onsdag 14. juni 2006

Etterdønninger


Magiske Øyeblikk på scenen



En dame som hadde et tante barn som het Betty, hun ville gjerne ha bilde av min rompe.


Oppe og ikke gråt kl 0600 og dro på trening. Ikke så værst å få svetta litt, som start på dagen. Alle som jobber full stilling, drømmer vel om en dag fri til å gjøre dette. Men jeg skal love dere det, at det er stor forskjell på å ha en dag fri og gjøre kule tinger (eller vaske om man vil), enn det er å være sykmeldt over året. Jeg ser at når folk velger seg en dag fri, så drar de fleste ikke på tidlig trening. Jeg snakket med en nabo her en dag, hun hadde gått tilbake til 100 prosent stilling for fridagen ble likevel bare brukt på hustinger og slikt. Ingen problem å skjønne det. Det krever jerndisiplin å ikke ta tak i husting, men prioritere seg selv. Men for meg er det å ta tak i husting å prioritere meg sjøl, det gir meg jording.

Jeg har en helt annen standard enn Bernt på hvordan jeg liker å ha det rundt meg. Jeg synes livet er fullkomment når jeg har strøkne kjøkkenhådkler. Det lærte jeg på Selbu av Olina. Det er et symbol på at jeg har prioritert å gå inn i det med klær, da har jeg brettet ferdig og sunget noen sanger. Vaskerommet er det viktigste rommet for meg. Så gjelder det å ikke legge disse oppgavene som regler i vårt hus, for det går fint an å leve og ha det bra uten. Ihvertfall kan jeg ikke gjøre det om til krav, slik at Bernt må følge opp. Det er ikke nødvendig og det er ikke hans behov. Det er mange oppgaver som kan taes tak i før struktur ryddingen min.

Jeg skaper orden rundt meg når jeg skal gjøre store valg, da er det fint å rydde. Før i tiden ryddet jeg når jeg var sliten, da kunne jeg gå rundt og halvsutre og en eim av stilletiende misnøye kunne henge rundt meg. På et Personlighets Utviklingskurs forstod jeg at det var det som skjedde, og ingen som er det bevisst vil gå rundt i livet og klage, så jeg sluttet å rydde når jeg var sliten.

Kan hende noen tror at det er lukseriøst å være sykmeldt. Det er det ikke. Men jeg sørger for å gjøre ting som gjør meg glad, ting som kan gjøre meg friskar. Jeg sover f.eks aldri lengre enn de andre. Jeg trener, går til psykolog og til fysioterapaut. Men disse dagene jeg går og trakker rundt i en prosess for å bli restaurert til å gå ut i arbeid, er ikke det samme som å ha fri. Kan savne et miljø med spenst i, men må innrømme at jeg trives godt aleine. Men det å drive en ide ut i livet i lag med et fellesskap, er kanskje det gøyeste jeg vet om.

Der skal brød ut av ovnen.
Marianne kommer en tur oppom.
Ha en god dag dere,
Betty

Ingen kommentarer: