----------- Her hopper gutten som ble født i uke 26, lå 3 ganger på respirator første leveåret, som han tilbrakte på sykehuset. Sondematet i 5 år og brukte ekstra oksygen i 3 av de. Han hadde klippekort på akutten i mange år. Han hopper og hopper og hopper og hopper og... jeg blir så glad og stolt over at vi har gjort en kjempejobb. Da vi møtte legen som tok han av respirator siste gangen, sa han bare: "Det hadde jeg aldri trodd". ------------------
Dagen i går med Stein, Ces. og verdensbeste bror, Mats og guttene var perfekt!
God uke,
Betty
5 kommentarer:
Husker godt første gang jeg fikk "se" den lille fugleungen som lå på pappas bryst. Det var julaften og jeg kunne ikke komme helt inn i studen. Den lille var hjemme på permisjon, men jeg kunne se den lille byltan som var den minste bylten jeg hadde sett noen gang!
Det har blitt en flott gutt! :D En svært oppegående og intelligent gutt. Kreativ og snart voksen. Du kan godt være stolt.
Det der tør ikke æ
Aldri i livet
Kanskje et hopp fra tremeter`n- det e max
Lillycraft: Den julaften var skrekkens julaften. Han tålte ingenting før han ble syk, og vi måtte passe på at folk som kunne kanskje være forkjølet ikke smittet han. Vi fikk ikke lov til å være sammen med han på sykehuset en gang, når vi hadde antydning til hoste. Vi ble sendt hjem på permisjon i fire timer den julaften. Det skulle vi aldri gjort. Den andre oksygenkolben var tom, han datt i "metning", ble blå og vi kjørte i den lille Fiaten i all hast til sykehuset. Han ble dødssyk etterpå, som endte i ny runde på respirator. Jeg kunne skrevet bok om den turen, hvor vi måtte stoppe bilen, jeg trodde han døde der og da. Nei, hu.... det skal jeg ikke, altså. Det er forbi. Han lever!
Takk for vakre ord om John Arvid.
Anja: Jeg er ram på høyder, men kjenner at det må vedlikeholdes. Et hopp som derre gir et bra sug, og sug må man tåle, hvis ikke blir det bare plagsomt. Bedre å la det være da. 3 eren gir et lite kikk den også.
Ser at jeg har lagt ut posten 2 ganger og fått kommentarer i begge, så de får stå begge to. Torilpia sin er i andren :)
Dette var sterk lesning, jeg ante ikke at du/dere hadde vært gjennom noe slikt. Så godt å se det går bra, og at gutten er stor og sterk! :) klem!
Frikke: Tusen takk! Det bor en stor jobb bak alle gode resultat :)
Legg inn en kommentar