Nå er jeg egentlig ganske sliten etter 2 ½ dag med ferie, ikke sånn vanskelig sliten eller fyllesliten, men fysisk god sliten etter masse luft, vann og bevegelse. Dessuten er vi en gjeng på fem, som begynner å komme veldig tett på hverandre og jeg veit nå om sorgen til mitt ene barn, som er den siste som blir valgt i gymmen på skolen, om han andre som ikke føler seg populær, slik de andre guttene er, og fra den yngste tikket det inn en mail fra skolen om stygg språkbruk på trinnet, og vi har gått inn i hva dette handler om for han.
Så kan man sitte her og føle seg så vellykket at. Men jeg er dyktig på dette her, vi har grått, vært sinte, såre og glade i dag. Vi har løftet hverandre opp og sagt til hverandre at vi er fine folk som vi er. At vi kan ikke gå på bekostning av oss selv for å bli likt av andre, at de som blir venner med mine barn er heldige, fordi de er kloke og har store åpne hjerter.
Jeg blir så forbanna på skolesystemet og gleder meg til alle er ferdige med barneskolen, for der, er det faktisk ikke tid og rom for verdien i det som er annerledes. Der strever de for å etterleve en viss status (det gjelder å være populær), tilegne seg en mengde mengde kunnskap som de konkurrerer om å bli sett på, istedet for å like at de vet noe mer i dag, enn i går.
Akkurat nå sitter alle og gjør lekser her. Det er vondt å høre at de går aleine i friminuttene og at de ikke opplever å ha en ekte venn, som interesserer seg for det samme som de gjør. Men jeg kjenner det igjen, sårheten! Jeg ble valgt sist i gymmen jeg og, var den siste som hadde kyssa en gutt, den som ikke var superpopulær og det svei skikkelig den gangen da. Nå er det bare min styrke!
Men alt dette er superfint å få opp, slik at vi kan støtte hverandres forskjelligheter og ha respekt for det som er ekte, oss selv.
Dette er trolig den mest aktive ferien jeg har hatt så langt. På 2 ½ dag har jeg vært på 5 joggeturer a 5 km, pluss en tur fra Anfi til Porto Rico over en haug, svømt livskiten av meg og konsumert noen øl og litt vin. Porto Pico må være Gran Canarias største høl, helt turistifisert med masse skrap å kjøpe. Artig at jeg ikke tenner på å kjøpe greier. Vi er søkkeblakk for tiden, fikk penger av kreftforeningen for arbeidet i fjor, som vi brukte på turen her. Vi lager all maten på kjøkkenet her og kjøper billig (men god) vin og billig øl (likevel det beste, lokalt øl, Tropical).
---------- Et uklart bilde av leiligheten i dag. Har lyst til å blogge flere, men det tar sprenglang tid å laste opp, og jeg er jo sååååå tålmodig. Men kjøkkenet er en bra plass i livet, der all kjærligheten springer ut i fra. Ikke rart at det kalles kvinnens plass, haha. Dere vet hvorfor vi har så korte fotblad, ikke sant? Det er fordi vi skal rekke inn til kjøkkenbenken så klart. Og her viser jeg alle hvitevarene på en gang. Funker veldig bra dette! ----------------
--------------- Og som dere ser, glass i alle varianter. Anfi har alt materielt på stell. Mye mer enn jeg har hjemme og det gjør dette så himla lukseriøst og bra. Jeg elsker luksus! men klarer meg godt i et telt og da :) -----------------------
Jeg er superglad i denne leiligheten her. Etter 10 turer har vi spart inn det den kostet, sett opp mot vanlige sydentur opplegg. Og jeg drar gjerne her hvert år, andre drar jo på samme hytte hver helg, så hva er galt med samme øy, hver gang. Men det fine er at vår andel kan også byttes mot andre steder i verden, men nok om dette.
Her får jeg alt på en gang, trives her.
Skal legge meg og ha klokken på 07:00 som i går, skal gå en fjelltur i morgen og må være i form til det. Skulle sikkert ha vært mere "drunk" og slappet av, men så er en tur i fjellet avslapping på et annet vis og da. Og nå skal jeg rekke alt på en uke.
Ha det fint der dere er,
Betty
4 kommentarer:
Har de ikke slutta med den forbanna "velginga" i gymmen enda?
Jeg var også sistemann, ALLTID! Ikke bare var jeg liten og lubben og treg til å løpe. Ikke kunne jeg kaste ball, dessuten var jeg redd ballene når gutta sparket de knallhardt rett imot hodet mitt. De andre klassekammeratene min stønnet og bannet høyt når det bare var meg igjen til å velges. Jeg ble forresten ALDRI valgt. Jeg ble "prakket på" et av lagene med stor misnøye ifra de som sto der og var poppis nok til å få lov å velge.
