Mount Everest

I dag har jeg kjent fjellluften i bare byen. Dvs Per Kristian og jeg har fått kontakt med en energi- og kroppsterapeut, som har forløst noe innestengt energi i oss. Åpnet opp noen sluser rett og slett. Så i dag føler jeg med så rik og heldig, fordi jeg kjenner den luften som jeg gjør på topper over 1000 meter. I dag var jeg over 2000 meter og muligens over 3000 meter, men jeg vet ikke hvordan det kjennes ut, for jeg har aldri vært høyere enn Galdhøpiggen, rent fysisk.

Kreften har vært et Mount Everest løp og snart er jeg på toppen. Jeg har absolutt ikke samme funksjonsnivå som før, men hvem har det når de har gått så langt og så hardt og så høyt? I dag lærte jeg et nytt godt bilde av energimannen. En babyelefant får kjetting rundt beinet, når de blir store byttes kjettingen ut med tau og gir samme effekt. Slik er vi mennesker også. Vi river oss ikke løs fra bindingene fra fortiden. Vi står fast, ennå det bare er et tau vi kan ryke, som om det gamle, selv om det ikke fungerer, er tryggheten vår. Det er skummelt å fri seg fra gamle mønstre, men det er nesten skuffende hvor lite skummelt det var å få det frigjort, når det er gjort. Og det er herlig å fri kroppen og kjenne at en lever ens eget liv. Jeg er glad jeg har oppdaget dette.

Jeg er enda mindre redd i dag.

I dag har jeg vært hos Marianne og det var fint. Ingri døde i går. Marianne er nært livet sitt og hun har perspektivet inne, er trygg på seg selv. Min dypeste medfølelse i sorgen, Marianne. I bloggen din kan vi lese hvor glad du var i henne. Det ble et sjokk at hun gikk bort så brått. Livet er her og nå, og vi utsetter ikke å leve livet til seinere.

God natt,

Betty