Toget Går Nå!

En skikkelig rar dag. Startet med telefonsamtale med en av gutta i terapi-gjengen min, som kjørte meg på dette med ARBEID igjen. Jeg får panikk, og er livredd for å bli syk igjen. Han mente at jeg var litt deffensiv og mente at igjennom "vanlig" arbeid ville finne ut hva jeg tålte. Men jeg føler meg ikke sterk nok, not yet. Skal jeg ut i verden å møte på idioter som ekskluderer, som kjører maktspill, psykopater, folk med spisse albuer etc, så må jeg være sterkere enn det jeg er nå.

Og jeg må ha tydeligere grenser for meg sjøl, når nok er nok.

Det var så mye mere enn kreften. Måtte igjennom et stort stykke arbeid med meg sjøl, for å føle meg bra nok i eget liv. Gi slipp på folk som aldri var fornøyd med meg og eg føler meg overforbrukt. Har brukt alt for mye krefter på feile arenaer, for å bli sett av folk som aldri så. Det jævla bygdedyret (onde indre objekter), som slapp inn på innsiden av huden min og hvisket meg i øret: "Gå på litt til, kjør på, du greier en oppgave til-dette er ikke bra nok", har gjort meg helt utslitt. Jeg føler meg oppbrukt, rett og slett.

Jeg vil være i fred, jeg vil ha ro! Jeg trenger restitusjon. Jeg trenger å finne ut hva jeg vil. Hjelper ikke med 21 årsskolegang, når det er gjort for please andre og når jeg er i jobb, så jobber jeg ræven av meg og blir syk.

Jeg har en jobb å gjøre, med meg sjøl, men tro mine ord, jeg er ikke lat. Jeg har bare ikke kapasitet. Jeg er oppbrukt. Trenger mere restitusjon. Trenger å komme i form. Trenger tid.

Ellers er jeg så glad for avisen vår, FUCK THE SYSTEM som har to nummer til ute. 4 nummer på to døgn.
Anja kom først, Buster laget parolen og bærer fanen høyt, så Betty42, så Sexy Sadie og Trine. Nummer 5 tar Lady Keira. Og vil du være med, så heng på, toget går nå. Avisen: Fuck The System er ute i Bloggebyen nå, til forlystelse og forargelse. All makt Til Ingen!

God kveld,

Betty

Intern Global Oppvarming!

------------- Helgen har vært brukt til The Settlers (jeg elsker det spillet), holder meg våken hele tiden, og alle er med. Stein, storebror (love ya so) i knallform. Det ble varmt, etterhvert :) --------------------



------------- Er fornøyd med kosten vår for tiden, var så dritlei av maten vår at vi var nødt til å finne på noe sprell. Helt ny greie hele uken, og denne kvelden var det Makiruller, som skulle læres å lages. --------------


----------------- Dessert er kult noen ganger. Ikke overkill med litt is og noen bringebær, med en fin linje sjokoladesaus. Nammenamm. ---------------

Ellers så går Avisen vår som hakka møkk, og da mener jeg hakka møkk, jeg formelig hører at de rister på hodet og det er bra! Må dessverre stå til rette for, og dele med dere kartindelingen som opererer på nett, en gjeng makt-poliser har laget kart over Bloggebyen.



------------- Profft arbeid, ingen tvil om det. Når folk er såååå flinke med "dette", forventer jeg nærmest at de har etisk sans for å inkludere, men nope! -------

Da har jeg som anarkist, mye mere sansen for openstreetmap-folka, som er en gjeng over hele verden, som legger inn gater med GPS, der de går. Et kart hvor folket kan gjøre det de vil og sette inn de steder som finnes. Det tar rotta på den kommersielle kreftene i kartverden, som skal ha vanvittig mye penger for at du skal kunne finne frem i verden.

Avslutter dagens post med Flimra, 1981, hvor jeg var med i et diskusjonsprogram. Back To Basic. Med 1. Mai-natt som tema og husokkupasjon, nå er ingen trygge lengre :)


---------- Organisert ungdom, pøbel eller berm, Whatever.... ------------

God uke til alle!

Betty

GATEAVISA FRA UNDERGRUNNSVERDEN I BLOGGPOLIS: FUCK THE SYSTEM, nummer 2

Anja skrev det første nummeret. Noe nervøst og litt preget av "er dette på ordentlig". Det er det! Ingen vei tilbake, kjære Anja. Vi må holde skuta under bloggebyen på rett kjøl. Dette er andre nummeret av gateavisen fra undergrunnsverden i Bloggebyen, og om det ikke tar av, så er det ikke så farlig. Det regnet vi med, å bli ignorert av Bloggeliten er noe vi er vant med. Men de aner ikke hvilke krefter vi har, de er uante.

For dere som ønsker å skrive i avisa er det bare å poste din egen post, men lenke til oss som allerede har skrevet, og ha overskriften på avisen i orden, nemlig: FUCK THE SYSTEM, og hvilket nummer vi leser. Dette er anarki, folkemakt og FREE SPEECH, kjør på!

Personlig så har jeg ikke giddet å lese hele Bloggeby-historien (gjesp), men jeg har selvsagt lagt merke til at vi ikke er nevnt, som alltid, og det tyder bare på hvor lite de synes om oss. Tror de er redde folk som er sprutærlige, og det er jo en ærlig sak det (men det er pakket inn med total ignoranse, jævla dårlig innpakka, spør du meg). Det funker akkurat likendan der ute, i den "vanlige" verden, kloakkbarna i Romania og de fattige i Trondhjæm settes ikke på kartet, ikke en gang i statestikken (made by People), de bare finnes ikke!!!!

Og sånn går no dagene. Ta ansvar, skriv den neste posten til avisen. Jeg utfordrer Sexy Sadie og Trine (mine første bloggevenner), til å krangle om hvem som skal skrive først!!!! OG hBUSTER, du tar deg av parolen. Vi går gaten snart (Elite Avuenue, med murstein!!!!

Shoot it down shoot it down, fordommer, shoot it down GO GO GO!

Betty Paroletti

Inne I En God Periode!

------------- Samma bloggen, samma damen, samma fucking smilet, samma løypen, samma smøringen, samma matpakken, samma klærne, samma brillene, samma feelingen, samma freden, samma været, samma søren. ------------------------

Må skrive helgebloggen før jeg besvimer. Helhektisk trimuke og i dag traff jeg Gunnar. "Bare" lagt på meg 1,2 kilo på to ferieuker, bra! Jævli bra! Jeg lager tekster og musikk, så det spruter. Det er direkte en usannsynlig god periode jeg er inne i. Tiden ruler sakte min vei og jeg blir tydeligere for meg sjøl og dernest sikkert mine omgivelser også. Det er faen godt at vi får leve en stund, så vi kan finne ut av dette mysteriet, som livet er.

Ønsker dere en god helg,

Betty

Kjææææææææææææææmpe!

------------- Det har vært en bra dag i dag og. Ikke så skarp sol, men samme runden som i går, samme stedet å fotografere, samme smøringen, samme maten og kakaoen, samme motbakkene, samme pusten, men nye tanker. Tåler aleineheten bedre og bedre, vanedyr på det beste. ----------------

Vært på bandjobbemøte og drukket øl med Morten Skaget, Billbill, Paalen og Sylvi. Drukket vin på skrivegruppen med Eldbjørg, Anja, Roar og Connie. Jeg er beriket. Låtene fra Toten har kommet, men dere får ikke høre, vi sparer det til høsten, skal spille inn mere hos Ronni. Det er spennende, smertelig, inderlig levelig og vakkert.

So long,

Betty

PERFEKT

-------------- I dag var det Blå-swix, med litt lilla, vindstille, helt blå himmel og jeg gikk ca 2 mil. En utrolig fornøyelig dag. Maxpuls bare 164, passet bra i dag. Prøvde å lytte til stillheten i skogen, og fikk til å begynne på en ny sang. Nå går det likar, kan du tru :)----------------

Hvis du trenger flere inspiratorer, så har jeg funnet Sunngalskapdårlighukommelse blogg. Veldig bra.

Ha en super torsdag,

Betty

Høy Puls

Har vært over 190 i puls to ganger i dag og en gang over 200. Ski, styrketrening, powerdance og sang. Rimelig mørbanka og klar for sengen. En god nattssøvn vil sikkert gjøre susen. I natt drømte jeg faktisk at jeg snakket med Gud (slå den). Han (det var en han) sa at jeg var kreftfri og jeg fikk takket for det. Ikke rart at jeg trengte høy puls i dag, gitt.

Har selvsagt tilbrakt to timer hos psykolog, som alltid etter høytider (og ofte ellers), kan ikke si annet enn at det hjalp. Det er faen ikke jeg som er gal, jeg har bare tatt for mye ansvar en gang, over-gitt fra meg sjøl, har noen traumer og sår som river meg opp innvendig av og til, og ingen andre enn jeg skal bære det. Skal ikke bli sur, grinete, bitter, kritisere mine barn, jeg skal være et elskende individ, proppet til randen av kjærlighet og lyst på livet.

Jorunn hadde en knall kommentar på posten min: Tørre å Lykkes Del 5 Omtrent sånn: "Bitterhet er den eneste gift man drikker selv, i forventning om at andre skal bli syke".

Jeg trenger ikke at de som ikke vil meg vel, har det dårlig, jeg trenger bare at de gir meg fred, så jeg kan ha det bra.

Jada, i dag har min eldste sønn øvd seg på tale til sin konfirmasjon, det blir en knall dag. Helt i hans regi, sånn han vil ha det og jeg har fortsatt mye å lære av mine barn :)

Livet er rikt, folkens.

Betty

Kom Hverdag Med Din Styrke!

------------- Se den fine byen. ------------

Påsken er over (enda en høytid er tilbakelagt), hverdagen står for tur. JIPPI! Glær mæ!

Ha en fin uke!

Betty

BAKRUS

------------- Bakrusen var ram i dag, slo meg faktisk ut. Og da slapper jo jeg litt mere av da:) Årsaken var en heidundranes feiring. ------------



Sylvi fyllte 60 år. Det er bare å la seg inspirere. Hun er et utrolig sprækt kvinnfolk. -----------------------



------------ Fantastiske forhold i marken. Blåsvix-føre og kaldt. For noen dager det har vært. --------------



----------- Og eggene er funnet og fortært. --------------

Da er livet NU og fremover.

Betty

Tøre å Lykkes Del 5

I dag kom det dundrende inn i meg, i en voldsom anmarsj, aleineheten! Skjønt det! Greide ikke å holde det unna lengre. Svikene, gamle sår, skylder inn over meg som flodbølger i svære hvite kaskader. Følelser som bare psykologer forholder seg til verbalt. Også i dag som jeg har all grunn til å være glad.

Det er knallfint vær, men jeg må være i dette voldsomme litt, så jeg kan få gjort det til mitt og ikke springe i fra det. Sloss med meg sjøl for å ikke organisere det bort, skulle laget et eggejaktlag for oss på Moholts Perle som har bypåske, men jeg har alltid drevet slike ting og det har gjort meg syk til slutt.

Jeg har organisert fjellpåske i 8 år for 50 mann, og er trøtt av å være den som bærer. Og når jeg ikke bærer, så sitter jeg igjen med aleineheten. Gunnar Cramer fikk rett, sånn er det å være en som bærer. Og det er i orden! Kler ikke å bli bitter jeg, så da må jeg slippe til det som kroppen sier.

Kjenner at aleineheten ikke er farlig, men den er sterk, voldsom, vill og vanskelig. Brenner i magen som en gamnmel flamme. Kjenner skammen fordi jeg føler meg som en liten jente som trenger trøst. Dette har ikke noe med dagen i dag å gjøre. Jeg har prøvd å knipse to ganger i fingrene for å få det bort, prøvd å gråte meg ferdig, prøvd å rope det ut, men følelsen har kommet og det er bare å bruke tid, ta den til meg og ikke skyve den bort.

Tenker ofte på hva andre gjør med sine sår, føler ikke andre seg aleine? Eller er det bare noe vi ikke deler i samfunnet vårt? Vi mangler vel et språk, og i tillegg så er dens slags tale sikkert skikkelig privat. Tryggest å holde kontroll, en avstand. Hadde sikkert valgt det om jeg selv kunne, for dette er ensbetydende med å være svak, lissom.

Men egentlig så føler jeg meg modig og sterk, som tør å være liten og svak og aleina. For når du åpner en østers, så er det en grunn til at det noen ganger dukker en perle opp. Og denne perlen skal ingen få knuse.

Føler meg bedre allerede.

Gla påsk,

Betty

- ka skulle eg gjort uten bloggen -

Laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangfredag.

Judas:"Jesus, kan du låne meg 30 sølvpenger"

Jesus:"Selvfølgelig, ellers blir det ikke påske"



---------- Vi kjører på og tar været der vi er. Forøvrig beste påskeværet jeg har hatt på 10 år. ---------------------



--------------- En mann og hans hengekøye, vel fortjent! ------------



------------ Gikk Liaåsen i dag, høyeste punktet i Estenstadområdet. Har pumpet pulsen bra i dag! --------



------------- Og det beste med hele turen er dette. -------------------

Fikk en cd av en kjenning og har startet POWERDANCE. Det funker veldig bra. Rister på kroppen i 15 minutter, danser i 15 minutter og kjører sangøvelser i 15 minutter etter det. Løser opp masse. Klompen i magen får ikke feste seg en gang. Denne påsken går veldig bra, foreløpig.

Håper dere har det bra.

Betty

Livet og Ordene!

Livet mitt skriver ord inni meg. Skriver innover i kroppen min, som en slags reise, lagres i et skjult minnesystem. Dukker opp igjen i rom som er tilgjengelige, de lokkes frem av mennesker som berører meg.

Noen ganger kommer de vakre ordene frem, ordene lager tekster som er deilige å være i. Ordene har min sjels hensikt og jeg prøver å forstå. Hvert eneste ett av dem. Prøver å reflektere over hvert ord, få kontakt med de, skjønne betydningen av dem, styrken.

Ordene mine har tempereatur i seg, og jeg undres ofte, fordi ordene gjør noe med meg, de finner frem til det innerste, der jeg liker å være.

Noen ganger dukker noen traumer frem, da endrer ordene seg til harde strenger. Glemte tekster kommer til overflaten, med gammel angst og smerte, som setter seg som en hard klomp i magen.

Alarmklokkene utløses ved alle høytider, jeg går og venter på disse ordene igjen. Vet at de kommer. Prøver å ligge i forkant av dem, for at de ikke skal vri som kniver inni hjertet mitt. Hvis jeg slutter å være travel, å slipper de frem, så kjenner de meg igjen og setter seg i magen.

Erfaringer som ligger langt tilbake i tid, som har lammet meg, låst meg fast, trer frem som ubudne gjester i form av sår. En brennende følelse, en smerte.

Ordene er i anmarsj, jeg kjenner det. Jeg skal møte de åpen, la meg fylle helt, jeg skal ikke være redd de mere. Nøkkelen ligger i å transformere det vonde til energi. Så vær velkommen, så jeg kan slippe fri!

Ordene er mine venner.

Betty

Foventet! Gran Canaria Versjon.