Nå står jeg på scenen sammen med deg og gir faen. Jeg er så dritheldig å få være med på DITT lag, og det er jeg steike happy for!
Musikken gav meg alt det jeg ikke fikk da jeg var liten. Og enda er jeg ikke ferdig. Jeg tørster etter MER oppmerksomhet, men er enda "litt" for sky til å ta`n HELT ut.
-Men det kommer seg etter hvert. Dine gutter er heldige som har en mor og far som gidder bry seg. Våre hadde nok med sitt. Likevel klarer vi oss utrolig godt der vi er og med det vi gjør. Det er VI som er sjef nå, Betty! En dag kommer gutta å tar over!
:D
Kos dere på ferie og hils alle fra meg!
Min eneste beste venninne i mange, mange skoleår, var søsteren min, så vit at det er helt greit å ha sine søstre/ brødre som bestevenn på skolen!
Ellers kan jeg si mye om skolegang og slit og takke for at gutten min ble sett på en ny skole, tatt ut og fikk eget opplegg. Ellers hadde han vel ikke gått på barneskolen de siste trinnene (hadde ikke fått lov av meg: lærermobbing).
Bra at dere her hverandre, ja!
Jeg har så lenge tenkt at jeg skulle legge inn en kommentar på disse ferieinnlegen dine, for de er så bra på mange måter.
Jeg er veldig glad i Puerto Rico, men det er fordi vi er oppe på samme tid som deg, drar avgårde for å bade på en strand (Amadores) eller går ut i marka, og spiser mest hjemme på kjøkkenet. Om vi går ut, så er det heller lunsj på stranda eller tidlig før "folk" kommer tytende. Og den andre grunnen er at dit kommer vi oss ved hjelp av en billig penge, har sotrt sett klaffet med ny "hytteinnkvartering", vi veit hvor alt er (gutten trenger det veldig) og kan ha bare ferie/ gode dager. Gutten og jeg sparer til tur til neste år igjen :-)
Det viktigste er jo at vi er fornøyd med våre valg!
Jeg kjenner det kribler under fotsålen når du viser løpebilder, - det er så godt å ha det underlaget når en er ute på tur, - eller når du vandrer og utsikten dukker opp. Et hjem fra hjemmet :-)
Kos dere vider og takk skal du ha!!!
Du er så utrolig flink til å skrive og dele Betty! Må bare si det - innleggene dine får meg til å tenke... de berører og setter ting i perspektiv. Dette er du virkelig god til :)
Lady: Tydeligvis ikke. Og som sønnen sa: "vi som blir til overs, men heldigvis er vi to som regel to/tre til overs, og de flinke vil helst ikke ha oss med."
Ja, nå Mya Lady, nå gir vi mer og mer faen, vi slipper taket, frigjør energi og er oss selv, det blir det fine damer av det. Ekte vare!
Takk som sier det sånn. Jeg føler meg heldig jeg også, som har deg.
Elsker deg, vettu! Og så synger vi kult sammen også.
Bra for deg å ha meg også, så skyheten får trigges da.
Takk som sier det om meg som mor. Jeg kjenner at jeg gjørt en bra jobb med gutta. Akkurat nå er de litt sliten av meg og lurer på om de kan få litt fritid i ferien, så jeg får roe ned litt nå :)
Det er vi som er færsten, snuppa!
De hilser deg tilbake.
Kyss og klem.
Merete: Gutta mine er mye sammen i frikvarterene også. Etter kreften, så bruker jeg ikke energi på å sloss med skolesystemet, jeg har aldri vunnet et slag der heller, annet enn at de synes at jeg er rar.
I dag har vi vært sammen med masse folk fra Porto Rico og de er veldig fornøyd. Handler jo alltid om å skape sitt eget der en er, men P.R. ser ut som om det er planlagt i fylla og bygd i bakrus.
Jeg skal hit neste år og. Sånn er det bare. Turen vår går om torsdagene, i tilfelle vi skulle ende opp hit samtidig.
Marte: Vi er god på hver vårt, men takk skal du ha. Jeg er god på å formidle fra hjerte og da filtreres ikke så mye, og kanskje det er det som er bra, for det tror jeg er et behov vi alle har, å slippe opp tanker og følelser. Det gir kontakt.
Nå må jeg inn og se om du har lagt ut bildene :-D
Legg inn en kommentar