Det er oss igjen. Ingen gjester, og det er en slags hverdag. To hverdager igjen før skolen begynner. Vekten var det samme som i går, og dagen før det, og det er greit det. På 1 ½ uke har jeg gått ned 5, 8 kilo. Det er alltid avhengig av hvilket scenelys du velger.
Edderkoppen du ser, bor rundt oss og holder innsekter borte. Edderkopper gir også lykke!
I går fikk jeg mail fra en som ville si at jeg er i mine hormoners vold. Jeg vet det. Nolvadeks, som inneholder Tamoksifen, som jeg må ta i 5 år, kan forstyrre denne prosessen. Jo, takk jeg er klar over det, men det fritar ikke meg fra mitt anvar ’å forsøke’. Jeg har bestandig gitt etter for slike forklaringer, og latt det skure og gå.
F.eks har jeg født 3 barn og lagt på meg i hvert fall 25 kilo i hvert svangerskap. På midtersten var jeg oppe i 111 kilo og alt dette pga min laidbacke holdning til kropp. Det var liksom hormonene som gjorde det. Men jeg skal love deg, jeg spiste!
Det regner bergensere ute. Store og mange dråper. Det er stille i mitt hus. Per Kristian sitter og leser det nye legobladet, det er bibelen her i huset. Det er sant at de har mye lego, men bygge det gjør de. Siste konstruksjon står på kjøkkenbordet. Det er en båt på 56 cm. En båt, med bil som har kanon om bord, og en skjellettmann som sitter foran og styrer med en pendel. Båten har vinger opp i været, som skal gi den mer fart. De er bare to om bord, den andre er en robot. Han kan fikse ting og gjøre som skjelletmannen sier. ”Båten skal ut på en lang reise”, sier Per Kristian. Det skal du også min venn, en lang reise i livet!
Jeg føler meg ennå litt tappet. Det er mest når tankene går i retning på det jeg ikke får. Jeg forstår at noe skal ofres og at noe skjer inni kroppen, som krever energi. Tappefølelsen gir en demper på humøret og det har jeg ingen rett til. Men en banan gjør susen, kjenner jeg. Og jeg kjenner at kroppen slipper.
Tappefølelsen kan også være pga alt som skjer rundt oss. Det er mye på gang i denne familien. Men jeg sover godt, og føler at jeg har de næringsstoffene kroppen trenger. Kroppen kjennes helt annerledes ut. Du vil ikke se det på meg en gang, at jeg er minus disse kiloene, men jeg kjenner det og det er deilig. Jeg har snakket med Årdal og fått gode energioverføringer derifra. Det kan jeg leve på lenge.
Brød står til heving og dagen har begynt. Det er bare å gå inn i den!
Ha det bra,
Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar