tirsdag 29. mai 2007

Tingenes Tilstand

Jeg ble stående i et rom som hadde drømmene mine på veggen. Drømmene var bokstavlig talt skrevet på hvite bokser. Det var andre folk i rommet der og, de gikk rundt og tok på boksene. Jeg gjorde det samme. Da jeg kom bort til boksene oppdaget jeg at det stod skrevet andres drømmer der og. Jeg gikk rolig fram og tok på boksene. Hvis jeg tok på en boks som ikke hadde min drøm, skjedde det ingenting. Men når jeg traff min rette boks, fikk jeg støt.

Folka som jobbet på Tomatis dukket fram. Det gjalt å holde hånden på boksen lengst mulig, ble jeg fortalt. Det ville rense kroppen for gamle stengsler og gjøre meg klar for å gå for min drøm. Jeg tok på mange bokser og ble helt utmattet. Det var et speil på siden av rommet. Jeg gikk dit. Der dukket den voksne fram. Da jeg møtte mitt eget blikk, fikk jeg epileptisk anfall. Det utløste en orgasmelignende tilstand, som ble borte når jeg sluttet å se. Jeg ble sliten, og ville bare sove.

Jeg drømte om bensinstasjonen og der var ikke drømmer lov til å ha. Og det kan jo stemme med resten av holdningene på stasjonen. Du skulle ikke gå for det du kjente eller trodde på, det var egoistisk. Du skulle forholde deg til begrensningene som var skapt rundt deg. Det andre mente om deg, var det som gjaldt, i stedet for å følge hjertet.


Drømmer er ikke nødvendigvis til for å bli sann, drømmer er til for å drømmes. Men noen drømmer blir til helt klare mål, og kanskje en av de vil realiseres. Så på stasjonen var det til og med forbudt å dagdrømme! For meg blir teksten: Din Tanke Er Fri, en latterlig sang, eller ihvertfall usann, for min del. Jeg har fortsatt en jobb å gjøre.


Da jeg våknet ble jeg med på et godt planlagt ran. I mitt eget hus, kastet jeg ut alt som ikke tilhørte meg. Ikke for å beholde det, men for å bli fri fra det. En utrolig deilig prosess, med en jevn fart og et klart mål. Ting skulle ut av huset. Kroppen min hadde fått nok, den ville ha plass. Plass til å puste.

Da vi voknet i morges, hadde vi forsovet oss, men vi rakk alt. Det ekstra sovetimen, og den siste drømmen gjorde susen.

Betty

2 kommentarer:

Tonita sa...

Tenk å ha dine evner til å beskrive, til å holde ved drømmer - til å evne å dele. Tusen takk for at du deler

Betty Boom sa...

Tonita: Hjerteligst!

Betty