Et kvarter av mitt liv!

Lurer du på hvor lang tid jeg bruker på bloggingen? Nå har jeg et kvarter før det begynner et program på tv som jeg vil se, så da fyrer jeg løs på tastene den stunden og det var det! Programmet er forresten American Idol, og JADA, JEG VET! Men jeg lar meg underholde!

Det går bedre og bedre dag for dag. 6 uker siden operasjonen i dag og nå begynner det å bli folk av meg, har fått ringt sånne tannlegetimebestillinger, du vet og fysioterapaut for opptrening av armen. Jeg har til og med invitert meg selv på et seminar på selve kvinnedagen, som handler om kvinner og økonomi. Kvinner har hatt lavere pensjonsopptjening og lever lengst. Så seminaret handler om å ha oversiktlig økonomi og generell sparing. Synes det er greit å ha litt peiling.

Og jeg må jo tro på at jeg kan leve like lenge som alle andre. Ihvertfall så vil jeg gjøre ting for meg sjøl som handler om å tøre å tro på at jeg kan leve like lenge. Jeg blir friskere av det. For alt sitter opp i hodet, til syvende og sist. Og det er der etterdønningene etter kreften må ryddes.

Jeg er en pågående mor på lekselesing for tiden. Eldsten fikk gjort unna all matematikken i dag, og litt til og vi koste oss faktisk med det. Jeg synes at de på barneskolen har mere lekser enn han på ungdomsskolen, men, men, vi står an av, som alle andre må gjøre.

I dag har jeg tenkt litt på hvorfor jeg skriver om kreften. Etter å ha fått meg 250 Myspace venner og mange av de tidligere kreftrammede, så finner jeg et felleskap i å sloss mot shiten og for livet. Det er ikke værre enn at andre skryter av 2000 meter topper de har besteget. Kampen min var et fjell jeg besteg og jeg vil fortelle hvordan. Det kan inspirere andre til å sloss og de som er friske til å ha fokus på puppene sine. Å sjekke puppene kan redde livet ditt!

Der fikk jeg sagt det igjen, ordet: pupp. Anja påstår at jeg ikke har en post uten å nevne ordet pupp. Men det er nå det jeg er opptatt av da.



Der er det et minutt igjen til kvarteret er gått.

Blogger ut.

God kveld,

Betty