jeg lurer på om de tror at de eier det offentlige rommet.

FUCK THE SYSTEM,

Betty

www.bettybetty.net

------------ Da er dagen kommet, hvor jeg velger å offentliggjøre min nye web-side. Det har vært litt av en strabasiøs vei å gå, for å komme seg frem til resultatet. Jeg er veldig fornøyd. -----

Ta en titt selv, Betty

MANDAG RULER

Det er bare å ta seg sammen. Det er bare å løfte hjerte og øynene og gå stegene. Det ordner seg. Det er bare å ta styringen, kontroll over eget liv. Være sjæfen sjøl over egen tid og egne tanker. Nytter ikke å sulle bort tiden på bad thinking eller sitte fast i gamle følelser. Det er likt for oss alle, vi må reise oss og brøle litt av og til. Så kommer kraften tilbake og ting kan virke lett som ingenting.

God kveld fra Moholts Perle,

SØNDAG SUGER

Føret suger - klister må til - søndag suger - blogging må til. For det er vel det vi gjør, når livet suger, vi bloggere - vi blogger! Livet suger for alle i blant, ingen slipper unna seg sjøl. Det er noen som får det til, og ære være . . jeg aner ikke hvordan jeg skulle unngått dagens tankekraft, men jeg vet at etter 8 timers søvn, som jeg skal innvilge meg snart, så har jeg lært noe mere om meg selv.

Livet er ikke for amatører - som Pålen sier det. Jeg er ikke amatør, bare jævli sårbar. Kjemper med å holde fast. Mistet masse folk i fjor, som venner, som bandkamerater, det stakk ikke så dypt tror jeg. Det er jeg som investerer for hardt. Skuffelse kommer jo bare av brutte forventninger, og de skaper vi selv. Men jeg kommer over det - dette også. Peace of cake, just give me a brake.

Det er denne stemningen som gjør at jeg får til å skrive sanger, det er i slike følelser låter blir til. "Du laget din sang da du gråt, over alle dine venner, som du ennå ikke kjenner".

Det gjorde noe med meg å høre at Bengt Eidem har fått tilbakefall av kreften. Jeg tenkte ikke, det er heldigvis ikke meg. Jeg tenkte: Herregud,4 år er gått og han er der igjen. Jeg vet hvilket helvete han må igjennom. Skulle tro at jeg skulle bli glad for at det ikke var meg, men jeg ble lammet. Lammet av alvoret. Livet foregår nå, ikke om 50 år, ikke om noen dager, nå!

Sjelden tung post fra Betty (i morgen er jeg sikkert i helt annen modus)

Gode Gamle Venners Lag

--------------- Toppers med gode gamle venner dag. Knallbra. Jeg elsker dere. --------------

God kveld,

Betty

Det Går Mot Vår!!!

Betty

Bla bla bla killing darlings !

Vet ikke helt hva jeg skal blogge om, men det er kjekt med dette "rommet" som jeg vet at dere leser i. Skal en være blogger og ha lesere, må det holdes ved like. Sånn er det bare. Jeg svinger, jeg lærer, jeg skriver og har nå 3 nye låter. Det er givende.

Orker ikke å blogge om noen "store tema", da mister bloggingen sjarmen, har ikke noen kraftige ting på hjertet heller, bare blablabla. Av og til er det godt å lese noen andre blablabla blogger. Trenger lys spirit for å holde tritt og se fremover.

Står litt fast av og til i gråe toner, da sier jeg til meg selv: "Det kommer bedre tider". Sloss i hjernen min, for å holde fast i de nye Y`er og la X`ene forbli gamle rier. Det er faen ikke lett, men livet er ikke for amatører.

Det er faktisk en kunst å kunne skrive om ingenting. Det har hengt et dikt på kjøkkenet mitt i uminnelige tider, om Ingenting. Skulle finne det nå, men det var vekk. Jeg kan det ikke, for jeg har alltid tenkt at: Det henger jo der.

Nå skal jeg huske å lære meg alt som inspirerer, sånn at jeg har det med meg, i meg, i stedet for som uleste papirer eller bøker, synes jeg skrev bra om dette i KILL MY DARLINGS. Kjører hele greien her:

Habent sua fata libelli - Ett menneske som står fast, blir som en bok som aldri blir åpnet, bare murstein, lag på lag, står bare i veien, som en slags dårlig samvittighet, skal pleies siden, når du får overskudd, for du vet, men har ikke bestemt deg for å legge det vekk, av redsel for å svikte eller gå glipp av noe, eller redselen for å bli tatt for å ha prioritert annerledes, ennå det kan gjøre deg syk å se, du vet det, men gjør ikke det som er best for deg selv, forlater de som har klistret seg til deg, som ting du ikke blir kvitt, ennå du har ryddet i huset ditt hundre tusen ganger. Bøker har sin skjebne.

Kill Your Darlings!

Nudas veritas - Du vet at du må ta bort en del ting du liker, for at helheten i livet skal bli bra, men du holder hardnakket fast, fordi det er for skummelt å slippe taket, som om det kan bli for bra, så du søker lidelse i de beste omgivelser, fordi du tror at du ikke fortjener å ha det så bra, redd for å stå for egne valg, redd for å skuffe, hva om du hadde gjort det annerledes, hva går du glipp av, hvis du tør å stå aleine, tviler på dine valg, sår frø, sprer seg som ild i tørt gress, og du vet at det går ikke som best, hvis ikke du kvitter deg med dette, men likevel, fordi det du får når du slipper taket, ikke står tydelig og klart, så forblir du i det gamle. Den nakne sannhet.


Kill your Darlings!

Sapere aude - Så går du rundt og samler på ord, som kan bekrefte din verden som fullstendig, et møte med ett ord som du har tenkt ut selv, men som er tenkt før og skrevet av noen andre, ennå du vet, at du eier det selv, men tar ikke eierett på det, som om det opphører når du eier det, som om noen eier det mere enn deg, som om det kreves noe av deg for å eie det, som om det forplikter når du sier det høyt, ett ord med mening, kun for deg, ett ord gitt deg i gave, men du svelger det, som en ekstremt stor kamel, ordet legger seg i magen, som ett grønt lys, alltid klart for å formidles, og du vet at du vokser hvis du slipper det ut, men du venter litt, pga av alle de andre. Våg å være vis.

Kill Your Darlings!

Nunc vino pellite curas, nemo saltat sobrius - Så letter trykket litt, og det er herlig å være menneske, en fønvind stryker ditt kinn, og en underlig letthet får leve, og du undres over, hvorfor det ikke kan være slik hele tiden, denne deilige ytre kammuflasjen mot smerten, der du gir faen i om andre er tjukk eller tynn, om de er svarte eller hvite, der alle er like mye verd, bare du får kjenne lettheten i ditt hjerte, og det er ingenting annet enn rus, som kan gi deg denne følelsen, i form av `whatever`, bare litt til, ingen må vekke deg opp, du kan til og med innrømme at dine fiender kan være greie, kloke, bare uvitende, ulærte, så lenge du får kjenne rusen i årene, i hjernen,i livet, i dansen!
Nå driv sorgene bort med vin, ingen danser edru.

Kill Your Darlings!

Rara avis - Så møter du et menneske som ser igjennom deg, avslører mye av ditt eget tenkte, selv om du elsker det inderlig, så trigger det alt av gamle mønstre, gir deg en kort liten pause mitt i livet ditt, får tiden til å stoppe opp, sier at du betyr noe, at du er stor, at du er elskelig og du rister på hodet, for hvem kan mene at de er genial, en ting er å tenke det, men å agere det er for mye, midt opp i det hele så er kjærligheten for stor, du vil bestemme selv, dens styrke, for den som elsker sterkest er alltid den svakeste, så du holder tilbake, det du mener at verden mangler, for å se om noen andre dukker opp og gjør det som må gjøres. Sjelden fugl (Et merkelig menneske)


Kill Your Darlings!

Post coitum homo tristis est - Hun kysset din hals, sprengte en grense, gravde tungen inn i deg og over alt, naken, åpent, villt og varmt, hun ønsket seg at du skulle ha det godt, mens du ønsket, helt konkret, det andre menneske, sånn på lån og ikke for lenge, hun kan leve uten deg, men vil det helst ikke, du vil leve uten, du vil vente med å elske, du vil finne den rette, fremfor å være den rette, du søker et bevis for deg selv, ikke bare et uttrykk, ikke bare en i rekken, du søker deg selv, og puster tungt etter elskov, du tvilholder, men vet at det handler om deg selv, men du venter litt til, og vet at det skjer ikke, før du slipper taket.
Etter samleiet føler mennesket lede.



Kill Your Darlings!

Fugit irreparable tempus - Alle forsvarsmekanismer slår til, for å beskytte deg selv i mot å bli såret, du elsker i håp om gjensidighet, men vet at du kaster bort tiden, analyserer ord for ord og alt som blir sagt, det er slik du bruker tiden, din historie er alle sin, angsten du følte, føler vi alle, i mens livet går sin gang, frykten ligger mellom deg og det du vil, vi gjør smarte trekk i hverandres spill, du er mitt speilbilde, jeg ser din frykt, kan ikke gi deg noe du ikke tillater og alt dette er så overplanlagt, i stedet for å ta det så det kommer, alt er som vanlig. Den uerstattelige tiden.

Time Kills Your Darlings!

God Kveld,

Betty

Rytmical Tasks

-------------- Betty, fornøyd med meg selv, virkelig kastet meg ut på dypt vann denne helgen, står sterkere enn noen sinne. -------------------



---------- Nusrat Faten Ali Khan, nytt navn for meg, ganske fri i det som gjøres. -------------

I dag har jeg improvisert masse med disharmoniske toner, og det er deilig å være en plass det er lov, og i tillegg synes de det lyder kult. Måtte også starte med andre toner og hente meg inn og synge på taktene jeg plutselig fikk beskjed om. Rocker ved "the support". Stemme er og blir et "vulnerable" instrument.

I dag lærte jeg også hvorfor det i headsettet i studio ikke høres så veldig forskjellig ut når jeg synger i metal eller uten metall. Neutral eller Curbing, Overdrive og Edge. Sannsynligvis fordi det står kompressor på. Kan være nyttig å få den av, for å høre eget spenn. Vet overhode ikke om dette er interessant for dere, men for meg i dag, er det selve livet.

Cause I`m here to remind you,

Betty

Stay In The Story

-------- I går opplevde jeg er rå konsert. Sanglærerne på COMPLETE VOCAL INSTITUTE i København, hadde konsert. Cathrine Sadolin, grunnleggeren til venstre på bildet. ---------------



------------ TNT, superkonsert forrige helg. ------------------

Det skjer da litt. Ihvertfall i dag. Fra helt blokkering på sangen til total forløsning, og da blir jeg mega lykkelig. Det er egentlig så forbanna lett, det er bare det at vi gjør det vanskelig. Muskelminnet har lært seg mye feil og det må relæres. Jeg er i Køben og "showing my ass bare" igjen.

Det er fint å ha hodet litt for seg selv. Tenke ferdig noen tanker. Treffe nye mennesker. Nye møter skaper nye versjoner av deg selv. Har skrevet 3 nye sanger og jeg har lyst til å synge hele tiden, høyt!

Keep Path,

Betty

SOUL WORK

------------- Øvelse i går. Egil mente at sax`en hans ikke hadde vært avbildet på bloggen. Det har den vært, men jeg hadde ikke hjerte til å si det. Sånn. Nå da Egil! Veldig sexy! ---------------

Når du vokner om morgenen og kjenner at du er fremme. Da er du i nuet. HVis 5 sekunder fremover er fremme for deg, da er du faen meg i nuet. Dette "veien blir til mens du går" greiene er jo bare tull. Vi må være i nuet.

Så mange folk lever i fortid, eller alt de skal gjøre i fremtid. Det er gode greier å ha planer for fremtid, men det du gjør nu, må være noe som bringer deg dit, ellers er det ikke integrert i deg.

Jeg har tenkt "fremme" og 5 sekunder fremover i et døgn. Det hjelper faktisk på å være ansvarlig for min egen tid og det jeg fyller den med. Kjernen her er KLARHET. Hvor mye klarere kan vi bli for hver dag?

Vi avdekker oss selv hele veien. Spennende dette!

Helsing fra Betty

Tøre Å Lykkes i Eget Liv del 20

Jeg spurte deg hvorfor du hjelper så mange rundt deg, og du svarte at det gjør jo du og. Vi vil jo at folk skal løftes og ha det bra. Saken er bare at vi skal ikke gå ned to trappetrinn hele tiden, men de kan få hjelp til å løfte seg selv.

Jeg vil være en entusiastisk og tydelig Betty. Det er slutt på hakk i platen, jeg er ferdig tømt på gammel historie, og jeg slutter å gi der jeg ikke får. Jeg har prøvd å hjelpe alt for mange på min vei, som ikke vil hjelpe seg selv, men de vil ha meg der, som en støtte for at de skal kunne opprettholde et sytemønster, som ikke er å være ansvarlig for seg selv. Nå er jeg rede til å gi til de som gir. Og det endrer noe for meg. Det frigjør energi til å se de som gir og det gir meg større fornøydhet og suksees. Vi har bare et kort liv og en viss mengde energi og skal vi bruke det opp på folk som ikke vil ta tak selv?

Jeg har sluttet å stå utenfor stengte stasjoner og prøve å få noe av de som ikke har eller vil gi av seg selv.

Jeg er møkka lei av voksne damer og menn, som det er synd på fordi de har opplevd ditt eller datt, som tviholder på retten til å være offer, som gjør seg selv syke pga dette. Som sitter fast i sånn pain body: “Jeg er ikke noe verd. Jeg funker ikke” bla bla bla. Summen av slike tanker holder folk fast i en trist stemning og de repeterer og repeterer, som en slags øvelse, for de de er vant med det. Kraften i dette forer systemet. Det er emosjonell tenking, som gjør folk deprimerte. Rett og slett en falsk følelse utløst av irrasjonelle tanker, i møte med kroppen skaper det en spenning. Det er ikke sannheter. Det er ikke rasjonelt. Det er bare tull. Det finnes måter å komme seg ut av dette, som krever hardt arbeid, en slags psykologisk tredemølle, men folk må ville på ORTLI rydde opp i seg selv. Det er ikke noe du eller jeg kan ordne opp for dem.

Andres handlinger blir tolket som noe gale med dem. Egentlig er dette en stormannsgal måte å se verden på. “Det de andre gjør, sier noe om meg” - da er de i gang med painbody verden igjen.

Folk som sitter fast i følelser aktiverer det som har frøset fast, når de møter på et eller annet i hverdagen. Det er som regel en dårlig sammenheng mellom det som faktisk skjer og det gamle. Men de går hen og blir spist opp av det gamle likvel, fordi de ikke har arbeidet med seg selv på tredemøllen. Så kan de ha det bra en stund, men så begynner de å hive køl på det gamle, så er de i gang igjen.

Jeg har latt meg lure av dette så mye, syntes synd på, lyttet, snakket, men først nå i seinere tid, har jeg forstått at jeg ikke har forstått det vesentligste. De vil sitte fast i det. De vil ha det slik. Det er det som holder de oppe, i redsel for å slippe taket og lykkes. Et eller annet inni hode deres sier at de ikke kan, fordi det truer noe kjent, noe de har lang trening i, en primitiv kraft, the pain body.

Å endre på dette, er omtrent som å skifte ganglag eller begynne å spille gitar venstrehendt. Det krever noe.

Det går alltid et tog! i livet, og når du hopper på et, så er du hos deg selv, i deg selv, med deg selv. De fleste står igjen på stasjonen.

