Bensinstasjonen

Jeg står utenfor den stengte bensinstasjonen igjen. Jeg fryser. Jeg har treningstøy på. Det verker i musklene og hodet sprenger. Det er tanker. Jeg går alltid hit, når noe ikke er bra. Så står jeg her og ser på den stengte stasjonen. Pumpene som aldri har bensin i seg. Pumpene på denne stasjonen virket omvendt. Suger ut energi og livskraft av de som prøver å fylle.

Inni stasjonen er det av og til lys, og jeg ser at det er noen der, men de slipper meg ikke inn. Jeg har vært der inne noen ganger. De har sett meg stå der i mange år, så har de gitt etter og sluppet meg inn. Inni stasjonen er det regler som er vanskelig for meg å følge. Der snakkes det om andre , der fordeles skyld og skam. På denne stasjonen er det fyllt opp med folk som har det “tause trykkets” makt og der diskvalifiseres et hvert forsøk på å tro at en er noe sjøl. Å være der fungerer aldri bra for meg. Der inne endrer jeg meg, blir litt underdanig, veldig klovnete og desperat.

Jeg vet at det ikke er bra for meg, men jeg står her alikevel. Jeg burde egentlig ha gått og tatt meg en dusj, men jeg kommer meg ikke av flekken. Jeg står som limt fast. Det er noe inni meg som tror at en dag må det jo endre seg der inne. At det går an å få noe der. At de vil bli glad for at jeg kommer og ikke skal endre meg og fortelle hvor dårlig jeg gjør alt.

Jeg begynner å gå frem og tilbake for å holde meg varm. Det svir inni kroppen og tankene gjør vondt. Da kommer jeg på ganger de ikke har sluppet meg inn og jeg maner fram de værste avvisningene, for å ikke virke helt sprø for meg sjøl. Jeg prøvde å invitere meg selv inn dit på en julaften, men fikk ikke komme inn. Den historien svir mest. Den aleinefølelsen jeg fikk da, kan ikke beskrives, bare kjennes.

Jeg ser denne stasjonen helt klart. Men jeg ser ikke det andre rundt. Det er som om synsfeltet mitt bare greier å tune inn denne stasjonen. Det som ligger rundt, bader i tåke og sterkt lys. Det virker helt sprøtt å bryte seg på tåken, for jeg vet ikke hvor det fører meg hen. Denne stasjonen vet jeg alt om. Her får jeg det jeg alltid har fått, ingenting! Og det er en slags bekreftelse på at jeg må forsøke mer.

Stasjonen har 2 pumpeanlegg, med 4 slanger. Og jeg har sett at andre har prøvd å fylle på. Jeg vet ikke om det har fungert for dem, men de kan liksom virke litt glad. Men jeg ser likevel at det er noe som plager dem, men de greier spillereglene bedre enn meg. Noen ganger når jeg står der, forvandler pumpeslangene seg til meterlange blekksprut bein, som prøver å kvele meg eller jage meg vekk. Men de har ikke nådd helt fram, for jeg står på en tynn gressstripe, med kantstein rundt, som skiller stasjonen fra veien.

Noen ganger kan de stå i det store glassvinduet og peke på meg og le. Tydelig at de prater om meg. Men de snakker aldri med meg. Når jeg har vært der inne, så har de snakket til meg, riktig nok, men ikke med meg. Der inne vil de gjerne være dem som har greie på hvordan livet er, og bestandig har de prøvd å holde meg litt nede. De sier at det blir så mye av meg, at jeg tar for stor plass.

Jeg står jo her og tenker at en dag, en vakker dag, så vil de forstå at med meg er det egentlig ingenting galt, at jeg bare trenger deres kjærlighet som næring. At jeg er bra nok, fin nok og så vil de sette pris på meg.

Jeg vet at jeg holder liv i det gamle håpet, når jeg står her. Men det er som om jeg ikke kan noe annet. Jeg skal forsøke å gjøre noe annet snart, må bare stå her ferdig først. Jeg skal prøve å få øynene mine til å oppdage noe annet, prøve å bryte meg på det skarpe lyset. Men det er veldig skummelt med det som jeg ikke ser. Det er ikke godt å stå her, men det er det jeg kan, og alt det en kan, er det noe trygt med. Ja selv om det ikke er noe bra.

Men det er en ting som er litt fint i dag og det er at jeg er sint. Som regel er jeg bare lammet når jeg står her. Nå er jeg sint og det er en god kraft. Nå ser jeg noe som kommer ut av tåken. Det er en som ligner på meg. Jeg har kommet for å hente meg! Jeg er helt utslitt av å stå her, så bærer jeg meg med meg. Den voksne skal passe på det lille barnet, som har stått foran en stengt bensinstajon i alle de år. Det er godt å bli bært!