Jeg har skrevet 26 slike poster før, alle ligger på http://betty42.blogspot.com/, de er dritpersonlige og passer å lese hvis du arbeider med deg selv. Hvis ikke - no point. De ligger samlet til høyre i bloggen min.
Vel, i julen ble jeg tresifret tall på vekten. 100 kilo. Jeg fikk sjokk. Tror nok at jeg har kost meg vel mye, og særlig etter kreften. Jeg har sagt at vi lever jo bare en gang og nå må vi kose oss og blabla. En forsiktigere utgave av: "Ingen skal nekte meg å gå inn i den bakgaten og bli banket opp, en gang til". Jeg bøffer meg selv rett og slett.
Å være en kvinne nærmere 50 år og å være overvektig, er ikke forenerlig med mine ønsker og behov. Jeg vil være en flott, sensuell og klok 50 åring og da må jeg greie å ta vare på meg selv. Jeg elsker toppturer, svømming, breklatring, synge på scene, alt dette og mere til, vil jeg gjerne fortsette å gjøre.Det går ikke med 30 kilo for mye. Det er for tungt å bære.
Jeg vet at jeg kan bære overvekt godt, jeg er fatisk veldig god på det. Jeg er god på å være fornøyd med meg selv, men jeg skjønner at det ikke er helsemessig lurt å være for stor. Jeg vil leve. Jeg er damen som ser en slank person i speilet, selv med 20 kilo for mye. Men når vektnålen går over 90 får jeg trøbbel.
I Januar greide jeg å gå ned til 95 kilo. Så har det lugget der i hele februar, fordi jeg lurer meg selv, fordi jeg tar inn mere kalorier enn jeg forbrenner. Det er så enkelt regnestykke, at det nesten er pinlig.
Jeg trener annen hver dag i en gruppe for overvektige folk, har god drahjelp i denne gruppen. De dagene jeg ikke trener beveger jeg meg en god time.
...men det er samme temaet som går igjen for meg. Jeg tør ikke helt å lykkes. Når ting går bra, så bremser jeg opp meg selv. "Å LYKKES", truer et gammelt image jeg har hatt, av meg selv. Det er ego`et mitt som hyler at det vil fores.
Men nå skal jeg faen meg greie å pulverisere dette ego`et og skrive EN NOTE hver søndag, så skal jeg legge ut vekten min hver mandag morgen på FB. Kanskje noen er med å heie på meg, jeg trenger det så inderlig - å lykkes.
Mvh,
Betty
God Father
for 15 år siden
6 kommentarer:
Jeg skal heie høyt på deg Betty!!!
Du skriver om å tøre å lykkes...jeg sier at: kroppen(hue!)lurer oss til å bli/være så store som vi var /er...!
Snakk med deg sjøl...lage setninger MOT dette!Si de om og om igjen til deg sjøl/hue ditt.
Det krever kosentrasjon og mange gjentagelser.GÅ turer alene der du forkuserer på dette!
MEN,-DETTE kan du Betty!
Klem og løkke te!
Go Betty !! ;D <3
ja, takk dere. Jeg henger på !!!!
Flott post, Betty! Lykke til, tenker våre ukentlige skiturer også drar i riktig retning. For oss begge! Gleder meg ihvertfall til neste! :-)
Vet du hva... du er et av de tøffeste og sterkeste menneskene jeg har møtt i livet mitt, og du er en utrolig flott og klok dame! Dette skal du klare, Betty. Du har kommet deg igjennom alt annet, så da bør vel vekta være barnemat. :)
Klem
Connie og Ragnarock: Takk fro at dere heier på meg :-)
Klem tilbake.
Legg inn en kommentar