En skikkelig rar dag. Startet med telefonsamtale med en av gutta i terapi-gjengen min, som kjørte meg på dette med ARBEID igjen. Jeg får panikk, og er livredd for å bli syk igjen. Han mente at jeg var litt deffensiv og mente at igjennom "vanlig" arbeid ville finne ut hva jeg tålte. Men jeg føler meg ikke sterk nok, not yet. Skal jeg ut i verden å møte på idioter som ekskluderer, som kjører maktspill, psykopater, folk med spisse albuer etc, så må jeg være sterkere enn det jeg er nå.
Og jeg må ha tydeligere grenser for meg sjøl, når nok er nok.
Det var så mye mere enn kreften. Måtte igjennom et stort stykke arbeid med meg sjøl, for å føle meg bra nok i eget liv. Gi slipp på folk som aldri var fornøyd med meg og eg føler meg overforbrukt. Har brukt alt for mye krefter på feile arenaer, for å bli sett av folk som aldri så. Det jævla bygdedyret (onde indre objekter), som slapp inn på innsiden av huden min og hvisket meg i øret: "Gå på litt til, kjør på, du greier en oppgave til-dette er ikke bra nok", har gjort meg helt utslitt. Jeg føler meg oppbrukt, rett og slett.
Jeg vil være i fred, jeg vil ha ro! Jeg trenger restitusjon. Jeg trenger å finne ut hva jeg vil. Hjelper ikke med 21 årsskolegang, når det er gjort for please andre og når jeg er i jobb, så jobber jeg ræven av meg og blir syk.
Jeg har en jobb å gjøre, med meg sjøl, men tro mine ord, jeg er ikke lat. Jeg har bare ikke kapasitet. Jeg er oppbrukt. Trenger mere restitusjon. Trenger å komme i form. Trenger tid.
Ellers er jeg så glad for avisen vår, FUCK THE SYSTEM som har to nummer til ute. 4 nummer på to døgn.
Anja kom først, Buster laget parolen og bærer fanen høyt, så Betty42, så Sexy Sadie og Trine. Nummer 5 tar Lady Keira. Og vil du være med, så heng på, toget går nå. Avisen: Fuck The System er ute i Bloggebyen nå, til forlystelse og forargelse. All makt Til Ingen!
God kveld,
Betty
God Father
for 15 år siden
13 kommentarer:
Jeg er også driiiiiit lei av disse menneskene! Hvorfor dra folk så langt ned bare for å hevde seg selv...?? Tro meg: sannheten kommer frem en eller annen gang ;) De aller fleste blir gjennomskuet!
grmf!
Kul ny header!! :)
Alle trenger tid til å komme til hektene igjen etter sykdom og/eller annet. Finne den platformen hvor en kjenner tryggheten i seg selv, til å ta fatt på veien tilbake til en jobb. Selv har jeg vært borte ifra det i snart 2 år, og skal påbegynne yrkesrettet attføring. Målet er jo å komme i jobb igjen. Selv om jeg vet at det er det som har vært(fortiden) som enda tar energi og tankene mine til tider, er jeg redd. Redd for at jeg nok en gang skal havne i en lignende situasjon. Jeg trenger påfyll av positive opplevelser i arbeidslivet! Trenger at noen synes det er OK at jeg gjør en bra jobb. Og at jeg er OK som jeg er. For det vet jeg at jeg er! :-) En av de jeg har møtt i løpet av denne tiden, kom med følgende kommentar: Bak enhver mobbing, ligger misunnelse. Hva han/hun/de misunner deg spiller ingen rolle. Så skjønner en jo at en skulle funnet seg en annen jobb, før det ble så alvorlig at en endte opp med angst og depresjon. Men jeg er ferdig med stedet, og å bli dolket i ryggen av mobberen og dennes håndlangere!
Så, Betty, lykke til! Kanskje din utdannelse og arbeidserfaring(ja, livserfaring også) kan brukes til noe helt annet enn det du har arbeidet med tidligere.
Syvli: jeg må hjelpe meg sjøl, ikke dem. De har det fett nok med å trakke på andre, ellers ville de ikke gjort det.
Takk skal du ha :9
Liv: Kloke Liv. Han jeg referer til har mange som går til han, som er utbrente. Han sier at de fleste av dem vil tilbake dit de var en gang (i støtet), men det har jeg skjønt: Det skal jeg ikke. Jeg skal porsjonere tiden bedre, være litt grådigere på egne vegne, og ihvertfall ikke jobbe med de samme kjipe folka, med en psykopat i spissen (tror bare folka ble kjipe pga stygg leder).
Jeg trenger positive erfaringer jeg også, og først og fremst er det fred og ro med meg sjøl, så skal jeg knalle til. Bare vent og se :)
Lykke til til deg!!!
I natt hang jeg meg opp i "Skal jeg ut i verden å møte på idioter som ekskluderer, som kjører maktspill, psykopater, folk med spisse albuer etc, så må jeg være sterkere enn det jeg er nå"... i mitt første innlegg.
Det er nettopp dette som plager meg også fortiden... Jeg føler at disse følelsene jeg får, hindrer meg å komme videre! Jeg veit JEG må lære meg å takle disse menneskene. Du skulle bare visst hvor mange ganger jeg har mest lyst til å flytte på en øde øy for å slippe å forholde meg til noen andre.
Ja, dette med misunnelse er heller ikke til å kimse av. Det er en realitet! ....men hva i all verden skulle folk misunne meg liksom?? he, he.. Jeg vil være i fred!!!
Jeg var sykemeldt nesten et år pga depresjon (årsaken tar jeg ikke nå, men det handler om relasjoner..) Jeg forsto det ikke selv, før jeg tok turen til fastlegen min. Da var jeg så sliten av å kjempe at han sykemeldte meg på dagen. Det tok laaaaang tid... Oppturen skal visst ta minst like lang tid som nedturen! Det tror jeg er en god regel for de utålmodige. Jeg må bare innrømme at jeg hatet både sjefen og jobben jeg hadde da. Jeg begynte å gråte på kontoret til sjefen en gang og fikk beskjed om at det måtte jeg bare slutte med, for han kunne ikke hjelpe meg. Han var nok ikke fylt til randen med empati tror jeg... Han ringte meg forøvrig en gang i løpet av sykemeldingsperioden...!!! Vel, jeg måtte ut i jobb igjen. Jeg tok kontakt med personalavdelingen. Jeg sa jeg ikke kunne kunne tilbake til den samme sjefen og avdelingen. Jeg ønsket også nye oppgaver. Jeg må si jeg fikk masse god støtte og angret på at jeg ikke hadde vært der før. Jeg fikk ikke nye arbeidsoppgaver, men en ny sjef og nye kollegaer på en annen avdeling. Jeg fikk forståelse og ikke minst tillit!! Takket være disse menneskene er jeg der jeg er i dag!
Jeg tror man bare må stupe ut i det, Betty. Sørg bare for å ha de rette menneskene rundt deg! Det er viktig!
Klem
Sylvi: Takk for råd, men jeg tror ikke at jeg skal stupe ut i noe som helst. Jeg har vært rusmisbruker, jeg har hatt fortidligfødtbarn på sykehus 1 år og sondematet han i 5 år, jeg fikk kreft, jeg er sliten. Nå skal jeg ta meg rolig tid til å finne min vei og være blid sammen med dem som er glad i meg.
Takk som deler. Det er rart at vi suger til oss energien til slike puddinger, men det handler vel om manglende selvfølelse i bunn. Jeg har en familiesak som jeg har frigjort meg fra, men aldri GITT OPP ("det kan jo hende en dag, at... - skjer ikke!") Nå
gir jeg opp "den" og. De var bare FEIL. Men sorgen er stor og vond, det var ikke noen som passet på meg, men nå får jeg passe på meg sjøl.
Klem tilbake.
Og hvorfor er de utbrente? Hvorfor tar de seg ikke tid til seg selv? Jeg var for 4 år siden totalt utslitt av en fysiskk sykdom, men tilbake til jobb skulle jeg. Dermed basta! Er da sta! Jobb må en ha, tjene penger etc. Skal ta meg av meg selv, og være flink pike-syndromet. Så ble det rett og slett for mye til slutt.
Nå som jeg har fått meg en bra hverdag i mitt liv, skal jeg gjøre det jeg makter for at jeg skal komme dit jeg vil. Kanskje få oppfylt litt flere drømmer om mitt liv.
I mitt tempo, og jobben skal aldri bli viktigere enn meg selv.
Sylvi: Du skal lære deg å sette grenser for disse mennesketypene. Du skal bestemme hvem du vil ha for tett på deg. Som du jo også gjorde. Stol på fornemmelsene du får når du møter mennesker som minner deg på det du har opplevd. Det kan være at du skal holde litt avstand.
Liv: Unner deg hvert sekund i rett retning.
Jeg var nok en alt for snill pike... men er ikke det lenger nå. Lar meg ikke pille på nesa lengre, men det krever styrke!! ...en styrke som svikter noen ganger.
Jeg følte nok ikke jeg var klar når jeg kom tilbake i jobb jeg heller, men jeg var heldig å traff de rette menneskene :-) De ga meg tid og muligheter. Ikke minst ble jeg sett og de stolte på meg. Hadde jeg ikke fått den muligheten, hadde jeg sagt opp jobben... Jeg hadde egentlig gitt opp!! Gud veit hvor jeg hadde havnet. Må bare håpe jeg hadde hatt styrke nok til å omskolere meg. Hverdagen er ikke kjære mor nå heller, men jeg jobber med meg selv for å få det til!
Ta den tiden dere trenger og har mulighet til, Liv og Betty. Jeg ser jeg hadde flaks...
Betty du har en vilje av stål!! Det har du bevist mang en gang :-) Jeg er ikke i tvil et sekund på at du får til dette også!!! - når du er klar for det!
Takk for at dere deler - jeg suger til meg erfaringene deres.
Sylvi: Vi er alle underveis og har alle noe å lære. Blogg er en fin vei.
Takk som deler sjøl du :o)))
Jeg makter ikke den der linja med at ARBEID er lykta til det gode i livet, særlig ikke når det nå er så mye bevis på at dagens arbeidsliv er det som faktisk gjør folk syke.
FUCK THE SYSTEM!
Sexy: Ja, men pæng mæ en jo ha. Jeg vil veldig gjerne bidra med noe, men på min måte og i mitt tempo liksom.
Enig i at man må ha kroner å leve for, men det er ikke det samme som at mantraet "Arbeid er livet" stemmer.
Stemmer!
Legg inn en kommentar