Livet og Ordene!

Livet mitt skriver ord inni meg. Skriver innover i kroppen min, som en slags reise, lagres i et skjult minnesystem. Dukker opp igjen i rom som er tilgjengelige, de lokkes frem av mennesker som berører meg.

Noen ganger kommer de vakre ordene frem, ordene lager tekster som er deilige å være i. Ordene har min sjels hensikt og jeg prøver å forstå. Hvert eneste ett av dem. Prøver å reflektere over hvert ord, få kontakt med de, skjønne betydningen av dem, styrken.

Ordene mine har tempereatur i seg, og jeg undres ofte, fordi ordene gjør noe med meg, de finner frem til det innerste, der jeg liker å være.

Noen ganger dukker noen traumer frem, da endrer ordene seg til harde strenger. Glemte tekster kommer til overflaten, med gammel angst og smerte, som setter seg som en hard klomp i magen.

Alarmklokkene utløses ved alle høytider, jeg går og venter på disse ordene igjen. Vet at de kommer. Prøver å ligge i forkant av dem, for at de ikke skal vri som kniver inni hjertet mitt. Hvis jeg slutter å være travel, å slipper de frem, så kjenner de meg igjen og setter seg i magen.

Erfaringer som ligger langt tilbake i tid, som har lammet meg, låst meg fast, trer frem som ubudne gjester i form av sår. En brennende følelse, en smerte.

Ordene er i anmarsj, jeg kjenner det. Jeg skal møte de åpen, la meg fylle helt, jeg skal ikke være redd de mere. Nøkkelen ligger i å transformere det vonde til energi. Så vær velkommen, så jeg kan slippe fri!

Ordene er mine venner.

Betty