torsdag 22. mars 2007

Mystery

Å høre Mosart og gregoriansk musikk forvrengt til 9000 hertz krever sin kvinne. Denne dagen har vært en mystisk dag, og jeg vet at også denne dagen var en gave, selv om jeg har kjent meg sårbar og med lite energi. Dagen i dag endte med at det ringte på døren og der står en av 10 verdens vakreste menn, med et brev fra ham og hans kone. De har satt slik pris på PLATA vår at de har skrevet et langt brev til meg og gav meg en gave, Ragnarock(progrock). Et band som var ute med norske texter før det var stuereint, før Prudence, tror jeg. Han sammenignet BBBB med Undertakers Cirkus (med blåserekke), som var blant de første som skrev engasjerte og politiske tekster på norsk (1967). Jeg skal høre på den i morgen. Jeg skulle absolutt vært i slaget og invitert inn, men jeg har brukt opp det jeg har for i dag, og da satt jeg en grense for meg selv. Angret pittelitt med det samme, for det kom en gave på døren, men samtidig, jeg tok vare på meg selv.


Bernt er i Oslo, han dro kl 05:00 i morges og jeg har manovrert 4 avtaler/møter og ungene. Det er mye for å være meg om dagene. Jeg startet dagen med at jeg gråt litt, for det var så helvetes tungt å få motstand fra 2 gutter på alt. Eldste mann går på skinner. Jeg skjønte da, at denne dagen blir laaaaang.


Jeg kjørte rundt og rundt 6-7 runder i parkeringskjelleren på St.olav, bak like mange biler for å finne parkering. Tilslutt parkerte jeg ulovlig og sa høyt til meg selv: «Betty, du er født punker!» Jeg har verket i armen, og fikk kyndig hjelp. Traff en av damene som fikk kreft før meg der, en av samme sorten som meg, en som har gitt alt hele tiden og det første vi deler er: «Hvor ble de av alle sammen?» Det går igjen hos alle brystkreftopererte, virkeligheten forandret seg. Folk ble borte når vi ble syke og de viste seg aldri igjen. Sjøl har jeg ikke mere kapasitet enn til akkurat det jeg prioriterer og min unnskyldning er at jeg bygger meg opp. Jeg kan av og til ta meg sjøl i å lure på hvilken unnskyldning de har, de som ikke har gått noen uventet Mont Everest og som bedyret før at de var venner. Men nok om dette, mere enn nok om dette!


Jeg dro hjem for en pause. Dro til skolen for en kontaktsamtale til min eldste sønn. Det er friminutt og jeg ser at to gutter hopper på han, for å få han til å gjøre et eller annet. En av mine favoritt ungdommer prøver å rive de vekk fra John Arvid, men får det ikke til. Jeg går myndig bort og river to sultne ulver vekk fra min sønn. «Det må da for faen gå an å la være å plage folk. Dere får ta kontakt med respekt og ikke på det viset der». Jeg stirret den ene gutten i senk, som hadde kastet seg over han som en gribb. Dette var han ikke forberedt på. Han andre stod like sulten på kontakt ved siden av, og prøvde å fange min oppmerksomhet med å si: «Æ, æ, mener du mæ?» Gjentatte ganger. Han bare ignorerte jeg.


John arvid var stolt av sin mor, han smilte og følgte meg til bilen etterpå. Jeg snakket med læreren som gikk ute. Slike situasjoner skal sees. «Det er ikke alt vi ser», var svaret. «Nei, men nå ber jeg om at du følger med, for hans del». John Arvid har klaget på at folk plager han i friminuttene. Jeg oppfatter han som en fyr som ikke lar sin egenverdi styres av slike puddinger, men mange nok av slike hendelser er uheldig.


«Hva har jeg gjort?» spurte gutten som jeg stirret på. «Du har vært respektløs og han du har vært det mot er min sønn». Jeg gjorde ikke saken større, men takket han favoritt ungdommen min (din sønn Toril)!


Jeg dro hjem, dusjet og forberedte meg på å hente mellomste. Vi går på Tomatis og vi trives der. Jeg blir sliten av alt som røsker og drar i kroppen, men vet at det er nødvendig for å ikke bli buret inne med spenninger. Jeg har hatt kreft, jeg skal ikke ha det igjen!


Merker fremgangen på oss begge etter kun 4 timer. Men det romstrerer og buldrer. Og 9000 hertz sier seg sjøl, det gjør noe med hjernen. Etter timene der, kjøpte vi Dollys pizza og gutta lovet å passe hverandre når jeg dro på øving.


Vi fikk på plass en ny låt: Første Damene. En ny baby i BBBB.


Du kan se på all verdens sangere og all slags konkurranse programmer i sang, og tro at du ikke kan synge. Du kan lese all verdens bøker, og tro at du ikke kan skrive, du kan skanne innom allverdens blogger og tro at din egen stil er ingenting verd. Hvis du virkelig vil, så kan du tvile på alt du gjør, fordi andre gjør det bedre. Og du kan skamme deg over at du gjør det du gjør, fordi andre gjør det bedre. Du kan se at andre ser, at du ikke er verdens mester i det du gjør og du kan tillegge dem at de tenker: «Andre kan gjør det bedre» eller «Dette var Bettysk».


Du ser at de ser, men du gjør det du gjør. Og er i et sekund låst i situasjonen: «hva i all verden gjør jeg her?» I dag har jeg virkelig lurt hva jeg holder på med. Og det gjør jeg når jeg tviler på meg selv og jeg hater det. Derfor så blir slike dager jobbige.


