Sjæfskyllingen!

For 8. året er vi i Vålådalen. Denne gangen bor vi på rom med egne do og det er greit, kjenner jeg. I går gikk strømmen pga været. Jeg har nett på rommet og tar en pause opp i det hele.

Nå er det snart gått 11 uker etter operasjonen og i går var jeg mere aktiv enn jeg har vært på lang tid. Spilte badmington og tok litt styrke trening. Kjenner suget etter å gjøre de andre tingene som jeg elsker. Slalom og langrenn, men jeg tar ikke risken. Det er ikke verd et fall på den nye fantastiske puppen min.

Siden dette er min side, så må jeg bare skrive at det er frustrerende at funksjonsnivået ikke er som det var, og at det er lang vei tilbake. Men jeg har ikke tenkt å sette meg ned og bli en inaktiv dame. Not. Jeg er en hund på slalom og gleder meg over bevegelse. Så jeg skal komme i form igjen. Forstår at det er skummelt å stanse både fysisk og psykisk vekst. Men kreften har lært meg å finne en ro. Jeg må ikke være med på alt og jeg kan nyte selv om jeg ikke eksponerer.
Jeg har fått øvd på den nye låten: Første Damene som vi tar med til Bergen og jeg har fått sunget på Ole låten:I går. Det skal sitte som en kule, jeg lover!

Badstulivet er toppers ja.

God påske til dere,

Betty