8. Mars

Kjenner at jeg virkelig må ta meg sammen for å skrive en skjerpet blogg om mitt forhold til kvinnedagen. Jeg er ikke nødt til å gjøre det, vet det, men det er klargjørende for mine egne standpunkt å blogge om det, så here we go!

Nå har jeg levd i luksus i 44 år i den vestlige verden, jeg har hatt en seng, mat, strøm, klær, penger, ser da bort i fra de årene jeg gikk på¨kjøret og manglet en del elementere ting, men det gikk ann, i et land som Norge, å huke meg inn igjen. Anvsarliggjøring av eget liv, kaller jeg det, med god hjelp av staten og skattebetaleres penger.

Det jeg har manglet i livet mitt er opplevelsen av å være et godt nok og et elsket barn, og jeg har vært svært uheldig med en del kvinnelige relasjoner, som har kjørt feminisme (mannshat og overdreven skyldpålegging), hersketeknikker i form av avvisninger og å holde sunn kraft og egenansvarsperspektivet unna, fordi den ble for truende.

Jeg har blitt utsatt fra vold av menn, og psykisk terror av kvinner. Jeg vet i dag sannelig ikke hva som er værst. Det vil si, at jeg synes ikke noe om å få en på tryne, men klandringer, bebreidinger, anklager og bitterhet over at menn er slik og slik, har jeg fått så jævli nok av, for de damene som sitter der og sier det, produserer ikke annet enn dritt og dårlig karma. Og de vil gjerne sitte fast i denne virkelighetsoppfatningen, at det er noen andre sin feil, at de har det som de har det. Skylddeling er ueffektivt. Egenerkjennelser er viktig for vekst.

Hvis vi som kvinner oppfatter oss likeverdige, så er det vårt eget ansvar å ikke godta vold og fornedrende situasjoner, og skaffe oss det livet vi synes at vi fortjener og fokusere på hvordan vi kan forbedre oss som mennesker og ikke kjøre samme kjipe maktspillet, som vi kritiserer.

Vi har en jobb å gjøre vi damer, med å huske på hvor mye vi sjøl betyr i andres liv, at enhver mann har en mor og den moren må utøve NOK kjærlighet, slik at menn vokser opp med balanserte følelser og oppfører seg som folk mot folk. Vi kvinner, har mye mere makt enn det vi tror.

I 2008 så trenger vi ikke å la oss usynliggjøres, vi trenger ikke å la oss latterliggjøres, vi trenger ikke å kjøpe bullshit, vi kan le av det og gå videre.

Det er en viktig for meg å presisere at jeg vet at noen kvinner i landet føler seg underlegen og sitter fast i usunne relasjoner til menn, og at noen menn sitter i fittefatet til kvinner som indirkete dirigerer og fremprovoserer ekspressivitet, som er usunne for begge parter. Det er et felles ansvar for alle å fri seg fra det.

For meg er det ikke slik at alle menn skal ta ansvar for den delen menn som nedverdiger kvinner, likedan som at jeg vil ikke ha ansvar for den delen kvinner som syter, klager, klandrer, driver andre til vanvidd og ufarliggjør egen rolle med å legge skylden på den som slo slaget.

Jeg synes det er greit å bli oppfattet som kvinne, jeg er stolt av å være kvinne. Jeg har også mange andre roller, sanger, mor, elsker, barnevernspedagog, blogger etc. det er først og fremst min jobb å være tydelig og ta den plassen jeg har rett på.

Nå kan du si at dette er blåøyd og blottet for kunnskap, men det som gjør det vanskelig for dem som liker å trekke andre ned, er at dette er levde erfaringer, mitt personlige forhold til kvinnedagen og min opplevelse av kvinners bruk av sin egen tid.

Vi kvinner som føler oss oppegående, som kjenner de hyggelige menn og kvinner, bør heller bruke tiden vår på å gi kvinner og menn, som trenger støtte, styrke til å ta et eget ansvar for eget liv, for helt ærlig i vårt ganske land, ligger alle forhold tilrette for at likeverdighet er regelen og ikke unntaket.

Så bør vi løfte blikkene våre ut mot verden og se hvor undertrykkingen virkelig smeller. Hverdagen vår blir kosete i forhold til dette eksempelet.

Jeg er bare så møkka lei av damer som skal kappe pikken av menn, som gjerne puler livshiten av dem, om de får anledningen. Lei av kvinner og menn som skal lage sluttdokumenter fra mannspanel, som fører til at mannen gjør seg underlegen. Eks. alle menn må ta ansvar for de menn som utøver vold, kollektiv unnslyldning på vegne av sitt eget kjønn. Jeg vil ikke ha ansvar for alle kvinner som utøver psykisk terror, ubevisst eller ikke. Og jeg vil ikke bære deres ansvar, det får de gjøre sjøl. men jeg vil gjerne være med på et felles ansvar om å forbedre menneskenes evne til å ansvarliggjøre seg selv.

De menn jeg kjenner er ikke dårligere enn kvinner til å snakke om følelser. Jeg vet av alt for mange kvinner som er flinke til å snakke om følelser på et slikt "overfladisk kafeprat nivå". Det er ikke noe om å gjøre at menn begynner å gjøre det. Kvinner, som menn, trenger kontakt med egne følelser og utvikle evner til å formidle dem. Det er en felles utfordring.

Mannspanelet lurer på om volden mot kvinner må bort for å få et likestillt samfunn eller om et likestillt samfunn fører til at volden forsvinner. Dette har ingen sammenheng. Jeg tror at enkeltindivider utøver vold uavhengig av samfunn og likestilling, fordi det er et individuelt problem ,og den som utøver vold må få hjelp til å ta ansvar for egne handlinger og gjøre nødvendige endringer. Det gjelder vold mot menn, kvinner, barn, eldre, mørkhuda og gud vet hva.

Det skal være en like verdig forskjell på kvinner og menn.

Hilsen

Betty (som har gjort hjemmeleksa si)!


-------- Bildestemning fra konserten i går kveld. ----------------------



-------------- Girl Power --------------



-------------- Uttrykk -----------------



----------- Ut å Fly -----------------------

Gratulerer til alle kvinner som tar egenansvar!

Betty