Pupper atter pupper!

Da har jeg smelt filmen ut på myspace, så får vi se hvor lenge den får ligge i fred der da:


My Tits, An Official Story Against Cancer!

Add to My Profile | More Videos


I dag fikk jeg blomster fra en liten jente:

På kortet stod det:

Fordi du inspirerer mamma til å leve, tenke selv og undersøke puppene sine ofte.

Klem fra Vilja.

Tusen millioner hjertelig takk, tullipaner i alle farger. Det rørte meg!



For tromboneelskere....

SPYLARM!

You Tube har dratt inn filmet min. Sikkert noen sarte amerikanere, som ikke tåler pupper og lår men vi vet rå:

Så til deg som ikke fikk sett filmen, klikk på lenken:

AN OFFICIAL FILM AGAINST CANSER

Spylarm til kamp mot Bylarm. Bylarm startet i 1997 skulle være et ansiktsløft for lokale band med eksterne krefter. Det er 10.året det arrangeres og flyttes mellom de norske byer. Adresseavisen beskrev det slik den gangen: "Bylarm er ment å være dels et seminar for den samlede norske musikkbransje dels en tredagers festival med lokale rockeband og store internasjonale atraksjoner".

Hva har det nå blitt til? Når band som Moorehead ikke får plass på Bylarm, når det arrangeres i egen by? Bylarm henter ut millioner (12,5) i inntekt på sponspomidler og billetter, og i tillegg suger de ut penger fra kulturmidlene.

Og hvem reiser seg? Jo,UFFA!

Spylarm lager et motarrangement på Uffa i helgen. Uffa tar på seg oppgaven å fremme musikken som Bylarm har utdefinert.

Det ene er at Bylarms konserter er nesten alle forbeholdt de over 18 år. Og Uffa gjengen spør om kultur bare er forbeholdt et innbrungende, øldrikkende publikum.

Det er ikke første gangen Uffa arrangerer motkonsert i 2003 hadde de et arr. kalt: Never Mind Bylarm.

Bylarm sjefen sier at de har ti norske kjente band og 80 relativt nye norske band. Hva menes med relativt her og hvorfor er ikke hovedvekten av disse fra Trøndelag? At gamle damer som meg ikke er med (har ikke søkt heller), er en grei sak, men det finnes band i Trondheim som er knallgode men som aldri får sin sjanse fordi de ikke er i nettverket. Bylarm sjefen sier at de har åpne arr. i helgen i trikkestallen. Men det frir de ikke fra de kommersielle hensiktene, og at mesteparten ikke er band fra byen, så vidt meg bekjent.
For det er nemelig nettverk det handler om. "Nettverk is everything!" Kjenner du noen som kjenner noen, så er det større sjanse for å bli bukket inn, fremfor å være lokal ukjent.

Musikkbransjen er en eliteklikk som klapper hverandre på skuldrene. Det er en tynn flaskehals å komme igjennom og har du meninger som mine, og viser de frem så har du rett og slett ingen sjanse. Men så er det slik at verden står ikke og faller på Bylarm. Og da blir jeg så glad når noen aksjonerer. Jeg håper inderlig at jeg er i form til å vissitere helgens kommende arr. på Uffa. Der er de ikke kommersielle kreftene fremdeles igang.

Hvorfor kan vi ikke lære av Island? Det ligger en annen kultur i bånn der. Det er på en annen inkluderende måte, en annen verdisetting av særegen musikk. Satse på gitarer med lefsetrekk og fossekraft? Band som ikke har kommersielle frierier, men lager noe særeget. Sitt eget. Noe de tror på.

Vel, det hører med at jeg ble forespurt om å jobbe med Bylarm for et 1/2 år siden, jeg takket nei. Kjenner at jeg har gjort en rett prioritering, igjen.

Formen kommer seg. Jeg lærer mye om ro i sjela om dagene. Kroppen henter seg inn igjen, og jeg er lykkelig som liten, med to pupper! Det er deilig å være fornøyd!

Her er mitt brev til You Tube, hvis jeg får svar så skal jeg vise dere det også.

Hi,

My video "My Tits" (http://www.youtube.com/v/GdmOAhq3T1I) has been
"Rejected (content inappropriate)". This video is important to me and I
have received feedback from many women that this is an important issue for
women with breast cancer and that this is an important video.

I would like to know what part of the video which is considered
inapprorpiate so that I can make a version which suitable for publication
on Youtube.

Best regards,
Betty Johnsen

PUPPER ER ÅLREIT!

Det har vært over 200 klikk inn på you tube filmen min: My Tits, og ca 140 klikk har kommet fra Betty42. Helgene gir ikke så mange klikk. Fint at folk har andre ting å gjøre en å henge i syber space. Det er mye bra der og utrolig mye dårlig. Det er mye dyr i arken og drittsekkene er jevnt fordelt, også her. Jeg lar filmen henge med, en stund, så flere ser den:




Jeg har mange knallkorte surfere på siden min, de bruker 3-5 sekunder. Hvis jeg vil at de skal se filmen, må den ligge øverst, for de begir seg ikke ut på mere enn 3 setninger, så surfer de videre. Jeg så på you tube at det er laget masse sånne filmer fra operasjoner i forbindelse med brystkreft, men de var uten musikk og ikke så tøff, synes jeg da.

Denne helgen har vært den beste med innklikk siden Kåre Conradi saken, eller siden jeg skrev om sex, men da var jeg oppe i 1000 treff. Det er større stas å få treff på bloggen, pga egen kreativitet, enn pga tema som svinger som sladder. Jeg så Conradi på tv på spellemannprisutdelingen og jeg klarer ikke å la det være med å tenke på de private mobilbildene hans, som ble lagt ut på internett. Kanskje folk "bare" forbinder meg med pupper etter dette, men det er greit. Pupper er ålreit!

Det finnes lesere som liker å lese personlige blogger, og en i Bergen mente at bloggen min var som en bok, lese et lite kapittel hver dag. For bloggen er i endring, slik vi er det. Og det finnes ikke to make dager. Noen leser her for å etterpå himle med øynene og kritiser. Jeg fatter og begriper ikke hva de gjør på denne siden her. Og jeg gir en god faen. De negative kreftene disse representerer, er ikke verd oppmerksomheten en gang. Men jeg vil at de skal vite, at jeg vet det. Noen vil sikkert påstå at man skriver og utleverer, fordi man vil oppnå noe annet, enn å skrive her. Og det er soleklart, klart jeg ønsker meg fred på jord, en mere harmonisk verden,mere fokus på brystkreft, kamp mot "de tause trykkene", retten til å få være seg sjøl, lære av andre bloggere, kamp mot dop. Listen er uendelig.

Mennesker som tåler å stå i et offentlig lys, må alltid ha noe å komme med, ellers er poenget borte. Bloggen gir friheten til å dele, når en vil dele og ikke være avhengig av et annet offentlig rom, for å si det. Blog er folkemakt. Hadde punken startet nå, i stedet for på -70 tallet, hadde de vært ivrige brukere av internett som verktøy, garantert.

I går var jeg slakt, gikk en tur bort til kirkegården og tilbake. Lå store deler av dagen og er like trøtt i dag. Jeg glemmer det kroppen har vært igjennom, og begynner å lure på hva som skjer. Sårene gror og jeg gleder meg til å springe igjen. Til å kle meg og te meg. Jeg går sakte inn i min tid. Pink Floyd har låten Time, med tekst: Shorter of breath and one day closer to death. Jeg føler det helt motsatt, som om jeg har fått uendelig mange dager til og uendelig med tid til å leve.

Jeg går igjennom platene mine, spiller de en etter en, sjelden man tar seg tid til det her i livet. Jeg begynte på I, så da har jeg lagt tilbake Imperiet, Billy Idol,It`s a beautiful day og Iff. Så hoppet jeg til Uriah Heep, som igrunnen er steintøft.

Nå skal jeg brenne alle opptakene fra Telemark sykehus og sende det til de, så kanskje de kan bruke det som en infovideo til sine pasienter. Det var vel Anniken som satt meg på ideen. Jeg skal ihvertfall ikke gjøre mere med det, for jeg har tusen ventende prosjekter når formen er på normal +. Jeg har en hard kamp med mine sønner om retten til min egen datamaskin, men nå fant de ut at snø var tingen, og den ligger der ute, ikke uberørt, men i mengder, klar til å berøres.Vi har hatt overnattingsgjester hele helgen og det gir ikke "nakenhets-rommet", men vi er en inkluderende gjeng og sånn må vi være. Noe for noe.

Da er det bare å ta en rolig dag til og kjenne hva det gjør. Jeg inrømmer det gjerne, jeg er ikke av den rolige sorten. Jeg er et hyperaktivt individ, som har blitt operert og trenger restitusjonstid, som alle andre. leik på alvor.

God søndag,

Betty

My Tits, An Official Story Against Cancer!

Med hilsen Betty

My Tits!

My tits is an offisial story against cancer. I am 43 years old, and I have had breastcanser. I started to write this blog one year ago, and I have written about the process to get well again. It has givven my 150 regular readers and it has givven me a lot. This weekend I gonna make a video about some of the process, and put it into Youtube and this blog.

Ikke akkurat bloggtørke, men hvor interessant er det å skrive om det ene møte etter det andre med doktorer. Jeg har et slags vakum rundt meg. Verden min er snevret inn til pupper og atter pupper, og sånn må det bare være en stund. 6 uker rekonvalesens. Du skjønner at du har passert 40, når du har hatt kreft og telefonlisten din er full av legekontakter, for ditt og for datt.

Jada! Jeg var hos legen i dag og fikk en resept på antibiotika. Greit! For hver time jeg sover så blir jeg sprekere, det er super plusset. |For jeg trenger ytre stimuli for å funke rett og slett. Det er begrensa hvor interessant det er å se på TV. Jeg skal prøve å møte kveldens Skavland med entusiasme, jeg kan jo bli overrasket. Det kan jo være bra.

Jeg gikk meg en tur i dag. Buksene mine segger, fordi magen er borte og jeg stavret meg igjennom kirkegården, som en nyplastikkkirurgisk operert yngre middelaldrende kvinnemenneske. Bort til graven til Arnfinn, bøyde meg i takknemlighet og fortsatte runden.

Jeg tror jeg kjeder meg. Det har jeg aldri - i hele mitt liv - gjort før. Jeg har sikkert bare godt av det. Det er mye på gang i vårens program, men nå kan jeg bare sitte her og gro. Snåle greier. Jeg møtte en av Flakne sine sønner på legekontoret. Sist var i kirken i Olve sin begravelse. Nå som Olve sin varme hånd er borte, så kjente jeg at han har neven og varmen i hånda si, som faren hadde. Jeg skulle til å si det, men jeg tenkte det ihvertfall og så skriver jeg det her. Noen mennesker, noen korte møter, har av og til større betydning, enn de lange møtene. De virker på en annen måte.

Jeg har tulipaner på bordet fra gatas dronning. De minner meg på at jeg har vært igjennnom knallharde greier. For det er lett å glemme, men jeg sover nok til å forstå at kroppen arbeider.

Puppene mine skulle bli en offesiell kamp mot kreft. Jeg har alltid likt puppene mine, og aldri vært blyg, men hadde aldri drømt om at de skulle lede an en landsdekkende aksjon mot kreft. Da jeg mistet et av de, kom fighteren i meg fram. Kreft er ingen privat sak. Kreft er en møkkasykdom som ikke har respekt for noen slags cellesystemer, som bare durer fram.

Pass på puppene deres, unge damer. Ta på de ofte, og vær hysterisk! Det kan berge liv. Be om mammografi undersøkelse med en gang du kjenner en klump. Jeg har blitt kjent med for mange, som ba om det for seint. Å kjenne på pupper og kreve sin rett, kan berge ditt liv. Og var det ikke noe dritt der, så fikk du skjekket det og kan leve videre i ro med deg selv.

Nå er det kveld,

god helg,

Betty

Brakkesyken

Jeg har sovet i halve dag og gått i pysj i hele dag. Det er stor fare for brakkesyken nå. Foruten at brakkesyken består kun i å se på tv. Jeg synger, redigerer, blogger, hjelper med lekser,lager tekster etc. Jeg tror ikke jeg hadde fått noe brakkesykemedalje akkurat.

1/3 del av den nye puppen er lyserød, så jeg må til legen i morgen, mulig en liten infeksjon på gang og da blir det antibiotika. Oppkommet skulle treffes i kveld, men den gikk ikke. Jeg vet ikke om den kvinne som hadde vurdert det en gang. Jeg har nemlig ikke lov til å gå med BH på 14 dager, og i tillegg, så er jeg er litt usikker på det røde feltet, så jeg ble hjemme.

Healingen går bra. Hver gang jeg vokner er jeg sprekere enn de timene før. Det er en vidunderlig opptur. Jeg husker den gangen jeg ruste meg på amfetamin, da hadde jeg slike oppturer, men de var raskere, særlig hvis jeg satt skudd. Da for jeg opp noen etasjer på "no time". Nå trenger jeg ikke den slags da. Men denne oppturen minner om den "makka", går ikke like kjapt og varer på en måte lengre og har ikke alle bivirkningene med seg.

Det er gjordt noen superopptak på sykehuset, så herre blir bra ja. Jeg lager en film som skal hete: MY TITS, AN OFFICIAL STORY. Det er gøy. I morgen er det helg, og du skulle tro at jeg ikke merker forskjell, men det gjør jeg. Taco, rødvin og gutta senker skuldrene. Det er en stor forskjell.

Da skal jeg se tv og ønsker dere en fin torsdagskveld.

Dagens: Du kan ikke bære forakt, uten å bli forråtnet av det selv.

Betty

Hyperactive Amateur

Klokken er fem om morgenen og jeg får ikke sove. Jeg føler meg dobbelt så pigg som i går. Da er det greit å ha denne leikeplassen min, bloggen. Jeg googlet Lasse Gjertsen og har ledd så operasjonssårene svei. Jeg finner hans ideer som geniale. Youtube linkene anbefales sees i rekkefølgen jeg har satt de opp. Toeren understreker eneren. Hvis du vil se mere, synes jeg at opptaksprøven hans til Volda var stor. Fyren fikk tilbud fra et bilfirma om å lage reklame. Han hater reklame, så han takket nei. Fyren er tror på seg sjøl og det han lager, utrolig bra:








Jeg spurte han på urørt om han kan redigere filmingen til Doctor Doctor for meg. Vi får se. Han får sikkert 100 000 tilbud, men hvis han liker ideen, så muligens. Jeg kan ikke få noe annet enn et nei.

Jeg føler ennå at puppen er litt stuffed, men dette går kjapt oppover.

Livet er rikt, folkens.

Betty

Kjenne Etter!

Da jeg ramlet inn døren hjemme, etter en lang reisedag med flyforsinkelse, turbulens og mye venting, var det et familiekrav å få se puppen. 4 barnehender først bortpå med begeistrede kommentarer om at den var rund og fin og hard. Tenåringen i huset kjente også og syntes den var stilig. Bernt som elsker hver cm på kroppen min uansett, med og uten rund mage, med og uten pupper, fikk hakeslepp og var imponert over at det var mulig å få til noe så flott. Så vet dere det, vi hadde en lang puppeprat rundt middagsbordet. Gutta hadde ordnet pytt i panne, med speilegg og den beste rødvin, Porcupine Ridge, Sør Afrika.

Jeg greide bare et glass vin, så var jeg helt kaputt. Jeg la meg og min minste sønn pratet meg i søvn, han lå ved siden av og beundret puppene. Han kan nok bli den beste plastikkirurg, han var levende opptatt av alt arbeidet som lå bak, og han lurte på om det var annerledes når han tok på den ene kontra den andre. Han sa: Hvis ikke du hadde fått bedøvelse hadde jeg blitt gal. Jeg synes den er finere på formen og deiligere å ta på fordi den er rund, men ikke finere på ordentlig da, fordi brystvorten mangler. Skal du få det og? Hvordan gjør de det da? Hvordan vet du at de trekte huden ned på magen da? De sa det til meg. Men vi må sove nå.

Så voknet jeg igjen. Da var jeg redd, kjente at jeg hadde en steinhard pupp og det er 30 år siden jeg har kjent og vært aleine med en pupp som strutter ut. Jeg kjente igjen følelsen fra da jeg fikk barn, aleine om ansvaret. Og det skremte meg å være uten sykehusets målinger og følte plutselig at jeg fikk puppen i halsen, jeg følte at den vokste der jeg lå og kvelte meg.

Jeg måtte bare stå opp og se og se og se og prate meg ned. Er den hardere nå enn på sykehuset, er den rødere under. Bernt prøvde å si at den ser likedan ut, som da han så den i bilen fra flyplassen. Det er nok bare redslene for å være aleine med ansvaret. Og så måtte jeg bare snuse igjen og fikk noia på at blodårene snurpet seg sammen under meg. Vi mennesker er rare.

Men jeg kunne ha ringt mine doktorer og spurt, det visste jeg. Så dette var bare redsler, for det gjør ikke fysisk vondt og jeg har ikke feber, så da er det bare å gå her og bli kjent med det nye.

Og jeg kjenner meg som den lykkeligste Betty, som bare kjenner etter og gror. Dette gjør mye med min kvinnelighet. Dette er erotisk, flott og stort. Jeg skal bære det med stolthet og ydmykhet.

På vei hjem ble det mye venting. Jeg kjøpte baconpølse og en guiness øl, etter en uke med sykehusmat så var dette reine nytelsen, og med to pupper på Torp Flyplass, satt jeg bare og lot tiden gå, ulevd tid ble opplevd. Uten tanke på å flytte tiden frem, uten noe program, bare satt jeg der og tok tiden. What a feeling. Lykke kan rett og slett læres. Man må bare stole på seg sjøl, hva som er bra for en.

Skal en greie å være lykkelig, så må en være ansvarlig voksen. Nytelse og lyster er et resultat fra utenpåverden, lykke er fra den innvendige verden. Akkurat nå forstår jeg mere av de som kan leve som nonner. De har en indre ro og er fornøyd med den.

Jeg vet ikke, jeg synes det er greit å bli beruset og å nyte og erkjenner at det kommer fra omverdenen. Men det er deilig å ha kontakt med lykken. Og akkurat nå er lykken at for en uke siden så hadde jeg ikke to pupper, og så har jeg det nå.

Jeg har snakket med Lars og vi skal jobbe med Doctor Doctor låta. Det tror jeg kan bli jævli bra. Ihvertfall er det å sparke seg sjøl litt ut på glattisen og tro at egen ide er bra. For det er den. Filmingen og tattoo av puppen blir i seg selv en rå ting, men låten: Det blir Doctor Låten! Jeg har behov for å lage engelske låter og skal gjøre det med noen i byen etterhvert. Jeg har behov for å gjøre mere enn BBBB. Gjøre litt annerledes ting og kjenne selvtendigheten i det. Jeg har 3 låter "på vent" til BBBB og der er flere andre nye låter på gang der og.