For jeg driver ikke konkurranse med de andre. Jeg vet at dette finnes tusenvis av syngedamer ut i der, som behersker teknsik sang tusen gang bedre enn meg. Men de er ikke meg. Det er det bare jeg som er!


I dag var jeg innom optiker et ærend med min sønn og så de feite brillene til 3500,- kroner. Kan bare glemme det nå, men liker at jeg liker noe. Fant 3 par briller som var total kule.


Så hvis denne dagen også var en gave, så var det en vanskelig en. Men som det heter: Vi må alle bite livet i låret, og i dag tok jeg et skikkelig jafs.


Der kom bernt hjem og satt på Ragnarock tvert. Tøft som faen! I dag har Bergens Tidende sendt en tekst til meg, som jeg har godtkjent. Den var plukket fra bloggen min. Det kommer i BT lørdag 31-03. jeg er fornøyd med bilde og teksten.


Vi rockes,


Betty



15 kommentarer:

Dame sa...

Gratulerer med vel overstått "bit-livet i låret"-dag, Betty. Det var bare det jeg skulle si.
Nora

Anonym sa...

Hva er vel teknikk mot sjel. Jeg blir alltid så mye mere betatt når folk gjør det de vil, og gjør det uten unnskyldninger. Jobber med det selv og det er deilig å slippe min egen kritikk når jeg lykkes. Dette ble vel litt kryptisk, vi snakkkes jo i påska Betty. Gleder meg.
Klem fra Marit

Betty Boom sa...

Nora: Hjertelig. Jeg har dratt det litt inn i denne dagen også, men det hjelper å gråte litt, kjenner jeg.

Marit: ÅÅÅÅÅ, nå ble jeg glad. Takk skal du ha. Jeg gleder meg jeg også!

Betty

Anonym sa...

Du ga meg tips på bloggen din, og da måtte jeg jo innom for å se etter respons på gaven...(?) Det var ikke med måte! Har ikke strevd etter å komme i TopTen, men artig var det :-)

Til vi treffes ved neste korsvei,
John-Tore

Anonym sa...

Til Marit: en ting er sjel, men jeg synes det er greit at det ligger litt håndtverk i bunnen.

Betty: Du er tagget.

Anonym sa...

Betty, det er ditt utrykk som gjelder. Jeg tolererer intet annet fra deg, og det vet du. Du kan sammenligne deg med hvem og hvor til vinter blir høst, men -jeez man, ikke hold på med den unyttige tvilen til stadighet. Du vet det sjøl. "dette er betty`sk?" Jepp, hele poenget det sjø. Gleder meg til neste øving. :)
Thomas

Anonym sa...

Til Sexy Sadie,
ja, litt er greit:>)
Men forskjellen f.eks. på en magisk konsert og en ok en ligger sjelden om noen gang i det teknisk gode. Men er enig i at å lære teknikk eller håndtverk kan gjøre at du får til å gjøre det du vil mere, men vil fortsatt påstå at for mye perfeksjonisme kan ødelegge særlig kreative uttrykksformer og det blir flatt og kjedelig, bare fint liksom.
Marit

Tonita sa...

Pass på armen.

Betty Boom sa...

John-Tore: Noen møter er bedre enn andre. Jeg har hørt cd`en flere ganger. Steintøft. Tusen takk for gaven og brev. Manageren min vil prøve å ordne oss jobb på Tseinkjer i forbindelse med jubileumet. Hadde vært steintøft å spilt i lag med Undertakers Cirkus. Jeg skal holde fordrag på Steinkjer 2.mai i forbildelse med jubileumet.

Sexy: Første gang jeg er tagget. Skal bare øve litt teknikk først :-)

Thomas: elsker deg! Ja, jeg skal slippe tvilen! Jeg begynner å miste grepet på tvilen! Men av og til så klamrer jeg meg til den, som en gammel bekjent. Men jeg har ingen nytte av den. Det blir vel en ny post om dette, det er Bettysk det!

marit: Bra altså!!!!

tonemor: I will

Betty

Anonym sa...

Betty: Selvfølgelig! En knall-idè! Foreløpig står det bare "GammelPop-aften" på lørdag 12. mai, kl. 21. Hvis dette går i boks, må de justere opp den. Vi gleder oss dobbelt så stort, og krysser fingre og rocke-føtter for at dere lykkes!
John-Tore og Randi

Betty Boom sa...

John-Tore og randi: Har dere noen kontaktperson der?

Betty

Unknown sa...

Whey! Gleder meg til den avisen! :)
Beklager fraværet forresten, døgnet har ikke mange nok timer nå for tiden, men det tar vi igjen.
Jeg må bare få sagt at jeg faktisk er litt stolt og kjempekry over å få lese en sånn herlig blogg du skriver, for du skriver kjempebra og du skriver så ektefølt. Du er et kjempeforbilde, Betty. :)
Takk!
Og når det gjelder skrivingen: bare skriv! La blekket sprute! :)

Betty Boom sa...

Eirin_ Bor du i bergen?

Betty

Anonym sa...

Hei Betty! Har snakka med Svein i Undertakers, det er to personer som jobber med spillinga deres inn mot arrangørene av Byjubileet, det er Gunnar Severeide, mob. 909 66 100 ( + en drøss av fastnummer), og Marit Tangstad, mob. 901 56 181.
Dere burde først kontakte Gunnar, sier Svein; som tente på ideen, og er spent på BBBB live (CD-en deres falt han jo for tvert), og har veldig lyst til å samkjøre med dere den kvelden...
Så det er bare å stå på!

John-Tore

Betty Boom sa...

John.Tore. knall bra. vi prøver

betty