Tøre Å Lykkes I Eget Liv 31

Edit
Tøre Å Lykkes I Eget Liv 31
by Betty Johnsen on Monday, April 4, 2011 at 12:50pm

Undres på hvor mange poster jeg skal skrive om dette temaet i mitt liv. Det evigvarende, snart 50 år og snakker om "det" ennå. Ja, det tar tid å utvikle seg som menneske. Jeg lurer på om det er et slags tidspunkt langt der fremme som blir maksimalt pga denne prosessen? Neppe! Må minne meg sjøl på dette fantastiske øyeblikket og kraften i det, slik at jeg ikke råtner i mine egne forventinger om noe mere, bedre, flottere, fastere, finere,slankere og nå skal jeg vise de-tanker.



Jeg hadde en plan og en forventning om å ha gått ned 10 kilo til April. Det ble bare 5 og nå står vekten helt fast på 94,8 kilo. Kroppen har funnet et sted å hvile på. Bedre her enn i en kiste, vaffal. Forskjellen er kanskje at jeg ikke gir opp. Har lang trening i å backe ut av prosesser. Jeg er jo i gang, jeg skal jo på trening. Ja, det ja, har masse motstand i dag. Har mye å gjøre. Har jobbet bra fra morran av, og i går kveld forøvrig...og synes det virker helt meningsløst å trene, når det aldri blir synlig. Jeg er ikke av typen som elsker denne høypuls-smerten.



For ikke å snakke om å skrive denne posten, virker helt meningsløst, men jeg vet at det ikke er det.



Jeg er typen til å gå i graven med vinglasset i den ene hånden og mikrofonen i den andre, det er bare det at jeg må ikke skli på dette bananskallet for tidlig, så jeg ramler opp i kisten, og jeg elsker det edruelige kreative innholdet i livet mitt også. Jeg har bare så lyst til å nå få noe gratis, feks to kilo ned og/eller en festivaljobb.



Skriver så fort jeg kan nå, fordi x`ene puster meg i nakken. De tankene som vil ha meg til å la det være, de forteller meg at jeg har mye annet å holde på med, og at nå vil du bare vise frem uke for uke, hvor udugelig du er. Selvsagt er jeg redd for å ikke lykkes med dette.Hva vil de andre si hahahah hahaha - avslørt - det er jo bare å drite i. Om 100 år er alt glemt, om en uke har dere glemt dette.



Jeg er ikke av typen som er misfornøyd med kroppen min, synes jeg er fin naken. Ser nesten ikke at jeg er stor, men kjenner det. Og ser det dessverre når andre damer ikke er happy med sine slimme kropper, som aldri skjeier ut. Men det er altså for tungt, for heavy, hadde det ikke vært for det, skulle jeg vært stor resten av livet. Men nå har jeg kjent nok på dette. Og skapt noen forventninger i meg, som jeg må se litt på, for jeg kommer til å bruke laaaaaaaaaang tid på dette, kanskje 2 år. For det blir ikke noe pulvver eller proteinkur her i gården...de sjølbøffende har jeg gått på før.



Ha en fin uke dere.



Mvh,

Betty