Bli ved den lest, som er bra for deg!

En snarlig blog, da min pc kom inn døren med expresspakke i morges. Sendt fra Bergen av mine skjønninger på Nordnes. Hjertelig takk for husly og service. Alle familiemedlemmer som har vært bortkommen, må bli trykket litt på, synes jeg. Nå er jo dette bare en ting, men du verden, det er vel en av de fem tingene jeg bare vil eie, hvis jeg måtte velge.

Det er flere rare ting å kjenne etter på, når pc`en ble gjenglemt i Bergen. Det ene var bryderiet det skapte for dem som skulle ordne opp etter meg. Og jeg var sannelig ikke sikker på om den var der en gang, kanskje den var stjålet opp i alt programmet vi hadde i Bergen. Det andre var min egen avhengighet, men den dealer jeg greit med. Synes fortsatt at blogging er sunt og det står 6 andre pc`er her i huset. Men det er noe eget med min egen pc. Her går tastene fortere og her har jeg alt lagret. For denne laptoppen innenholder dyrebare bilder, låter og tekster. På tide med en back-up kanskje.

Jeg har meldt meg på et sangkurs med Cathrine Sadolin. Komplett sangteknikk, så er det sagt. Jeg har lånt meg videoer og bok om hennes arbeid og fryder meg over hennes måte å tenke på. Hun sier selv at hun aldri har hatt et naturlig talent for å synge Hun bare lærte seg teknikker for å oppnå de lyder hun ønsket. Egentlig på grunnlag av et astmaproblem hun hadde. Det eneste naturlige talentet hun hadde, var hennes interesse for musikk, troen på at alt er mulig og hadde energien til å blive ved. Så hun sier at hvis hun kunne lære seg å lage de lyder hun ønsket, så kan alle det. DA ER JEG MED.

Jeg trenger ikke å bli fortalt at jeg ikke synger som Sissel Kyrkjebø. Jeg trenger å synge som jeg gjør, med det uttrykket jeg har, med min kraft, med min stemme, med mitt formidlingsbehov, på min måte.

Hveredagen er her! Skal på sykehuset og besøke Marianne, som har fått et hjerteproblem igjen. Lymfeødembehandling på armen min og så er det treningen. Det er gått 3 måneder siden operasjon og det er bare å sette igang. JADA. En vane som har "fryst" må tines opp igjen. Det må ryddes plass til det. For det er ingen tvil om at jeg kan ha innhold og program i dagene mine.

I trøndelag voknet vi til snø i morges. Men sånn er det her. Det skifter. I 2005, husker det godt, lå det et snøteppe på 16.Mai. 17.Mai her betyr ullklær. Ruben fikk korpsuniform i går, og var mektig stolt. Jeg også. Han skal være duskegutt denne Mai måneden og det er toppen.


Jeg var hos psykolog i går, og var veldig oppløftet etterpå. Jeg har fått tak i sinnet mitt og kan eksponere det uten å anklage, bebreide eller legge skyld på. Sinnet er en uvurderlig og undervurdert kraft. Når jeg kjenner meg sint, så blir jeg klarsynt og gjør gode valg for meg selv.

Når vi er sint, så er det behov vi har for å hevde oss selv, vår rett og vi ønsker oss egentlig kontakt. Å være sint, når en er sint er et sunt trekk, og det er å ta egne følelser på alvor. Å undertrykke sinne er å legge lokk på seg sjøl.

Vi har 4 basis følelser. Sinne, glede, sorg og redsel. Og det ene er ikke dårligere enn det andre. Det bare er, og den viktigste oppgaven vi har som mennesker er å ta oss sjøl såpass på alvor, at vi er det vi er, det skaper rom og frigjør oss fra frykt. Det frigjør også plass til andre.

Men folk er ofte redd sitt eget sinne, fordi de har blitt avvist når de eksponerer det og fordi de har ventet så lenge med å bli forbanna at det er et fjell som velter, når det først taes fram.

Når jeg kjenner at jeg klarer å være sint, i stedet for å surmule, blir jeg glad etterpå. Det er mye energi som blir forløst i å være i de følelsene vi har. Sinne er en fantastisk kraft, hvis det eksponeres rett.

Nå er det dags for sang program og gyve løs på en ubrukt dag,

Betty