WELCOME TO THE JUNGLE

En smågate, med stemning i Amsterdam!

De flagget på halv stang på rådhuset.

Jada! Da har jeg skrevet en laaaaaaaaaaaang blogg og mistet den, pga dette er en dritt maskin, men nå banker jeg inn en ny en i vill trass mot det tapte. Aksjon for at kanskje til og med dette blir en bedre blogg, enn den jeg skrev.

Jeg har trålet Amsterdams gater, mens Bernt er på ApacheCon. Sist jeg var her, var jeg 18 år og trålet Coffe shoppene og røyka meg sjøl under bordet. Alt står her, tilgjengelig og over alt, men det er ikke noe for meg. Jeg passer ikke til å ruse meg på det. Jeg fikk noia når jeg røykte hasj, men var underlagt det likevel. Nå er jeg fri til å velge. Det er ikke særlig sexy å sitte sløva ned på en kaffebar, rett og slett.

Siden jeg er endel aleine, og i en stor by,så har jeg endel styremøter med meg sjøl. Alt fra kropp og vekt, til valg og retning i livet. Jeg er drittlei av å ikke ha en retning. Jeg har alltid hatt prosjekter og hatt klare mål med de, men ikke kun for meg. Å satse på meg sjøl, gjør meg sårbar og det føles nakent, men gir dobbel styrke.

Det viktigste kreften lærte meg var å slutte å deale med folk som var konstant misfornøyde. Jeg tiltrakk meg den gruppen som en magnet, prøvde å ordne opp for dem. De trengte ikke å si noe en gang, jeg leste behov. Ordnet opp på "tause trykks kommando". Sikkert for å bli likt selv. Fri og bevare meg fra den slags tankelesning. De ble aldri fornøyde likevel. De vil ha retten til å være misfornøyde, og det er greit for meg, så lenge jeg ikke må deale med det. I DON`T HAVE TO DEAL WITH PEOPLE I DON`T LIKE. Jeg skal gjerne treffe de, for all verdens møter er en utfordring for hvor i livet en sjøl er, men jeg må altså ikke deale med de. Befriende!

Å møte folk med verdier jeg ikke liker eller at de ikke har det bra med seg selv, er en stor utfordring for meg, fordi jeg alltid har vært snar med å prøve å ordne opp for de, slik at jeg slapp å kjenne på deres "usagte trykk" av udekte behov. Men det er slutt på det. Jeg står ikke på de stengte bensinstasjonene mer. Jeg fyller på, der det er åpent! og krangler ikke mere der det er stengt. Forløsende!

Og dette, gir en ny kapasitet og en ny giv, et nytt møte med meg sjøl! Store Betty passer på lille Betty og frem kom en kvinne. Og jeg synes det er super spennende denne reisen inn i meg sjøl. Den gir et nytt åpent rom med nye muligheter.


Kjøpt mæ ny jakke i dag æ ja. Jada! Jeg tror at LYKKE kan kjøpes! Akkurat som dop, kort rusopplevelse.

God kveld,

Betty