Sterkere og Stoltere !

Kreften gjorde slik at jeg oppdaget livet mitt. At jeg må leve nå, og ikke etterhvert. Det eksisterer ingen annen tid enn akkurat nå, og det er akkurat nå som oppleves. Jeg synes jo før at jeg var god på ivareta mine egne behov, men sannelig om jeg vet, siden jeg ble syk.

Nå er jeg frisk. Kroppen fungerer som faen. Alt fungerer. Og da blir jeg kanskje lettere i kroppen og. Men jeg føler meg fin som jeg er. Husker at jeg var ikke fornøyd på 75 kilo. For det handler ikke om kilo, men aksept og respekt, for seg sjøl. Det handler om egenverd.

Det er mange nivå på å ivareta seg sjøl på. En ting er den fysiske formen, men den psykoligiske formen trenger også trim. Jeg har igjennom arbeid alltid vært opptatt av at andre må ivareta seg selv. Jeg har forkynnet det viktige med å ha egen fokus, uten å få det til ordentlig selv.

Jeg har alltid kunnet terminologien og hatt mange personlige mål, jeg har nådd. Men det innerste inne målet, om å "ta meg rolig tid" det har jeg ikke behersket før nå.

Jeg har ikke syntes at jeg var bra nok, nå er jeg mere enn bra nok. Og disse bekreftelsene gjør slik at jeg ikke trenger andres bekreftelser. Å vinne en selvrespekt og en god selvfølelse, har fridd meg fra janteloven og hva andre måtte synes og mene. Men det er selvsagt hyggelig om andre synes det er bra det jeg gjør, men jeg er ikke avhengig av det.


Jeg oppdaget at jeg brukte opp kraften min på andre og prosjekter, før meg sjøl. Heldigvis oppdaget jeg dette, og jeg måtte bli 43 år og gjennomgå kreften. Jeg ønsker meg inderlig at du slipper. For kreften og behandlingen er et smertehelvete og en syk kropp er tungt å bære.

Det er en sånn enorm forskjell på syk og frisk kropp, at det er rart at jeg ikke oppdaget kreften tidligere. Men jeg tenkte ikke tanken, for kreft skulle liksom ikke ramme meg. Dessuten var jeg vant til å kjenne stress, stive muskler, dårlig søvn og tanker, trøtthet, også jeg kjente ikke ordentlig etter heller. Jeg hadde det så travelt, sjø.

Så jeg har egentlig jukset litt. Jeg har brukt kraften min helt villt, ikke verdsatt den nok. Og endelig har jeg skjønt at jeg ikke kan endre andre, at de ikke verdsatte det jeg gjorde, betyr så forbanna lite. Dem er av bussen min.

Når du sjøl gir deg anerkjennelse og tenker godt nok om deg sjøl, er det en utrolig frihet i det. Da har du frigjort deg for en frykt, som også frigjør plass til andre.

Det blir så himla uviktig med karriere, "rette trekk", være på de rette stedene og vise seg frem. Jeg sier ikke at vi ikke skal arbeide. Jeg elsker å arbeide, å ta i et tak, gjerne et spadetak også, men ikke lenger på bekostning av meg sjøl.

Det er ikke arbeidsgiveren min sin feil, at jeg jobbet 130% i en 60 prosent stilling. Det er kun jeg som har ansvar for det. Det var ingen som ba meg om det, jeg hadde bare et brennende ønske om å ekspandere, men når du blir aleine om det, så sliter du deg bare ut. Det må tilrettelegges og settes inn ressurser, hvis en skal få til slikt. Jeg trodde det skulle gå, bare fordi jeg het Betty, men det gikk ut over min egen helse. Da er det mitt ansvar å si at nok er nok.

Ergo har jeg vel gitt inntrykk av å fikse mer enn jeg maktet, for omgivelsene gjorde ingen endringer. Jeg er så himla glad for at disse menneskene som bare ville ha mer, og ikke var fornøyd er satt av bussen min. Og viktigst av alt, at jeg har endret på kraftbruken. Jeg trenger ikke lenger å gjøre det de ber meg om, hvis ikke jeg vil det.

Å være god nok i sitt eget liv, kan virke irriterende på andre som ikke synes de er god nok i sine liv. Det trigger deres egen lave selvfølelse og truer deres oppfatning av deg. At du gjør endringer er skummelt for andre også.

Før var en kopp kaffe på trappen var bare noe jeg gjorde for å komme videre, og ikke noe jeg egentlig tok meg tid til. Kreften har lært meg å stoppe opp, og å nyte.

Så nå skal jeg ta inn det jeg gjør og jeg har ikke en meter skrupler på å bruke tid på å komme tilbake til arbeidslivet. For jeg skal komme hel og klar. Jeg skal gå inn i det med en ny livserfaring, som har gjort meg sterkere og stoltere.

Jeg har vært på Flyt og Pilates i dag og er fornøyd med det.

Ha en feit tirsdag.

Betty