Guarden er nede....

Guarden er nede og jeg er most. To dager med et søvnbehov av en annen verden. Jeg kunne sovet i hele 'går, men slet meg opp da gutta kom fra skolen. La meg igjen før guttas leggetid og sov til de kom fra skolen i dag. Det er ikke mere å sloss for og da må jeg vel slippe til trøttheten. Det er rett og slett jævli irriterende, for jeg har så mange doble behov. Jeg har sinnsykt høye krav til det som skal utrettes hver dag, sier Bernt. Skulle tatt 10 tak hjemme og så har jeg behov for frisk luft, gå på ski og skli av meg den tøffe tiden. Men kroppen er ikke med. Jeg skjelver inni meg. Heldigvis får jeg til og meditere. Jeg er ikke redd. Dette har jeg kjent før. Kroppen må få tid til å ordne seg. Det er vindkast ute og det snør oppover.

Bernt fortalte at en på jobben hadde fått brystkreft. Operert bort lymfer etc. Jeg blir lammet og tiden står stille et øyeblikk. Det er ikke jeg som skal gjennom det, men medfølelsen kjennes. Det er mye av denne kreftformen, eller er det bare jeg som har oppdaget det? Slik en oppdager alle de gravide når en er gravid? I natt drømte jeg at jeg var gravid igjen. Jeg drømmer mye og husker mye av drømmene. Det er så mye folk i drømmene mine og jeg drømmer om edderkopper. Jeg drømte at jeg var i begravelse til faren min her om dagen. Og jeg drømmer at jeg har konserter med ingen tilhørere. Det er nesten så drømme verden er mere interessant enn hverdagene mine. Så sykemeldt det blir jeg bare høyst nødvendig.

I dag legger jeg ved en historie John Arvid har laget igjen: CAMPING TRUSSELEN.

Gutta føler seg ensomme. Alle 3 på forskjellig vis. Det har vært en tøff erfaring for de, å ha en syk mor. I tillegg, er vi de vi er, og er kanksje de mest radikale i denne gaten. Raringene på hjørnet har Bernt og jeg kallt oss selv. Jeg må lære guttene mine ferdigheten å invitere til seg, i stedet for å vente på å bli invitert til. Det er en god egenskap å ha. Å kunne sette dagsorden selv. For tiden elsker de å være ute og lage hytte og snøhule, eller spille:"boxen går". Da gjelder det å ta statestikk metoden og invitere i vei til en har et lag som er passe stort. Enkleste og beste måten å sikre at en er med på noe selv.

Gutta har hatt problemer med å sove borte det siste året. Før overnattet de i Vanvikan annen hver måned, ofte i Sjøvegen og noen ganger i gaten. De kunne dra til Bergen aleine, men etter jeg ble syk ble det slutt på det. Alle gutta var sammen med en familie i gaten på ferie da jeg fikk cytostatika nr. 2. Ruben tør å gjøre litt aleine ennå. I sommer var han med en familie i gaten på ferie. Der var tryggheten hele familien. Der er alle veldig opptatt av Ruben: "Somebody has to be crasy about that kid", Bronfenbrenner. Og han har vært i Molde, aleine hos Farmor og Farfar.

Å se at gutta ikke er blant "de populære" gjør mye med meg. Jeg må gjemme bort mitt, fordi det hører fortiden til. Jeg var heller ikke den som satt på øverste hylle og ble valgt som liten, men jeg lærte meg å operere og organisere min egen tid. Jeg var ensom helt til den dagen jeg oppdaget PUNKEN. Et felleskap som ble redningen min. Jeg er ikke på første listen av damer som en inviterer til selskap den dag i dag, men det er mange selskap der jeg er førstedamen som inviterer.

Per Kristian hadde tatt opp temaet: ensomhet, i dag på skolen. De har noe som heter: kikkehullet, hver fredag. Han fikk fin respons, sa han. Målet hans var å invitere noen hjem etter skolen i dag, men alle var opptatt, sa han. Og slik er det jo. De fleste har ordnet seg avtaler. En jente lekte med ham et friminutt, men Per Kristian mente at det gjorde hun fordi kompissen var der. Hun er veldig forelsket i han. Per Kristian har hatt noen angst anfall i det siste. Da er det godt å ha lege i gaten. Han panikk puster og tror at han skal dø. Det er veldig vondt å se på. Per Kristian er egentlig en populær fyr, men greier ikke å benytte seg av det. Han og jeg er veldig like. Vi er sårbare og bestemte. Ærlige og alt skal snakkes om.

Per Krsitian har vunnet to tegnekonkurranser på skolen. En forside til SFO og en logo til trinnet. En fasinerende og morsom strek han har. John Arvid og han har helt forskjellige tema de tegner. Jeg har tatt vare på det aller meste de har tegnet og det begynner å bli noen permer. Tegning er den viktigste inneaktiviteten vår, så kommer skriving. Per Kristian elsker kunst og håndverk. Han syr gjerne på symaskinen. Vi diskuterer veldig mye og det er vanskelig, fordi vi begge tar til tårene lett. Men det er mange spennende reiser med ham.

Ruben har en kjempefin ordning med 3 gutter som han går til skolen med. Per Kristian har en fast gjeng om morgenen også. Ingenting er som en trygg og god start på dagen. John Arvid har liggebesøk i kveld av en kompis. Gutten er en klok herremann, som har erfaringer som minner meg om mine egne. Du kan se det i øynene hans at han har levd mere og erfart mere enn de fleste barn. Faren er rusmisbruker. Da blir vi andre voksne veldig viktige.

Da jeg var liten var det dirigenten i korpset som forbarmet seg over meg. Hentet meg før hver øvelse og leverte meg ved døren etterpå. Vi bodde aldri lenge nok på en plass til at en nabo kunne bety noe, så busssjåføren ble symbolet på trygghet. Bussen kom alltid. Bussen var alltid varm. Bussen var alltid presis og bussjåføren var alltid edru.

Nå er det fredagskveld her med vin og pizza. Betty God kveld til deg med:

CAMPING-TRUSSELEN

Det var sommerferie. Jeg satte i bilen og vi skulle til en camping-plass, som vi kunne enten bo i hytte, eller telt, akkurat som halsa. Jeg følte meg kvalm i magen og jeg hadde spyposen rett foran munnen min, hvis jeg skulle spy. Foreldrene mine, og lillesøsteren sang, bortsett fra meg. Solen skinte og det var kjempe varmt i bilen. Bilturen skulle ta 2 timer til en ferge som gikk og det hadde gått én og en halv time. Etter en stund sovnet jeg på lillestøsteren sin venstre skulder. 20 minutter senere ble jeg våknet og vi nærmet oss fergen. Da vi kom fram var det bare oss igjen som var i fergen. Jeg hadde en IPOD i lommen og hørte på ”elvis presley” sanger. da jeg var i caféen, satte jeg med IPODen på hånda. Jeg klarte ikke å spise fordi jeg kjedet meg og smeltet av solas varme, uansett om jeg hadde på meg T-skjorte og sjorts.
- kom igjen arnt, ta en bit. Sa mamma’n min med trist stemme
- jeg er ikke sulten. Sa jeg helt stille og stirret på IPODen min.
- Når bør det bære grenser fra nå av. Sa pappa’n min og tok IPODen min fra hendene mine. Hvis du ikke tar en bit, så for du ikke ha IPODen din resten av sommerferien.
Jeg tok én bit og svelget den. Det var is med gress-smak, og det var forferdelig ekkel smak.
- sånn ja, det var bedre. Sa manna’n min, mens jeg tok tre biter til.
- Hvis du er ferdig, skal du få en overraskelse av meg. Sa pappa’n
Da jeg var ferdig, med isen. Fikk jeg overraskelsen min. Det var en spikkekniv. Jeg var ikke særlig fornøyd, men likevel var den fin. Etter en stund hadde vi kommet i land. Jeg tok oppi spikkekniven i lommen, men plutselig, kjente jeg noe som var formet som et papir. Det var et brev der det sto at det var til meg. Jeg puttet den i jakke-lommen som jeg tok på og gikk. Da vi var ute av fergen, var jeg spent om at vi skulle på dit. Etter en stund kom vi til camping-plassen. Det var lekeplass med trampoline, hoppeslott, tennis bane, fotball bane, men ikke noe var gøy. Vi skulle ha hytte og hyttene var veldig trange, og det var ikke plass til do heller. Etter en stund dro mamma og pappa til kiosken for å hendte hus-nøkkelen, mens jeg og lillesøsteren var på trampoline-stedet. Plutselig så jeg en jeg kjente og var bestevenner. Han het mats og var veldig grei som vanlig. Lillesøsteren min gikk etter meg mens jeg løpte til han.
- du husker vel meg? Spurte mats
- nei, det gjorde jeg ikke. Sa jeg, og vi lo av hverandre
etter en stund da jeg og mats var på trampolinen og da lillestøsteren fant mamma, viste han meg teltet som sto rett ved hytta mi. Teltet var ganske fint og inni var det et bittelite kjøkken, et bittelite bord og et bittelite rom med sengene hans.
- vil du drikke god gammeldaks kakao? Spurte mats og satt på varmt vann
- ja takk, bare at det ikke er melk oppi. Sa jeg mens jeg tok en kopp.
Vi drakk oppsamtidig og jeg måtte gå inn til hytta mi. Hytta mi var ganske lite for meg, og det var like stort som vår kjøkken. Det var en køyeseng med en seng på vær side og én seng som vare under ytterdøra. Det var også vask med kran og et lite bord med fire stoler. Etter en stund hadde vi satte opp soveposene og da begynte det å bli sent. Da klokken var elve. Hadde jeg, lillesøsteren, mamma og pappa lagd oss. Jeg fikk ikke sove og jeg prøvde. jeg så ut av vinduet i sengen og så på nattehimmelen. Etter en stund sovnet jeg. SKRIIIIIIIIIIIIIIIIIK hørtes det utenfor, jeg våknet av skrikingen og gikk ut. Plutselig så jeg én gravid dame som lå besvimt nede på plænen, jeg så også langt lang borte på åsen. En mystisk skapning langt unna, men det visste jeg ikke hva det var så jeg gikk inn i hytte. Neste morgen var det helt stille. Solen skinte og jeg gikk ut plutselig så jeg en dame med bare en revnet bukse uten BH.
- hun er tørna. Sa jeg til meg selv og gikk til kiosken.
Mats satt på en benk og så tenkende ut. Jeg gikk til han og snakket med han.
- hva er det du tenker på. Spurte jeg mens jeg satte på samme benk med ham
- vel arnt, tror du på monstre? spurte mats.
- NEI, så klart ikke, hvorfor spør du om det? spurte jeg.
- Én som heter marios, har vært borte om dagene før du var her. Sa mats.
- Er det en du kjenner? Spurte jeg.
Mats begynte på en annen setning, og han førte meg opp i en busk.
- har du hørt her arnt. Ulingen ved midnatt, forvandlinegn ved fullmåne, og forsvinnes om morgenen.
- Du bare tuller, det det finnes ikke varulver. Sa jeg mens
- Men arnt da... Sa mats. Og gikk
Mats spilte fotball, mens jeg leste monsterbok. Etter at vi hadde sett film hos meg. Og dratt og solt oss. Kom kvelden. Da klokken slo kvart på tolv gikk jeg ut sammen med mats og vi hadde planlagt å spionere på marios. Vi skjulte oss bak en busk. Som var rett ved marios' telt. Vi så marios kome ut av teltet, og så ut som om hun skulle spy. Men hun gikk rundt et hus. Så hørte vi forvandlingen fra henne til en varulv. Vi så varulven forsvinne helt til åsen. Så gikk vi rundt huset for å sjekke. Der sto en radio.
- skal dette være en spøk? Spurte mats
- nei, det er en gammel og brukt opp, og kontakten er løs.
Plutselig. Hørte vi lyden av varulv som kom da løpt bak huset. Og da så vi på varulven. Plutselig, så vi at det var en i kostyme, det var en naken dame i kostyme.
- Jo, det var en spøk-
- Jeg visste det, det var hun som lurte oss.
Neste morgen tenkte jeg å planlegge til neste natt. Mats kom med en chips pose i venster hånden.
- jeg vet to løsninger av hvorfor det var juks. Sa jeg til mats. Én, det var ikke fullmåne and, to, damen i kostymet hadde kopiert ut fra en film og lagt det inn i radio'n.
Da den neste natten kom gikk vi mer tidligere ute, på dagen hadde vi lagt en felle på der vi så hvor dama var.
et kvarter senere lå vi på taket og kikket ned i fella. Da damen kom falt hun rett ned i fella og vi hoppet ned fra taket. Jeg tok opp spikkekniven.
- hør her, hvorfor gjør du dette her? Spurte jeg med spikkekniven ved halsen. Si det ellers skal jeg skjære av deg hodet og kaste det til fiskene, så kom med sannheten.
- J-j-j-j-jeg skal si det, sa damen. Sjefen min sa jeg skulle dra bort i åsen for å...
- Fortsett. Sa mats
- F-f-f-or å hente drepe de som hadde foråtte sjefen min.
- Hvor er sjefen, amrios? spurte jeg.
Plutselig hørte vi en stemme som kom rettbak oss.
- HE HE HE, du forstår, sa jeg var liten, hadde jeg tenkt å skape ting som ikke skjedde eller skjer en gang. Men det gjorde jeg, ved å skremme barn, voksne, og forskjellige mennesker.
- For å ta hevn? Spurte mats
- Riktig. Derfor har jeg tenkt å drepe dere. HE HE HE HE
Plutselig kom et skudd på ryggen jans, det var pappa som skøt han og jeg så løpt til ahn og klemte han. Mats sytes det var morsomt og se på og begynte å le. Plutselig reiste sjefen seg og tok opp at skøyt på min spikkekniv og spikkekniven spratt opp i luften.
- HE HE HE HE. Nå skal du få din sjelevandring HÆ HÆ.
Da sjefen prøvde å drepe meg, kom spikkekniven ned fra luften og oppi hodet til mannen.
- phuu, snakk om mirakel. Sa pappa. Så gikk vi opp til hytta sammen med damen og mats.
Sent på kvelden hørte jeg en motorsag utenfor. Det hørtes ut som en som kom nærmere huse mitt, men det var en arbeider som skulle ødelegge en lyktestålpe. Neste morgen var jeg og mats helt trøtte ved frokost bordet. Mats og jeg så på hverandre og vi så på hverandre og vi spiste opp all maten. det var den gangen jeg opplevde CAMPING-TRUSSELEN.
- skal vi gå til trampolinen? Spurte mats
- hmm, aj. Sa jeg.

John Arvid