Destilert Energi

Sånn som eg har det no, har eg aldri hatt det før i hele mitt liv. Jevnt bra! I dag voknet eg med så mye energi at eg visste ikkje kor eg skulle gjøre av meg. Eg kjenner meg frisk. Hver celle har det bra. Det er som å vokne opp fra de døde og bli kikket inn i livet, helt eletrisk.

Dypt takknemlig over en frisk kropp. Alt funker, kneet funker, jeg håndterer ødemet, jeg har to pupper, jeg er kreftfri og det er bare så satans kult og jeg håper det varer og varer.

Og jeg har kun meg selv å takke. Jeg har arbeidet med meg sjøl i uendelige tider og nå kommer gevinstene i form av frihet og store åpne rom inni meg, å bevege meg i. Eg har gitt meg sjøl muligheten til å leve mitt liv.

Det er igrunnen litt skummelt. All endring er skummelt. Det er som å ha fått seg en ny, litt stor sykkel og så kjenner jeg ikke girene så godt. Vet ikke hvor ferden går heller, når ting er bare bra. Det skal god rygg til å bære gode dager, men så er ryggen bra den og. Så eg ser at dette får eg til.

Jeg har vært igjennom Sadolin sin øvingstape og det funker bra. Så nå skal det synges hver dag. Jeg må arbeide med å stå i det og ikke dette ut, for det er krevende og en tanke kjedelig å øve skalaer. Alt arbeid, som er rutine og som gir resultater svir litt. Men merker umiddelbar forandring og får mere å gå på.

Har akkurat kommet hjem fra SATS sykkel. Nå er livet plukket opp igjen. Pang i gang. Deilig å svette.

Snøen smelter fort. Det er grønne flekker i hagen igjen. Våren kommer til oss også. I sommer skal jeg lære å være turist i egen by, dvs. greie å ta det med ro og ha det fint her eg er.

Tar med meg et glass rødvin og legger meg i badekaret.

God lørdagskveld til helgeleserne,

Betty