mandag 2. oktober 2006

Blogging for spesielt interesserte!

Så en Alf Ivar,en saklig blogg om blogging og takk for det. Blogging skal ha noe mer med seg enn den vante media galuppen. Det skal være rom for forskjelligheter, men også i bloggverden blir temaene traktert etter hva som gir mest lesere.

For eksempel skrev jeg noen ord i forbindelse med Tone sine puppebilder og det hagler inn søk på min side. Det er ikke reele lesere, de forsvinner fort, men det gir seg ikke. Og nå har jeg gjort det igjen, nevnt puppene og da fortsetter det. Hvis du skriver promp,bæsj og tiss, så smeller søk inn på dette også. Hva er det folk egentlig driver med på fritiden? Finnes det ikke annet å holde på med?

Vedrørende annet å holde på med, så er det 4 sider om Kalenderpiken: Betty i KK denne uken, det kom ikke med på nettsidene deres, men jeg legger likevel en link av KK med. Jeg regner ikke med at det er så mange bloggere som kjøper ukeblad, men jeg nå sagt i fra, i hvert fall.

Det ble en bra reportasje om et gedigent prosjekt, som blir ferdig i oktober 2007. Jeg håper kalenderen bringer inn millioner med kroner til kreftforskningen. Kanskje ser jeg deg i en av byene vi skal turnere i, når det nye året banker på.

Det er mandag og det river i lekser, rydding og ro i rekkene. Jeg har bakt brød og hjelpt ungene med å ha fokus, så mange lekser kan fåes unna tidlig i uken.

Jeg har vært på NAV (trygdekontoret) og det var som forrige gang, en kjip opplevelse. Jeg hadde avtale om å komme ned dit, for å få en flybillett til Telemark sykehus, i forbindelse med rekonstruksjon av pupp.

Det blir min tur i kølappsystemet. Damen hilser ikke på meg en gang, hun presenterer ikke seg selv. Hun bare tar papiret jeg har i hånden. Jeg setter meg ned og kjenner at jeg blir lei meg med en gang. Jeg tok papiret fra sykehuset tilbake og sa: ”Jeg må bare gå, jeg blir så stresset av deg, at jeg vil ikke være her”. Men før det greide hun å lire av seg at det var ikke sikkert at jeg fikk dekt reisen, og mulig jeg måtte ta tog eller fly til Oslo, og reise videre fra der. Jeg fikk sagt, før jeg stivnet helt, at jeg har gjort et kjapt regnestykke i lag med en annen som jobber der, og det er billigere å sende meg på dagstur til og fra Torp, enn det er med en overnatting. Og hvis det er et omvendt proporsjonalt regnestykke, så betaler jeg mellomlegget sjøl. ”Vi driver ikke med sånt her”, var svaret.

Jeg kunne klikket. Jeg kjørte fort hjem og rakk Per Kristian før han kom hjem heldigvis. Og jeg ringte hun jeg hadde pratet med på NAV før. Hun gikk og ordnet opp med hun som jeg tror: ikke har lest etikk kapitlet sitt, eller hun ”som ikke liker jobben sin”, eller hva det nå enn er, og jeg fikk beskjed om at jeg kunne legge ut selv (intill 5000 kroner) og få pengene tilbake. Jeg måtte betale 800 kroner selv, siden jeg hadde valgt et annet sykehus, og det betaler jeg med glede.

Så sa hun: ”At de er bare mennesker de som jobber der”. Joda, og da bør de i alle fall ta et ”lære å presentere seg selv” kurs og huske på at de mottar lønn for å drive service. Det må folk i alle andre yrker. Det er dine og mine skattepenger de forvalter. De kan koste på seg en viss form for respekt for de menneskene som entrer dørene der.

De fleste mennesker vil gjerne gjøre det de kan, for å slippe å ende opp på NAV. Jeg var uheldig, jeg traff på feil person! Og jeg er ikke sterkere enn at jeg blir stresset og lei meg, for enn ”så lite”. De fleste som jobber der, er sikkert helt ålreite. Men hvorfor gir de meg denne følelsen av ”at du kommer ikke her og kommer her”.

Nå er det mandagskveld og guttene kommer fra svømming. Jeg skal tvinge meg ut etterpå, gå tur. Armen stikker, men jeg får ikke panikk lenger. Det er bare noe jeg må leve med.

Lev vel,

Betty

9 kommentarer:

Anonym sa...

Politet har dype personlighetstester i prosessen ang ansettelse. Yrkesmillitær blir man heller ikke ved å rekke opp hånda.. Men å få bli sosionom, og/men samtidig ha mangelfull
individforståelse;?
det er trist det.
Ingen "du och jag" -test der i gården..
Thomas

othilie sa...

Det var en fin artikkel i KK i dag. Jeg har ikke lest bloggen din men har et mentalt bilde ut fra de ordene som jeg har plukket opp når jeg har skumlest; pupper, kreft og litt sex:-) (ja, og knulling) og tenkte at det måtte jo være deg artiklen handlet om.

Betty Boom sa...

Thomas: treffende sagt.

Jeg har sjøl sett i min studietid, og i min yrkeserfaring hvor mange barnevernspedagoger som er helt uegnet til jobben. Og skolen stillte NULL, les 0 krav til egen bagasje og evne til å ha empati. Noen overtar problene, noen evner ikke å nære seg dem. Yrkesstolthet er også en fraværende sak.

Othilie: Takk. Hvordan fant du bloggen min da?

Betty

Anonym sa...

Tror mange sosionomer går inn i yrket fordi de vil hjelpe folk, men når de går ut i jobb så blir de indoktrinert i det at de skal spare penger...

Anonym sa...

Men av og til glipper de dype personlighetstestene, både i politiet og i militæret. Tydeligvis...

Problemet for sosionmomene er nok, som SS sier, at de står i et konstant krysspress, må jobbe med stadig snevrere rammer og under et evig stress om å spare penger (hjelpe minst mulig), samtidig som de skal hjelpe. Når suksess i helse- og sosialsektoren vurderes ensidig økonomisk, må det gå galt.

Også er det jo en del som aldri skulle valgt det yrket også, selvsagt. Som i de fleste yrker. Har et inntrykk at sosialarbeiderutdanningen i alle fall før tiltrakk seg en del mennesker med egne problemer?

Betty Boom sa...

Vedr. sosialarbeider yrket: Det betyr ikke at du ikke skal være høflig for det, der finnes ingen unnskydning. Når du går hen og utdanner deg den retning, er du klar over at sparekniven er en del av "pakka". Det handler om "møtet" med mennesker som er sårbare og i kriser. Det handler om respekt

Jeg har hatt mitt å jobbe med i livet, men kunne ikke gått hen å utdannet meg den retning om jeg ikke hadde et bevisst forhold til egne opplevelser. Det var alt for mange som utdannet seg til hjelpere, som bar på ubearbeidete historier. Det er ikke bra.

Betty

Anonym sa...

Vi må alle bli flinkere til å si fra når vi blir behandlet dårlig av "det offentlige". Jeg er glad du sa fra, håper denne personen fikk noe å tenke på og at hun behandler sin neste klient på en bedre måte (jeg kan jo håpe). Ha en fin kveld, Betty!

othilie sa...

Fordi du analyserte "hvordan knulle en kvinne" og jeg fulgte linken, men jeg hadde lagt merke til navnet ditt på bloggrevyen. Betty er for meg et eksotisk navn;-) Jeg syns i grunnen det var litt interessant hvordan du grep fatt i at hovedpersonen først ville si nei, ikke ville vise "hvordan". At du poengterte at et nei er et nei. Og så tenkte jeg at teksten var så kort at det var umulig å si noe om forholdet mellom de to og dermed vanskelig å si om det var en kar som ikke tok et nei for et nei eller om det var en god gutt som ville vite hvordan han skulle gjøre det best mulig... Jeg hengte meg opp at vi alle tolker ting ulikt og sånn kom jeg til deg, lenge etter at navnet ditt, Betty hadde festet seg! Sånn fant jeg deg!

Betty Boom sa...

Mona: Helt enig og fin kveld til deg og!

Othilie: HERLIG!

Og nå har jeg funnet deg!

Betty