torsdag 17. mars 2011

Tøre Å Lykkes I Eget Liv 28

Tallet er 95,2 - akkurat det samme som forrige uke. Lurer på hvordan jeg greier å stå i veien for meg selv. Drakk vin fredag og lørdag og 2 glass på søndag. Det er fremdeles innenfor det WHO anbefaler per uke, men det er kanskje for mye for å gå ned i vekt. På en annen side, vin skal jeg drikke hele livet. Er det noe annet jeg kan gi slipp på ??



Treningen funker som bare det, mere motivert enn for noen uker siden. Synes kanskje det er litt mye, får ikke jobbet alt jeg skulle, men det er vel bare å gi slipp på det og. Trening må det være plass til i livet og de timene jeg bruker på det, har jeg før jobbet i, og da jobber man for mye, sies det.



Har vært rundt 90 kilo i 5 år nå, 20 kilo kom på etter kreften. Satt meg ned og kunne ikke trene, pga et kne, lave hvite blodlegemer, gjorde slik at det gjorde jævli vondt og kunne ikke operere når jeg gikk på cellegift. Fikk kneet operert etterpå og nå er det godt som GULL; og det bærer 20 kilo mere enn ønsket ennå.



Etter at Ragnhild døde, kom det på 10 kilo til. Tror det ble tøft å være Betty en stund. Følte meg bare helt utbrukt og så var det ingenting i musikkbransjen som gikk min vei (av de utadtingene), slaktet i Bergen og lite folk på konsertene. Hardt å holde hode høyt og prøve å få til lønn til musikere, blabla.



Klarer fint å bære 90 kilo, men alt over det er for tungt i forhold til det jeg ønsker å gjøre. Gå på toppturer, klatre på bre, rulle i kajakk, stå på scene etc. Jeg er ikke klar for å sitte i en stol og være svær, selv om jeg er fryktelig god på å bære det og eier ikke komplekser i det hele tatt.



Rådet jeg fikk av Toggo i forrige uke, gikk rett hjem. Omfavne sitt eget mørke. Nå har jeg bestilt bøker og meldt meg på det kurset. Jeg trenger støtte for å få til dette. Jeg har gått på all verdens personlighetsutviklingskurs og til psykolog i 30 år nå. Og slanket meg i det vide og det brede. Det er noe jeg ikke helt greier å eie. Og det som jeg ikke eier, eier meg.



Dette var dagens første oppgave for å tøre å lykkes.



Mvh,

Betty

Ingen kommentarer: