I dag var det tungt å stå opp. Vi sover ikke akkurat bort dagene og i tilegg så har man jo med seg selv, hver hen i verden man vandrer. Jeg har mine sår, som jeg endelig har lært meg å ikke springe i fra, men bevegelse hjelper på at de ikke overmanner meg. Med leiligheten full av unger, så er det gitt at fottur blir løsningen og da kommer gleden. Ihvertfall etter at jeg gikk opp på denne toppen og fikk kysset dette korset.
Hjallis fra Trondhjæm, passerte oss i fullt sprang nedover bakkene jeg seig opp. Utrolig å se en mann på godt over 70 år, i så god form. Formen min er ikke dårlig heller, lårene er sterke og de løfter kroppen min lettere opp fjellsider. Gleder meg veldig til jeg ikke bærer alle disse kiloene.
Men nå er det ferie og Underbergen står på programmet, så skal jeg ta inn hvert eneste sekund av denne dagen. For denne dagen er gaven. Kult å komme så nært guttene mine.
Gød søndag,
Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar