Dagen har vært underlig. Fyllt opp med pratiske ting, og innimellom har jeg har følt meg ensom. Nå har jeg antagelig vært aleine lenge nok. Jeg er vant med å ha folk rundt meg. Kunne ha ringt opp en eller annen, men jeg fant ut at det jeg trengte var en psykolog, og selv om jeg har mobilnummeret til begge (jeg kjører to:), så lot jeg det også være. Men det var godt når trykket slapp, og ble til gråt. Det forløste en hel masse. Voksnebetty tok vare på den lillebettyen.
I dag har jeg tenkt at det er ikke mange jeg kjenner som deler sånt, unntaket må være Marianne, og det på blog, men jeg greier å la være å bli skamfull. Jeg tror det bare er livet som er sånn, ihvertfall mitt, og ingen har lovet meg flat mark noen sinne. Blog er et fint instrument, ikke i stedet for, men i tillegg til, og jeg deler villig vekk slike dager, fordi her blir jeg ikke konfrontert med andre som ikke deler. Jeg slipper å formidle ensomhetsfølelsen til folk som ikke deler sin ensonhetsfølelse tilbake. Kanskje andre folk ikke har det sånn, eller slipper ikke opp sårheten sin, kanskje de gjør det bare en gang i året, enten til noen som er helt spesiell eller de har rent full og begynner å tute. Hva vet jeg, men en ting vet jeg, at jeg er blitt flink til å dele omtrent like mye i relasjoner som jeg får tilbake.
Jeg fikk en mail i dag om at Steinar Børretsen var død, og da rant det hele over. Han var en av junkiesene fra Bergen, men som hadde skikket livet sitt og bodde på Lanzarote. Vi hadde gjenopprettet en kontakt og jeg hadde sendt han siste sangen BBBB laget i studio, og jeg fikk et hånkle med Betty Boop på og en hasjpipe i posten tilbake. Nå har jeg lagt bak meg min hasjrøykende tid, langt inn i forrige årtusen, ble så noiete av sånt. Men var glad for kontakten vi hadde.
En uke, nesten fritt for andre folk, gjør at jeg er nærmere meg selv, og det er lettere å lytte til mine egne tanker, som forteller meg hva jeg vil og sånt. Og det underlige er at jeg er mindre og mindre kravstor på hvordan tingene skal være, det trenger ikke å skje så mye, bare jeg opplever og får med meg øyeblikkene. Bare jeg registrerer at himmelen skifter farge, og at kaffen smakte godt, og at den platen var en himla god plate.
Nå er jeg opptatt av været av andre grunner og, jeg drar avgårde i morgen. Pakkingen er helt stoppet opp, det tar jeg i morgen tidlig. Men kasetter og cder er løftet opp og børstet støv av. Kunne ønske jeg var på Sinead O`Connor konsert i går, og det er et friskt tegn at jeg tenker dette. Jeg er i ræva fysisk form, en kjøretur til Ride for å kjøpe kjørehansker og lås til sykkelen (skal tross alt til Oslo) og en tur innom SATS, var det jeg greide ut mot verden. Jeg hadde et ærend på SATS, fikk pratet med en som jobber der, om oppbygging av form til høsten. Jeg skal ha personlig trener en stund, så jeg får satt formbygging i et system. Har prøvd og tryna så mange ganger nå.
Nei, folk kan si ka de vil, om ka eg gjør, de kan male meg svart på veggen, jeg lar det ikke styre de valgene jeg gjør lenger.
I dag har jeg tenkt mange ganger at denne dagen kunne jeg hoppet over, så jeg fikk kjørt avgårde, men nå er jeg bare veldig glad for at den ble opplevd. Kanskje en av de viktigste dagene i mitt liv, i forhold til forskjellige valg og tanker som er tenkte.
Tror de savner meg i nord, mange korte telefoner, med finurlige og bekreftende ord.
God natt, nå skal jeg oversove!
Betty
...og størst av alt er kjærligheten
