TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 21

Hvis du er kvinne og leser denne bloggen, så har du sannsynligvis kommet lenger enn mora di, i ha styringen på eget liv. Er du mann, så har du sikkert fridd deg fra klamme krav om å bli det de ønsket for deg i livet ditt, som overhode ikke stemte med din “inner beat”.

Sjøl har jeg arbeidet en kvinnealder med å bli fri, og mest av alt alle disse kravene fra feminister som er sur på alt og alle, uten noe mening i (opptatt av skyldfordeling og skam). Nok om det for denne gang.

8.Mars komiteen i Oslo hadde i år invitert alle relevante organisasjoner og ikke fått noe mye svar. De ble konfrontrert med at de kanskje burde gjøre noe annet enn å sende ut innbydelser per brev. Mange av de pakistanske kvinnene (f.eks) i Norge leser ikke norsk og kanskje de ikke føler seg undertrykt (at det er noe vi tror) eller at det kreves noe annet enn nok et ark til resirkulering.

Jeg tror, skal du drive noe ordentlig kvinnesak i dag, må du støtte oppunder kvinner på en nær og varm måte og der urett skjer og på alle dager. Hver dag er menneskets dag. Holder ikke med propaganda i postkassen, fra sinte kontorhøner, som igjen vil utøve makt slik mange menn gjorde på gamle måten.

Tenk om mannen laget en mannedag, da tror jeg mange feminister hadde gått avskaftet, gitt. En annen sak. Enhver kvinne kan ha en dildo og det er bare kult, men om en mann skaffer seg “et hull” å pule i, er det motbydelig og blablabla.

Enhver mann har hatt en mor, atleast blitt født av en (even Hitler had a mother). Og hvis vi ser stort på det, handler hele greien om det å være menneske, med våre forskjelligheter. Ikke rop til meg en gang til, hvor dårlig vi kvinner blir behandlet. Se heller på egen intensitet i dårligheten du bærer, og spør deg selv, hva er det med meg som.....

Det er ikke et poeng å bli “ballbusters”, hardne til og stenge av. Det er ikke et poeng å bli noe annet enn det man er, i mitt tilfelle KVINNE, som hele tiden må korrigere og justere meg selv, så jeg står i balanse og i senter av meg selv.

Det jeg lærte som barn, er ikke så relevant som voksen, nye ferdigheter innøves og å få til å ha spirit, inntekt og et godt liv er mere fremover. Tenk å kunne glemme at en engang var født, fordi en ser fremover og ikke suger oss fast i det som ligger bak. Utfordringen ligger i å være ærlig og følge hjerte sitt og da bunner alt i en selv. Utfordringen ligger ikke i at andre er idioter, men hva du selv gjør for å forbedre ditt eget forhold til de du velger å ha rundt deg, og forhåpentligvis kjenner du ingen idioter, for hvorfor skulle du det.

Foreslår at du hver dag setter av en time til det du virkelig drømmer om, det gjør underverker på fornøydhet og det å ha kontakt med eget senter. Da trenger du i mindre grad at andre er drittsekker, selv om veldig mange er, så er det ikke det du har din fokus på. Jo mindre du forer det dårlige, jo mere utsultet blir det.

Og trenger du å bryte ut av noe, så er det bedre å leve med et såret hjerte, enn et lukket hjerte.

Som kvinne føler jeg meg tiltrukket av at menn har sin maskuline kraft og ikke er tilpasset et system, laget av sinte og misfornøyde rødstrømper, som skal endre andre. Vi er alle energi og satt i et system, som må komme i balanse. Jeg tror ikke det nytter å “disse” mere, men snarere akseptere eget potensiale, se egen kraft i forhold til alle livsområder, jobb, sex, fritid blabla.

Det skjer ikke noe, om du drømmer om å endre andre, men snarere tar tak i egen endring, hvis du ønsker å gå videre og ha det kvalitativt bra.

Ydmykhet som menneske, se på eget bidrag er kanskje den største gaven vi kan gi av oss selv, til oss selv og derefter andre.

Bettylove