torsdag 20. september 2007

Det finnes ikke en eneste fri kamel i verden.

Det er en underlig tid, har aldri hatt det så bra før i hele mitt liv, med det jeg gjør, med mine prioriteringer. Blir litt irritert når jeg stresser, for det er helt unødvendig energi å være i. Men synes det er fin flyt ellers. Kreften har virkelig lært meg å gi faen. Jeg er ikke opptatt av status, ikke av annet enn å gi meg sjøl retten til å være den jeg er, og det er godt nok i mitt liv. Det er en frihet av dimensjoner, egentlig.

Deilig å være fri!

Hva andre velger å gjøre, eller synes om det jeg gjør, er vel den største kjettingen jeg har hatt rundt beina, som har hindret meg i å gjøre mine valg, i å være meg. Deilig å kjenne seg fri, og ikke være avhengig av andres gunst.

Deilig å være fri!

Jeg er blitt flinkere til å være "nobody". Misforstå meg rett! Jeg mener, bedre på å ikke skulle eksponere meg sjøl for å bli sett. Jeg går ikke i noen viktige møter, tar ikke viktige avgjørelser i samfunnet, jeg følger hjertet mitt og gjør det jeg orker, kanskje er det mitt lodd, etter kreften, å ha det slik. Jeg kjenner en autentisk energi.

Deilig å være fri!

Jeg er ikke opptatt av at andre har viktige stillinger her og der, er ikke opptatt av å finne ut om de er lykkelig, utslitte, tjener mye, alt det der. Jeg unner alle alt de får til, og for meg må de tjene hva de vil, bruke sine 24 timer akkurat som det passer de.

Deilig å være fri!

I går traff jeg en som sa at facebook var "bare" for å vise seg frem. Jeg vet ikke, hvem er vi til å si det. Folk bygger nettverk, folk vil være fri og gjør det slik de tror det er best for de. Min bonussønn, Aun, som er flyttet til Brazil, har facebook for å holde fast i venner i Norge. Jeg kan bare ikke ha facebook (Fjøsbok :), for da bruker jeg for mye tid på det. Er bloggverden bare for å vise seg frem også? Neppe, da hadde det fallt sammen etter kort tid, for da hadde vi sloss, i stedet for å løfte hverandre, som vi gjør. I bloggverden kan du fremstille deg sjøl slik du vil, og det er en frihet i det, og ha kontakt med andre rundt tema i ditt liv.

Deilig å være fri!



--- Kristin, er kommet inn i Bystyre! GRATULERER, GAMLE VENN! Så glad for at du tar et ansvar for byen vi lever i, og barna våre som skal vokse opp i den. ---



--- Hun kjøpte påforhåndsbursdagsgave til meg, vesken. ---



--- I går var vi 3 på RASKE MENN. Jeg lo hele veien. ---



--- Selv om en del av det de leverte, var gammelt nytt, så var det like fullt til begeistring. ---



--- Avsluttet kvelden på Cafe Filter, med OPPKOMME (diktgruppen min), en knallbra dag. ---

Ha det fint,

Betty
håp

6 kommentarer:

Marit sa...

kunne godt tenkt meg å vært på raske menn jeg også ja, ingen får meg til å le så høyt og så lenge som dem. raske, og herlige, menn!

må også få si at du ser skikkelig snasen ut i den nye sveisen (:

Marit

Betty Boom sa...

Marit:

Vi har ganske lik smak, vi toan!

Thanx! Jeg føler meg fin, litt lysere og lettere på og i hode.

Elisabeth Augusta sa...

Det er et paradoks av dimensjoner at så mange av oss må bli alvorlig sjuke før vi begynner å leve.

Og jeg leser om Kim og kjenner hvor takknemlig jeg er for at det er noen erfaringer jeg ikke har.

Betty Boom sa...

Elisabeth:

Ja, sånn er det, men jeg håper at andre damer kan få inspiasjon av oss.

Vi unner folk å slippe de erfaringene vi har, for å prioritere livet!

vibeke sa...

Synes du sier det så fint i andre delen der: "Deilig å kjenne seg fri, og ikke være avhengig av andres gunst". Det er så godt når man med sjels år og alder kommer til den erkjennelsen. Bare nyte å være seg selv, ikke bry seg om hva andre måtte mene og tro. Det er ikke alltid så lett. Har vært borte fra bloggen din noen dager. Ser du har vært gjennom en del, både "fornyelser" og litt sånne ekle medisinske saker. Tenker du må fordøye brevets innhold en stund. Ha en fin kveld.

Betty Boom sa...

Vibeke:

Tror det er mange flere enn meg, som alt for ofte i livet, har innordnet seg andres tanker og meninger.

Jeg har ikke vært innom andre blogger på lenge, vi har ingen forpliktelse til det, husk at det er gratis arbeid og overskuddsprosjekt det hele her. Men jeg vet at du er der, og jeg er her, og holder kvaliteten oppe i livet.

Ja, jeg fordøyer brevet - hele tiden - blir kvitt en medisin og kanskje lettere ned i vekt, etter operasjonen - har fått nytt brev og står i kø til operasjon - fint med litt tid til å bli vant med tanken.

Betty