lørdag 14. januar 2006

Den Verdifulle Tiden

Klokken er fire og jeg skal være på vorspiel om en time. Sitter på kjøkkenet i pysj ennå. Skulle sikkert lakket negler og prøvd mange kjoler, men jeg gjør nå mine prioriteringer i livet og å skrive ut noen tanker er litt greit, før jeg skal inn i en stor fest. Per Kristian og Ruben sitter på andre siden av bordet og lager tegneserier. Vi er stille og det er godt. Ruben har kastet opp i dag, men er i fin form nå. Vi har mange nabo unger her, men de gjør andre ting. En av de sa at de var her fordi kompissen deres ikke var hjemme og at de måtte hit for moren var sliten. Han sier det nå som det er og det kan jeg like. Jeg skulle sikkert ha løftet for å få alle ut en luftetur, men det er godt med en sløve dag for alle.

Nå har jeg gått en uke med disse brannsårene og det har begynt å gro. En uke uten BH har hjelpt. I går greide jeg bare ikke mer og dro på en to timers skitur. Ikke en gang ti doktorgrader kunne ha stoppet meg. Å få gå i skogen aleine og tenke leger noen andre sår i livet. Så da får prosessen bare ta litt lengre tid. Kjenner i dag at jeg ikke gleder meg til å ta på BHen, men nå er beslutningen tatt om å gå på fest.

Har bare kiket ut vinduet i dag og kjent etter. Behovet mitt er å bare fortsette å kike ut og ikke gjøre noe. Sitte og gro og bli frisk. Meditere og være i roen. I går var damene i gaten samlet og vi øvde inn en sang til jublianten. De er heldige jubilantene om dagen, med mange overraskelser i forkant. Det eskalerer og flere ideer blir realisert, og det er moro.

Kjenner at nå sitter jeg her og utsetter dette med pyntingen. Har absolutt ikke lyst til å pynte meg. Merket i går at jeg er 25 kilo pluss og ikke restituert. Håret begynner å se saklig ut, ca 1 cm, men jeg ser ikke helt frisk ut ennå.

Jeg tror Heidi blir glad for at jeg kommer. Så nå går jeg i dusjen kl. 1630.
Jeg har en voldsom jobb å gjøre når det gjelder å styrke selvfølelsen min. Jeg er vant til å ta plass på personlighet, stemme og humør. Jeg skal i dette livet greie å gå ned i vekt og få oppmersomhet på andre ting enn dette. Da jeg var 40 år, var jeg 70 kilo og flott. Men jeg var ikke i stand til å nyte det. Det skal bli hardt å se de andre i dag.

Jeg har en jobb å gjøre. Betty

Ingen kommentarer: