Jeg er livredd for å legge på meg igjen. Nå passer klær og jeg har kjøpt noen nye klær og føler meg så fin. Jeg er faktisk en ganske så fornøyd 40 åring og synes at jeg er god på å ta livet som det er. Ukene som har gått har i grunnen bestått i å holde ut, så kroppen får gro skikkelig. Det var ikke noe små operasjon jeg gjorde heller. Har fått ny dato til neste operasjon 15. Juni, da får jeg brystvorte og heist opp den andre. Det blir flott.
Psykriateren min kom hjem fra en 3 måneders ferie og jeg fikk time tvert. 3 utrolige nyttige kvarter. Han synes godt om min modningsprosess og ser at jeg betrakter verden for tiden. Jeg har vært sjuk og har ikke hatt mulighet til noe annet, enn å betrakte, men det kommer mye bra ut av det. Å stå i ensomhets følelsen mente han var en viktig modning for meg og ikke fly rundt å ta "gammelt ansvar" for gud og en hver mann. Har lurt på hva som er friske folk sine grunner til å ikke ta ansvar for å ha relasjon, men det mente han var andre sitt. Så lenge jeg ivaretok mitt behov. Og mitt behov er å komme meg igjennom denne "holde ut" fasen. Jeg har ikke krefter til stort mere. Gikk en times tur i dag, gikk meg fast og Bernt hentet meg. Det er sannheten og begrensningene jeg må stå i.
Men jeg føler meg fin. To pupper gjorde mye med meg som kvinne. Fokusen er å tørre å være den kvinnen jeg er. 43 år, verken mer eller mindre. Jeg ønsker meg ikke noe mere, enn å få være frisk og være flott. Jeg ønsker meg å bære den alderen jeg har og de neste årene jeg får. Tenker noen ganger når jeg skal sove, tenk om kreften kommer tilbake. Men jeg prøver å snu det til at jeg er her i dag og i dag er jeg kreftfri. Kreft kan gjøre slutt på livet så vanvittig fort. Slik som med min svigerfar, det gikk rasende fort nedover, og plutselig så var han borte. Har tenkt å ikke dø av kreft. Jeg har mye jeg vil gjøre.
Leste et intervju med Bengt Eidem. Han fikk mellom null og fem prosent sjanse til å overleve. Bengt ble bare forbanna og bestemte seg for å gå til kamp. Han har også badet i sin egen hjelpesløshet, men han har reist seg fra døden. Han tror også at tanker kan gjøre en frisk.
Derfor er det viktig at de negative sidene med kreft ikke blir overkommunisert. Tenker du positivt, så begynner du å gjøre de riktige tingene. Derfor ble kreften en skikkelig vekker for meg. Jeg må leve mitt liv og gjøre det som er bra for meg, så til nå har kreften vært en ting som har gjort livet mitt bedre. Mere fokusert på hva jeg vil ha ut av tiden jeg lever.
Å takle tiden etter kreften handler mye om tankens kraft. Mestring av egen psyke. Hvis du får en endret opplevelse av deg selv, er jeg sikker på at dette kan påvirke immunforsvaret. Jeg må alltid gå til kontroller, men hver kontroll blir en seier over døden. Jeg er nødt til å leve for jeg har mye å lære og masse ugjort. Kreften har lært meg å kjenne etter på hva som er godt og hver en dag finner jeg nye små ting som jeg gleder meg over. I dag var det at solen skinte litt og jeg kunne gå med solbriller på. Det var herlig. Hvis solen varte skulle jeg invitere Bernt på terassen og ta oss en øl. Solen varte ikke, men tanken var jævli fin. Jeg fikk på meg et dongeriskjørt som jeg skal ha med meg til syden, og det var et kikk. Jeg fikk gått tur en time og det frydet meg. Jeg tålte å stå i å ha ingenting å gjøre, til verdiløshetsfølelsen gikk over, uten å stresse den bort. Banalt, men genialt.
God kveld,
Betty
God Father
for 15 år siden
8 kommentarer:
Tankene har nok alt å si om hvorvidt den syke blir bra igjen.
Faren min gav opp da han fikk den endelige meldingen fra legen. Da hadde han vært klein i nesten to år.
På den annen side så ser jeg at mora mi på mange måter har det bedre uten ham.
Sexy: Hvis du gir opp, så gir kroppen seg fort. Hvis du er klein i to år, så trengs det mye styrke til å fighte.Var han lei?
Betty
Tanta mi har vært syk i over 15 år nå. Jeg kjenner ingen som har kjempet så mye og lenge mot sykdommen sin. Hun holder ut, mye på grunn av sin galgenhumor, og sin ukuelige vilje og positive holdning. Jeg er glad for hver dag jeg får med henne. Jeg håper hun en dag kan bli så frisk at hun kan planlegge mer enn én dag av gangen. Hun betyr mye for meg, og har lært meg å aldri gi opp!
Takk for flott post - som vanlig!
Ja, han var dritlei.
Kan bare bekrefte at det handler mye om å ikke gi opp. Jeg veit med meg sjøl at i det øyeblikket jeg gir opp er jeg ferdig med dette livet - da vil kroppen stoppe helt opp ganske fort. Å virkelig face døden endrer en og gir en sinnsyk oppdrift og vilje til å leve. Slik er det i alle fall for meg.
Marianne :-)
Bastet: I sommer traff jeg en dame som var 40 og hadde gått på cellegift siden gymnaset. Et utrolig humør på hun. Så styerevne ligger mye i humøret og det er hvordan du tar det og ikke hvordan du har det, blir bekreftet.
Sexy: min svigerfar også
Marianne: Det å ha vært "close to death" kan totalforandre livet,ja. Viljen til å leve og bruke livet blir fokus. Ja, det handler om å ikke gi opp men kjempe når det gjør vondt.
Ha en fin søndag dere,
Betty
Hei Betty !
Jeg vil bare takke deg for at du er så åpen og ærlig med ting som rører seg i hodet ditt. Jeg har ikke kreft, måtte jeg aldri få det heller, men jeg føler jeg har lært mye av deg allikevel - jeg har lært noe så banalt som å være positiv bl.a ! Jeg står opp hver morgen og jeg forteller meg selv hvor bra jeg skal ha det i dag og jeg smiler til meg selv i speilet og syns jeg er en flott dame. Jeg har lært å sette pris på ting jeg før har tatt for gitt, jeg legger merke til bitte små detaljer fordi jeg nå faktisk tar meg tid til det. Fortsett med det du gjør Betty og vit at du når fram til flere enn du aner - jeg beundrer deg grenseløst ! Masse klemmer :)
Anonym: Hjertelig takk. Da er dette nyttig for flere enn meg. Jeg fortsetter å bære fanen!
Betty
Legg inn en kommentar