Så det beste du kan gjøre for en venn, som sitter fast, er å sette han/henne i en rullestol, kjøre ut i skogen og tippe de av der. Reis deg selv! Selvsagt skal vi gi rom for at andre skal kunne falle på plass, men et sted går grensen for deg. Folk som er opptatt av sine ytterligheter i livet i det uendelige, gir ikke mye av seg selv. De suger. Bruk ikke livet ditt opp på folk som jamrer over gamle dager og all urett som er blitt dem gjort. Vi er voksne og har ansvar for oss selv, uansett hva som har skjedd på veien. Og gjør vi jobben, så kommer vi styrket ut av det. Altså motbakkene vi tar, gir oss ny kraft til livet. Og vi kan nå nye høyder, som ikke andre når.

Grunnen til at vi store sterke mennesker blir værende i relasjoner som ikke er bra for oss, er HÅPET på at det kan endre seg og at vi får dårlig samvittighet hvis vi gir beskjed, om at de skal reise seg. Vi får fort høre at: “Det er da så lett for deg”, eller “du er sterk, det er ikke jeg”. De har bygget seg brilliant believable explanations for å ha retten til å være forutrettet og holde seg selv nede. Styrke bygges av å bite livet i låret, det kommer ikke av seg selv. Vi er alle født med samme muligheter.

Jeg har etterhvert funnet tryggheten og intimiteten med meg selv. Jo mere jeg står i meg selv, jo mere krever det at andre rundt meg gjør det også. Derfor kan jeg virke slitsom, tror jeg, for folk som vil sitte fast i seg selv.

Vi har alle en ytre “pakke” og en “indre” pakke, og dette bør jo være i balanse. Egenansvaret er friheten vår. Ingen kan svikte meg hvis jeg ikke tillater det. Det er ikke sånn at folk svikter de, de svikter seg selv og sin egen reise.

Det vi tenker på mesteparten av tiden er det livet du får.

Vi mister ikke det vi gir fra oss, vi opplever og erfarer bare at vi har det. For vi skal være rause, men vi kan også være rause med oss selv og gi der vi får. Leve vår egen hensikt og mate de som vil gi av seg selv.

Hvor mye energi gir vi til det vi virkelig vil ha, til drømmene, til våre egne liv? Et spørsmål det kan være lurt å stille seg.
Vi avdekker oss selv hele tiden og på veien videre. Dette er veldig spennende, men krever også at vi er ærlige med oss selv.

Det finnes folk som kan gi deg et smil, ENDELIG og så tror de at de bare har 99 igjen. Hege Tvedt lærte meg å se det. De sparer på alt av det gode, til og med overfor seg selv.

Så hvis det er noe som ikke svinger i din relasjon, så skaper det bare barrierer og bindinger å ikke sette lys på det. Vi må ha tillitt til ærligheten. At den skaper noe bra. Da gir du også den andre en mulighet til å oppdage seg og sin reise. Vi må tøre å leve ut vår egen uniqhet.

Dett var dett fra meg i dag,

Betty

I Dag Var Det Kaldt Ja

---------------- Svømmer kjappt inn til land igjen, fredag 06.Februar 2009



----------------- Sjæfen og jeg i fredagsvant positur. Det blåste på land og da blir det alltid kaldere opplevelse. ---------------------------


God helg folx,

Betty

Klarhet for Punkeren i Meg

Jeg jobbet i plateboden i Marken da jeg var 14 år i 1977, og det hele kom ramlende inn i boden min. Punken kom akkurat i tide og var hele redningen min, det beste som har skjedd meg. I utgangspunktet følte jeg meg den gangen grunnleggende ensom, og musikken svarte på alt inni meg, som jeg ikke greide å uttrykke. Jeg dro som 15 åring til London og gikk på alle konsertene jeg maktet å få med meg.

