mandag 28. august 2006

Broken Morning

The morning has broken, og jeg er i gang. 1,6 kilo opp, sånn er livet! Det er bare å riste det av seg igjen i løpet av dagen. Jeg skal holde foredrag for kreftforeningsberter, som skal hjelpe meg å styrke innholdet. Jeg velger å ikke jobbe med det før jeg går dit. Jeg har laget en power point presentasjon, den holder. Det er innholdet i det jeg sier som blir ”the mean thing” og det endrer seg hele tiden.

Jeg har landet, og det er bra! Helgens opptur gjør slik at jeg har lyst til å turnere hele tiden. Men jeg er god på å stikke fingeren i jorden og se meg rundt. Det er langt til Royal Albert Hall, folkens.

Uavhengig av det, så er det en frustrerende tid. Fri fra kreft, men rundhjult inni kroppen. Jeg har snakket med en som har vært på det stadiet. Han dro på jobb, og fikk en smell igjen. Begynn ikke fortidlig. Når du føler deg helt fin, skal du ennå vente. Det er ikke noe tema, for det er mye som skal repareres.Bare helgens opptur viste meg hvor lett det er å komme ut av fokus. To skritt fram og et som går tilbake.

Men jeg er ikke bedre enn at jeg kjenner på at jeg ikke har mailboksen full av oppdrag, noe ansvar eller sett av kollegaer. I alle fall skal fordraget mitt handle mye om det: Hvem er der? Hva behøves for å komme i virke, i ettertiden av langvarig sykdom.

Fremdeles så tror jeg hardnakket på å komme i god fysisk form, før bortebanen prioriteres. Der er verden full av spisse albuer, konkurranser mellom prosjekter. Der finnes: ”Hvem smigrer sjefen sin best, slik at eget prosjekt prioriteres”. Jeg kan det, jeg ser det og det er en ensom kamp, som kan gjøre oss syke.

Min stagediving i Trondhjæmsfjorden ble kommentert i avisen i dag, og det var da artig. Folk lurte på om det var forferdelig kaldt, men folkens! Det er sommer og det er Trøndelag, du får det ikke bedre!

Enda en fin dag! Ta den!
Betty
Hånd ord for lysets krigere!
Uansett hva man holder på med. Må man vite hva man kan vente seg, hvilke midler man må ta i bruk for å nå sine mål, og hvilke muligheter vi har til å lykkes med en bestemt oppgave.

Bare den som, rurtet på den måten, ikke føler det minste begjær etter utbyttet av en erobring, men likevel fortsetter utrettelig i sin kamp, kan hevde at han har forsaget seierens frukter.

Man kan gi avkall på fruktene, men det betyr ikke at man stiller seg likegyldig til resultatet. Lysets kriger lytter med respekt til Gandhis strategi. Og han lar seg ikke forvirre av mennesker som til stadighet lovpriser forsakelsen fordi de ikke er i stand til å oppnå resultatet i det hele tatt. Paulo coelho.

Ingen kommentarer: