----------- Her hopper gutten som ble født i uke 26, lå 3 ganger på respirator første leveåret, som han tilbrakte på sykehuset. Sondematet i 5 år og brukte ekstra oksygen i 3 av de. Han hadde klippekort på akutten i mange år. Han hopper og hopper og hopper og hopper og... jeg blir så glad og stolt over at vi har gjort en kjempejobb. Da vi møtte legen som tok han av respirator siste gangen, sa han bare: "Det hadde jeg aldri trodd". ------------------
Dagen i går med Stein, Ces. og Stein og guttene var perfekt!
God uke,
Betty
5 kommentarer:
... tøff start på livet og tøft for alle i familien .. det er under sånne omstendigheter man begynner å se hva som er viktig eller ikke i livet ..
Sånne "historier" gjør livet mye mer verdt å leve.
Man blir mye mer takknemlig og ikke minst STOLT over å takle motgang og over å ha "laget" en så tøff unge .. :o)
Ha en fortsatt fin kveld - klem!!
Huff, jeg glemte utfordringen din og kunne jo bare ha tatt den med her, en stor ting som gjorde meg glad i dag.
Jaja, god kveld til deg også.
Ikke det minste rart at du er stolt!Det har du all grunn til!Det er helt utrolig hva mirakler...og beinhard livsvilje kan få til!
Klem
Så bra! :-)
Synes forresten at den svømmehallen så skikkelig herlig ut. Fantastisk utsikt.
runa: jeg har skrevet en bok om han som ligger på landets sykehusbibliotek :) Han var verdens minste kjempe. Ingen som har sondematet så lenge som han, med hans lungediagnose. Han hadde rett og slett ikke pust til å både spise og svelge.
Fast City: Den er åpen og lys, men en utrolig jævli lyd der inne. Holder liksom bare i en time. Noen folk ligger og slapper av på solstoler der. Jeg har ikke sjanse i havet til å slappe av der. Men verdt et besøk, helt klart
Legg inn en kommentar