The Aller Værste har jeg omtalt som pappaene mine, den gangen, fordi de var 10 år eldre og det utgjør endel i den alderen. Men jeg tror ikke de var videre interessert i å ha en papparolle til en punkedronning fra Bergen. Vi var alle veldig selvsentrerte, men nok om det. Vi hang rundt på de samme konsertene som dem. Plutselig var det veldig mange fra venstresiden som kuppet hele punkgreia, lagde møter vi ikke ble invitert på og konserter vi ikke fikk tilbud om å spille på. F.eks. RAR. Jeg kom i kjempekrangel med de aller fleste, særlig Halldis. Og opplevde vel at jeg ikke fikk til å uttrykke det jeg formidler nå. Jeg husker at vi slapp ikke inn på festene en gang. Men noen (PK`erne) smykket seg i punkens navn likevel.

Når vi snakker om respekt, så ser jeg ikke helt klart for meg hva som menes, for det er faen ikke mange som har kommet på konsertene våre eller gitt tilbakemelding på det vi lagde.

Jeg var med i bandet Brenn Hexen først, hvor blant annet Kim (som var sammen med Sverre den gangen) spilte.
Gikk kjapt over til Norske Budeier, hvor jeg spilte trommer. Ote og jeg var låtskriverne her og Ingenting For Norge – samleplaten vi stod i spissen for skal reutgives i 2009 av noen punks i Bergen (Snack Om Tapes).

For meg var punken autentisk og opprørsk. Fy faen så vi holdt på med fanziner, Luppe Klubben og skapte våre egne greier. Det var NUET som gjaldt over alt. Punken var ikke noe isme, men et genuint sosialt opprør, som ikke var ideologisk forankret.

Da jeg var 19 år satt jeg inne for ran, slapp ut fordi jeg innrømmet å ha gjort det, og ble satt i soningskø. Dette ble noen mørke år med mye rusing og jeg mistet meg selv og troen på felleskapet. De fleste punksene jeg kjente, ruste seg mye og vi smuldret liksom opp. For her er nemlig hele mitt poeng. Hvorfor tok ikke noen tak i meg, og filleristet meg. Hvorfor ble punkerne så inni helvete satt til side (hvorfor lot vi oss sette til side?) I Bergen var vi ikke mange punkere og vi resignerte og ble tilslutt litt latterliggjort. Slik opplever ihvertfall jeg det.

SV`ere, m-l`ere, Auf`ere og andre folk på venstre sida, som hadde trykka punken til sitt bryst, var ikke interessert i annet enn det som var nyttig for dem med punken. Det medmenneskelige aspektet ble borte. Det var albuer og være i støtet som gjaldt, med eller uten de store plateselskapene.

Jeg kom meg til Trondheim takket være Wannskrækk og kom meg på avrusing takket være Prepple. Der fikk jeg passet påskrevet at jeg var ikke orntli rusmisbruker, for jeg hadde ikke brukt sprøyter. En annen historie, men gir samme følelsen av å bli stemplet av de man trodde man satt i samme båt med.

Fuck The System,
Betty

JA TIL EU

EU bidrar til å redusere nasjonalstatens makt og det er bra for anarkiet og individet.

Spør du de på Shetland, så er det lettere å forholde seg til Brussel, enn London. Ikke fordi de er så jævla for EU, men det fungerer bedre.

Altså vi slipper den nasjonale kampen om posisjon, når vi forholder oss til Europa og vi kan dele på godene våre. Med alle de oljepengene vi har, synes jeg det er flaut at vi ikke er med.

Det er ikke uten grunn at trønderne i vikingtiden foretrakk en dansk konge fremfor en norsk :-)

Det merkelige er at nede i Europa er det de konservative som er skeptiske til EU og de radikale er for. I Norge er det mye omvendt. Tradisjonelt har anarkistene, sosialister og kommunister vært internasjonalister og mot nasjonalstaten. Så det er helt i tråd med anarkistene og sosialistene på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet å foretrekke EU fremfor nasjonale stater. Nasjonalister på venstresiden, som er mot EU, så vi først på 70 tallet, et moderne fenomen.

Det er ikke flere ansatte i EU byråkratiet, enn det er i Oslo Kommune!

EU er ikke perfekt, men det er bedre.

Jeg gjentar meg selv: Som anarkist, står jeg på trygg grunn når jeg sier at EU er bedre enn nasjonalstaten.

TEKRØ I STØTET

--------------- Kåret til en av verdens største kultgitarister -------------------




------------- Adressa, lørdag 31.01.01 ----------------------

Vel, når jeg ikke har blogget, har jeg blant annet jobbet med Tekrø, som for meg først og fremst er et fantastisk menneske. Han har en utrolig evne til å løfte andre mennesker opp, og få oss til å føle oss gode. I mitt 45 årige liv, så har jeg ikke møtt noen som har tatt låtene mine så til sitt hjerte, arrangert og produsert en hel lp med meg. Det er en underlig sak å arbeide med vår tids Edvard Grieg, fordi det blir så synlig hva en sjøl kan og ikke kan. Men her var det bare respekt og litt nyttig kjeft, som skjerpet alle sanser.

Tekrø er i gang hele tiden, med nye prosjekter, ta en titt på hjemmesiden hans

Ha en fin søndag dere,

Betty

Bare undrer...

Bare undrer på at ikke antall klikk eller lesere går ned, når jeg ikke skriver jevenlig. Jeg hadde egentlig forventet det, men det ligger i snitt på 100 per dag hele veien. Er folk innom for å sjekke om det skrives noe, av gammel vane, eller er det nye? Jeg gleder meg til å vise dere websiden som det arbeides med og jeg har gjort et godt stykke arbeid med søknader og diverse. Skikkelig fornøyd med innsatsen. Skal til byen og kjøpe meg laaaaange øyevipper som belønning for det :-)

God torsdag,

Betty

ISTAPPEN

------------ Marte (fotograf), link hos meg, utfordret meg på å finne folder nr 6 og bilde nr. 6 i mine bilder og skrive om det. Det ble faktisk et bilde fra skituren i dag. Snedig nok. Isekaldt, og knallhardt føre, tryna an så det holdt. Marte, sorry, men jeg sender ikke beskjeden videre. Prinsipprytter blitt, i kjedegreier. -------------------


Har vært på trivelig øvelse med Harald og Thomas. Vi er noen ganger genial sammen :-)

God kveld,

Betty

Vibration and Attraction

Jeg har alltid lurt på hvorfor og hvordan vi tiltrekker oss de menneskene som vi omgir oss med, og om det er tilfeldig eller satt i et system, ut i fra hvordan vi har det med oss selv. Jeg snakker ikke om de som vi treffer tilfeldig og blir hengende å prate med, fordi vi er høflige, men de som tiltrekker oss, som gjør at vi vil være kreative. Folk som bringer oss videre. Noen kaller det kjemi.

Vi er energi, og denne energien vibrerer, svinger, vingler og beveger seg frem og tilbake. Bare med å holde hånden ut i luften, stille, er det likevel en vibrering av hvor mange meter per sekund? Gradene av vibrasjon kalles frekvenser og jo høyere frekvens jo mere potent er kraften. Tanker er den høyeste frekvensen vi har.

"The mind in itself and in its own place can make a hell out of heaven or a heaven out of hell" (John Milton).

Så hvem vi tiltrekker oss, må jo være ut i fra de vibrasjonene eller tankene vi har, hvordan vi ser på oss selv. Hvis vi er negative til alt mulig, så vil vi ergo ha det bedre med andre som er negative, fordi de bekrefter oss og tankesettet. Hvis vi er positive, vil vi automatisk ha det bedre med de som er i en positiv vibrasjon. Vi tiltrekker oss via vibrasjoner de til oss. Positive folk snur seg til solen og ser det gode til og med i det dårlige.

Negative folk kan trekke ned alt i livet. Selv det som er bra er det noe dårlig med for dem. De forventer at livet skal være dårlig og de får det de søker. Igjennom den negative vibrasjonen de holder seg selv i, tiltrekker de seg andre negative personligheter (misery loves company).