------------ Beina er nå godt plantet på trøndersk jord. ----------------

Gla påsk,

Betty

Førnøyde

------------- Jeg har frest fra meg .......... -----------



------------ Gutta har hoppet i havet. -------------



-------------- På alle tenkelige måter. --------------



--------------- I alle stillinger ---------------



------------- Jeg har vært ute og flydd --------------



----------------- Vi har opplevd ----------------



-------------- Og funnet styrke --------------



-------------- Og funnet ut at vi e egentlig ganske kul. --------------



---------------- Viser dokkar ene delen av leiligheten. Det ene soverommet har boblebad og tv of course ---------------------



--------------- Sett fra andre siden av rommet -------------



-------------- Her går det virkelig an å slappe av ---------------



----------- Begge bad har to vasker, og gode høytalere på badet. ----------



-------------- Bare en detalj, tørkepapir. Amerikanerne kaller det Kleenex. Helt up, lissom. --------------

Angrer aldri på at jeg investerte i denne hytta, hver dag her er beautiful.
En helt annen sak:
Jeg aner ikke hvordan man pisser folk opp etter ryggen for å få noe, har aldri skjønt den greien der. Jeg har bare alltid holdt fast i at ting må være ekte. Er det bare naivt og barnslig, eller er det modent og riktig?

IF YOU DON`t GET WHAT YOU WANT, ASK FOR IT

En formidabel dag.

Kun det beste,

Betty

Søndagsprat

I dag var det tungt å stå opp. Vi sover ikke akkurat bort dagene og i tilegg så har man jo med seg selv, hver hen i verden man vandrer. Jeg har mine sår, som jeg endelig har lært meg å ikke springe i fra, men bevegelse hjelper på at de ikke overmanner meg. Med leiligheten full av unger, så er det gitt at fottur blir løsningen og da kommer gleden. Ihvertfall etter at jeg gikk opp på denne toppen og fikk kysset dette korset.

Hjallis fra Trondhjæm, passerte oss i fullt sprang nedover bakkene jeg seig opp. Utrolig å se en mann på godt over 70 år, i så god form. Formen min er ikke dårlig heller, lårene er sterke og de løfter kroppen min lettere opp fjellsider. Gleder meg veldig til jeg ikke bærer alle disse kiloene.

Men nå er det ferie og Underbergen står på programmet, så skal jeg ta inn hvert eneste sekund av denne dagen. For denne dagen er gaven. Kult å komme så nært guttene mine.

Gød søndag,

Betty

Lørdags-hjørnet.

------------ På vårt fantastiske vis, så er vi i støtet her. ------------



---------------- Feeling alright --------------



--------------- JUMP fra sykkelbåt ---------------



--------------- Her jobbes det -------------



--------------- Leik på alvor --------------



------------- Jeg har det fint her -------------



------------- Nest siste solbedgangen jeg ser her, denne gangen. ---------------

Verden er snill mot oss. Fugleparken er svidd av (skogbrannen) og racerbilhallen er stengt. Supert! Guttene tok det bra, vi tok det enda bedre, ennå mere tid til å nyte. Jeg har roet helt ned. Ihvertfall på Bettysk vis. Det er en dag igjen og solen har akkurat gått ned. Det er godt å være.

Posten i går var noe animert, holdt på å endre på den i morges, men lot det være. Får stå som den gjør. Merker at jeg skriver K_R_A_F_T_I_G_E_R_E når jeg har drukket alkohol, snedig observasjon det også. Blir ikke nødvendigvis bedre av det, heldigvis!

Kjenner at jeg er klar for å dra hjem. Vi har laget en knalltøff video til Forventet låten, men de tar ikke inn You Tube her, så da har jeg en sunn drivkraft i mot nord. dessuten liker jeg allslags vær, har lest på kommentar at solen skinner i byen min, så
da blir det fint (men jeg vet jo at det varierer sinnsykt der). Men vær har egentlig aldri stresset meg. Men jeg elsker at det er slik som her, sol som varmer og et hav som bærer over 20 grader. Jeg elsker alt sammen, for å si det sånn.

Ha en fin lørdag! Jeg har lovet meg ut på marked med min sønn. Spennende det og.

Yo,

Betty

SOM FORVENTET

Gin og Tonic var artig, ja. Har jobba et helt døgn med å forstå den rusen, glemte helt å blogge og. Det må jo være et super tegn. Har treft mye rare mennesker, noen fyllt av kjærlighet, helt til randen, og jeg har fått den hellige del av den. For et døgn, du kan knapt nok ane konturene av det. Men Mamma, det er jeg! Vi sleit litt på stranden i dag, ferdigsmurte sandwitc passet ikke bra, for minsten, han ville ha hele, ikke halve, han ville ikke dele og laget et supernummer av det. Dessuten ville han i spillehallen, vi var idioter og gudvethva og folk glana og prata og familien var sigøynerne fra Noruega med et iltert barn. Vi lot han kjøre løpet, ha sin sorg, ha sitt sinne, men vi kjente på det. Dette passer ikke inn. Men vi gav faen, med en Tropical i hånden, så takler man, ja gudvethva, alt!



------------------- Vann gjør underverker ---------------------



------------------ ------------ Prøver å legge av, men energien er der, rensket for gårdagen med en Underberger, skjønner? Og bevegelse, gjør susen, fremover, bare et tak til, så blir det bra :). Kunne skrevet en helt egen post om dette i dag, men tross alt, det som skjer, skjer akkuart i disse sekundene jeg har, her på øyen, bare to døgn igjen, alt for lite i forhold til behovet, men sånn er det, snur tanken. Vi har hele to døgn igjen, en gave --------------------



------ I går kom vi til Buster og jeg ble tatt i mot som en Dronning. Knut hadde hørt at jeg var på øyen og han drev det hele veldig bra. Litt spesielt er det at mine overarmer er større enn låret på en mann (da føler jeg meg stor), men det gikk bra. Har ikke blitt kysset så mye nånn gang, kinn på kinn, som i Spania. ------

Jobber med en supervideo til Forventet-låta. Hjemmesnekra riktignok, men jeg tror gutta blir fornøyde. DET ER BRA!

Ferien er gullebra,

Betty

Bettypowerdag!

Heisann. Nå har dere sikkert rukket å savne meg allerede, hi-hi, jeg mener, løpet er lagt, jeg er en blogger. Jeg deler! Hvis noen skulle synes at det er utleverende, så er det de om det, men de jeg blogger om har selvsagt noe de skulle sagt. Jeg kan nettreglene. Det ikke jeg som er rar, det er hele denne lukketheten i samfunnet som er usunn. En åpen person må bare lære seg å balansere det, så det føles bra for en sjøl. Jeg har lang trening i dette, og om 100 år er allting glemt. Untatt det som er blogget he-he. Marte har lagt ut noen fine bilder av meg i dag, jeg synes de er verd en titt.



----------- Våknet tidlig i dag og satt på buss, etter morgenbadet, til Puerto de Mogan, byttet buss, og startet turen med masse andre hyggelige folk, fra Mogan.



-----------Det har vært skogbrann her i september 2007, satt på av en Brannmann, som var redd for å miste jobben sin. De skulle nemlig flytte brannstasjonen fra Mogan til Porto Rico. Brannen tok litt av, kan du si, sprette seg over flere fjell. Det luktet svidd ennå og palmene var svarte i treverket. Fyren sitter inne, tragisk egentlig. Men noe bra har det ført med seg. Det er brannstasjon både i Mogan og Puerto Rico. -----



----------- Jeg fikk en haug med mennesker til å danse til Forventet låta til BBBB i dag. Det tok helt av, har det på video. Moro tur med Tapas-mat, sang og dans. ------



----------- Ungene spør om de kan få litt fritid i ferien og Bernt er rimelig sliten av meg nå. Så nå skal jeg kule ned litt, get more drunk, kan du si. Har kjøpt meg gin og tonic for første gang i mitt liv i dag, det virker bra, drar på byen i kveld, så får vi se hver det bærs hen,

Betty

OSS OUTSIDERE I MELLOM

Nå er jeg egentlig ganske sliten etter 2 ½ dag med ferie, ikke sånn vanskelig sliten eller fyllesliten, men fysisk god sliten etter masse luft, vann og bevegelse. Dessuten er vi en gjeng på fem, som begynner å komme veldig tett på hverandre og jeg veit nå om sorgen til mitt ene barn, som er den siste som blir valgt i gymmen på skolen, om han andre som ikke føler seg populær, slik de andre guttene er, og fra den yngste tikket det inn en mail fra skolen om stygg språkbruk på trinnet, og vi har gått inn i hva dette handler om for han.

Så kan man sitte her og føle seg så vellykket at. Men jeg er dyktig på dette her, vi har grått, vært sinte, såre og glade i dag. Vi har løftet hverandre opp og sagt til hverandre at vi er fine folk som vi er. At vi kan ikke gå på bekostning av oss selv for å bli likt av andre, at de som blir venner med mine barn er heldige, fordi de er kloke og har store åpne hjerter.

Jeg blir så forbanna på skolesystemet og gleder meg til alle er ferdige med barneskolen, for der, er det faktisk ikke tid og rom for verdien i det som er annerledes. Der strever de for å etterleve en viss status (det gjelder å være populær), tilegne seg en mengde mengde kunnskap som de konkurrerer om å bli sett på, istedet for å like at de vet noe mer i dag, enn i går.

Akkurat nå sitter alle og gjør lekser her. Det er vondt å høre at de går aleine i friminuttene og at de ikke opplever å ha en ekte venn, som interesserer seg for det samme som de gjør. Men jeg kjenner det igjen, sårheten! Jeg ble valgt sist i gymmen jeg og, var den siste som hadde kyssa en gutt, den som ikke var superpopulær og det svei skikkelig den gangen da. Nå er det bare min styrke!

Men alt dette er superfint å få opp, slik at vi kan støtte hverandres forskjelligheter og ha respekt for det som er ekte, oss selv.

Dette er trolig den mest aktive ferien jeg har hatt så langt. På 2 ½ dag har jeg vært på 5 joggeturer a 5 km, pluss en tur fra Anfi til Porto Rico over en haug, svømt livskiten av meg og konsumert noen øl og litt vin. Porto Pico må være Gran Canarias største høl, helt turistifisert med masse skrap å kjøpe. Artig at jeg ikke tenner på å kjøpe greier. Vi er søkkeblakk for tiden, fikk penger av kreftforeningen for arbeidet i fjor, som vi brukte på turen her. Vi lager all maten på kjøkkenet her og kjøper billig (men god) vin og billig øl (likevel det beste, lokalt øl, Tropical).



---------- Et uklart bilde av leiligheten i dag. Har lyst til å blogge flere, men det tar sprenglang tid å laste opp, og jeg er jo sååååå tålmodig. Men kjøkkenet er en bra plass i livet, der all kjærligheten springer ut i fra. Ikke rart at det kalles kvinnens plass, haha. Dere vet hvorfor vi har så korte fotblad, ikke sant? Det er fordi vi skal rekke inn til kjøkkenbenken så klart. Og her viser jeg alle hvitevarene på en gang. Funker veldig bra dette! ----------------



--------------- Og som dere ser, glass i alle varianter. Anfi har alt materielt på stell. Mye mer enn jeg har hjemme og det gjør dette så himla lukseriøst og bra. Jeg elsker luksus! men klarer meg godt i et telt og da :) -----------------------

Jeg er superglad i denne leiligheten her. Etter 10 turer har vi spart inn det den kostet, sett opp mot vanlige sydentur opplegg. Og jeg drar gjerne her hvert år, andre drar jo på samme hytte hver helg, så hva er galt med samme øy, hver gang. Men det fine er at vår andel kan også byttes mot andre steder i verden, men nok om dette.

Her får jeg alt på en gang, trives her.
Skal legge meg og ha klokken på 07:00 som i går, skal gå en fjelltur i morgen og må være i form til det. Skulle sikkert ha vært mere "drunk" og slappet av, men så er en tur i fjellet avslapping på et annet vis og da. Og nå skal jeg rekke alt på en uke.



Ha det fint der dere er,

Betty