2. November er valgt!

Da er det rom for en morgenblogg. Det mest uansvarlige jeg kan gjøre, og bloggen er bare min, så jeg kan gjøre som jeg vil. Det er bare knallfint å bli litt gamlar. Jeg ville ikke vært ung for en million. Jeg vil være akkurat der jeg er i livet.

Jeg har sittet i solen og drukket kaffe. Og tatt inn det stille, det hvite og det vakre. Jeg satt stille i 5 minutt. Veldig bra for å være meg det. Hvis noen hadde stilt diagnose på meg, ville det sikkert blitt ADHD eller hyperaktiv. Jeg er i gang hele tiden. Men jeg finner metoder for å komme meg ned, feks i meditasjonen. Men det er et prakk akkurat de minuttene før, fordi jeg skal innta lotus stilling og hjertepumpen går og hodet er på. Men jeg kommer meg inn i transedering. Jeg får til det. Jeg får egentlig til ganske mye.

Men i dag var det klart for en "av" dag. En dag til å ta inn livet. La omgivelsene gi inntrykk på meg og jeg lar meg imponere. Jeg velger meg 2. november og ser meg omkring.Jeg har en knallfin busk utenfor kjøkkenvinduet mitt, den lager små snøballer etter blomstring. Nå henger de som et teppe over trappen min og gir 2. november et særpreg.

Jeg har sunget og jeg har bakt. Det gjør jeg hver dag. I går tok jeg meg bakefri. Det skal ikke bli en tvangstrøye heller. Men jeg baker brød med venstre hånden nå, så det hefter ikke å bare gjøre det, liksom. Jeg har gått uten kompresjonsstrømpe et døgnog fått konstantert at det går ikke. Det blir hevelse i hånden min tvert, så jeg har funnet mitt lodd i livet, strømpe og hanske. Jeg skulle ønske at jeg hadde flere å velge imellom, for de slites fort. Men den kampen skal jeg ta med trygdekontoret en annen gang. Ikke nå i November. Vi må velge kamptidspunktene med omhu.

Jeg har en ting jeg skal gjøre i dag, og det er å sykle på SATS en halv time. Jeg må virkelig ta meg sammen for å proiritere det, men sånn er det med altså. Det svir og gjøre endring.

Jeg er super fornøyd med tattooen min. Og det er artig med respons i kommentarfeltet. Nå er det flere som gleder seg til å se tattooveringen min, det blir nærmest som en avduking. Jeg legger ved et bilde fra i går, som ikke avslører mere enn at det ble utført. Jeg får holde ord og ikke vise tattooveringen, før den er ferdig laget.
















GET POWERED!

Når gutta var liten satt de ofte i fanget. Det er noe som gir seg med alderen. Nå er det bare når de er innmari lei seg eller har slått seg og sånn. Men om dagene har de mye kjærlighet i seg. Det er mange gode omfavnelser. Knuseklemmer som vi kaller det, og det er helt herlig.

Ruben på forestillingen i går, Mr. Griffenfelt.




















Jeg har laget en hyllest til November før en gang, og det ble det en låt av:

Deja vu!!!!!!

Deja vu
Tekst: Betty
Melodi: Ole

(en av de mest sexye låtene BBBB har)

En ny dag uten ansikt ser inn i mitt rom
Eg eier ikkje dagen enda
Den e uberørt og tom
Men eg eier alle mine lengsler
En kald dag i november
Og eg står på tå helt naken
Eg kjenner mine kalde hender

Han eg elsker e ikkje her –
Han jeg vil være nær, nær
Han eg vil elske med –
Eg e mørk av begjær
Svart natt
Eg kjenner armer rundt meg holde hardt
Og da
Ser eg bilder av deg komme fram igjen
Du går
Du vandrer rundt i rommet som en lindrende drøm
Du er
Men fremdeles er du ikke her jeg er

Når natten har lagt seg over byen
Eg ser levende bilder i klare farger
Eg kaster meg inn i eventyret
En skjult mann kommer frem
Det kommer igjen
Bilder i natten
En skygge strøk ditt fjes
Eg ser minner eg huskar
Øst for ekvator, velkjent terreng

Han eg elsker e ikkje her –
Han eg vil være nær, nær
Han eg vil elske med –
Eg e mørk av begjær

Svart natt
Eg kjenner armer holde rundt meg hardt
Og da
Ser jeg bilder av deg komme fram igjen
Du går
Du vandrer rundt i rommet som en lindrende drøm
Du er
Men fremdeles er du ikke her jeg er

Betty

Jeg glemte nesten å nevne Kåre. Kåre. Kåre. Kåre Konradi. I går var det 550 klikk innpå bloggen min (mot normalt 100), fordi jeg nevner han Kåre. Blogghverdagen kommer snart. Når Kåre slipper taket i folket. Det er ingen grunn til å late som om, det er viktig å meddele noe om Kåre. Det er helt uviktig. Men det gir mange klikk og kanskje vinner jeg noen hjerter uti der, kanskje får jeg meg noen nye venner. Det skal bli mange fine nye møter i livet etter fyllte 43. Du vet aldri hva livet kan by på som følge av ting, er ikke det fantastisk?

Avslutter med et kanondikt:

Til min elskede.

Ikke vekk meg før du går
(verden er ei mitt gebet)

Ikke vekk meg før du går
(ligger her og er poet)

Ikke vekk meg før du går
(la den døren stå på klem)

Ikke vekk meg før du går
Vekk meg når du kommer hjem!

Lørdagsdikt av Knut Larsen.

En panser 2. novemberdag,


Betty