For meg betyr dette at vi kan skape vårt eget helvete, eller vår egen himmel, avhengig av tankens kraft. Siden vi har fri vilje, kan vi velge hvordan vi vil se på ting, tenke, vibrere. Tanker kan trenes. Ta en tur på den psykologiske tredemøllen og gjør det! Vi blir det vi tenker og søker.

Dette er ikke noe nytt under solen, bare viktig å bli påminnet av og til.

For står vi fast og ikke får resultater, så er det veldig greit å bli oppmerksom på tanken og at alt vibrerer på frekvenser etter tankens kraft. Skal en realisere sine egne drømmer, må en være "conected" til gode vibrasjoner. Enkelt, - men irriterende lærdom fordi det krever at en må inn i kjernen på en selv. Den indre reisen, er påkrevet.

Jeg tør å si at alle mennesker som har fått til noe i livet, har måttet arbeide med dette, bevisst eller ubevisst. Noen er jo bare født positive og uten fordommer, de gjør det bare rett på sin vei. Men de aller fleste av oss har arvet et tankesett, som ikke fungerer for oss, som voksne, og som er greit å bli kvitt for å komme videre.

Med en gang vi har valgt en tanke, påvirker hjernen cellene og de vibrerer og sender ut elektroniske bølger. Hvis du holder ditt mål høyt, vil du vibrere i harmoni og på det psykologiske planet vil du tiltrekke deg de menneskene som du trenger for å oppnå målet ditt, fordi dette er loven.

Når vi skjønner dette, forstår vi at alle mennesker er make, har samme muligheter, vi bare ser ut som om vi er forskjellige. Automatisk liker vi folk som får oss til å føle oss bra, og de føler seg bra med deg, fordi du har gode vibrasjoner. God energi.

Alt du søker, søker deg i retur. Så alt du ønsker deg, er allerede ditt. Så du trenger ikke hige etter noe, det kommer din vei, så lenge vi godtar og forstår denne prosessen. Hvis det dukker opp noe du ikke vil ha, så vit at du egentlig har bestilt det. Så kom deg i harmoni med det du ønsker deg!

Søndagens kloke ord fra Moholts Perle,

Betty

HARDLINE

----------------- Var på konsert i går. Hardline. Tøft. De gamle er fortsatt eldst. Skjønner ikke hvorfor Børge må være så mye klovn, han har jo IT-FAKTOREN og han synger som en kule. Dette var moro for en gammel dame. ------------



----------------------- Kommer aldri til å glemme den versjonen av Ace of Spades. Med Odd (trommisen på vokal) og Jomar på bass. -------------



---------------- Artig å treffe igjen Svein. Det var virkelig bra spelling. ------------




Jeg liker absolutt ikke kjedebrev, uansett sak. Sender de aldri videre. Ikke denne en gang. Men denne kan brukes av deg som er på randen til å slutte med det også :-)

Forresten, er du lei av å jobbe - prøv med et møte.

God helg,

Betty

Helt Ubloggelig ! ! !

---------- Mine absolutte favoritt stesønner. --------------------



------------- Tar alltid litt tid å finne tonen. Besøk fra Brazil er ikke hverdagslig.--------------



-------------------- Alt for det beste bildet. -----------------



------------ Har vi energien, eller har vi roen? --------------------



------------- ROCKES IGJEN. I love you so much my sons. ----------------



---------- BP stakk innom. Fantastisk menneske. -------------



------------- Bård Petter ordnet trommene til minstemann. Nå lyder de bedre. -----------------



---------------- Relaxing instead of blogggggggging. ---------



---------- Sylvi snuppa i hard dialog med meg. ---------------



------------ Hard Working People, Ronni Le Tekrø, Betty, Pålen Grenne og Vegard Strand. ------ ---------------------



------------ Be like one - act like one ! -----------



----------- Betty på jobb. ----------------



---------- Giving it all. ----------------



------------ Heldig for meg at Gunnar og Odd Halvor var der. Peder Morseth RULER. -----------


God kveld,

Betty