Men jeg har skrevet 3 engelske tekster siste uken og kjenner at jeg MÅ bare få gjort noe med det. Ellers er MÅ tingene bare å gro og følge opp hjemme i noen uker.

Jeg skal ha møte med trygdekontoret, som jeg har bedt om selv, for å drøfte fremtidsplaner. Sånne som meg, må kanaliseres inn, for det er så mye jeg vil og nå vet jeg ihvertfall hva jeg ikke vil, og jeg vil ikke ha en jobb med ansvar for folk. Øverst på listen står: Få anerkjent fra trygdekontoret at LYKKE-prosjektet er en jobb, frem til Oktober, når det hele skal lanseres. I mellom tiden ta taxi lappen. Skrive bok (da må jeg grave meg ned). Vi får se!

Hverdagen er i gang, Herbalifen er tatt fram, 91,8 kilo lige nu. Jeg sparker i fra igjen!

God kveld,

Betty

Come On Monday!

Hei, jeg heter Betty og er 43 år. Jeg tilbringer noen dager på Telemark sykehus, fordi jeg holder på med å få meg nye pupper. Jeg har aldri kunnet flyte på noe utseende og aldri stått blandt "Første Damene", de pene, de stilrene, de forsiktige, de sarte, de skjøre, de utspekulerte. Blant de som har visst hva de skal gjøre, te seg, kle seg, flørte. Hele pakken.

Jeg har alltid brent mitt lys i begge ender. Blitt sett på som et stjerneskudd. Jeg har strevd med min egen selvfølelse og min egenverdi, og synes nå at jeg har funnet den. I denne fangsten så har jeg oppdaget hvor mye jeg har prøvd å unngå å lykkes. Gjøre andre til lags med å gjøre meg selv liten, sloss for sannheter, vært sårbar og åpen. Min styrke og min svakhet er min utålmodighet. Jeg har en sjarm jeg har greid meg godt med i kretser der de har tålt meg. Jeg eier ikke taktikk, eller strategi for å si de rette tingene på de rette plassene. Jeg er bare dønn ærlig og naiv.

Jeg har vært underlagt mange realsjoner som har benyttet seg av min kraft, hvor jeg har blitt fortalt at jeg er egoistisk og sjølopptatt. Mens han jeg lever med, sier at jeg er det minst egoistiske mennesket han har møtt i sitt liv. Jeg får tanker om at jeg har vært styrt i masse år av jantelov, av andres begrensninger, "du skal ikke tro at du er noe", "det er greit at du blir rusfri, men ikke mere enn det". Og det underlige er at det er akkurat de samme menneskene som prøver å si at jeg takler livet mitt feil, at jeg må glemme, at jeg må "bli voksen" osv. Mens jeg selv, har en eller annen plass inni meg, greid å holde fast i at det er greit å være meg og gått til psykolog i hundrede år for å ha trua på meg sjøl.

Så kom kreften, og det sa pang: Det var som om trua kom over natten. Dette har jeg ikke tid til, lure på om jeg sa noe rett eller galt. Lure på om det er noe feil med meg. Hadde det vært det, ville jeg sikkert blitt det fortalt, så mange proffe fagpersoner som jeg har rundt meg. Jeg vil elske, jeg vil leve og føle meg fin. Jeg vil sette pris på de som setter pris på meg, og føl meg akkurat så stor eller så liten som jeg. Det eneste som var galt i mitt liv, var at jeg prøvde å sette meg sjøl i et dårlig lys. Jeg prøvde å sitte i et mørke å sture og tviholde på gamle følelser. Og jeg greide ikke å ta til meg det som var bra for meg, fordi det samsvarte ikke med min "indre kritiker". Try me. Livredd det som var bra for meg, livredd for å lykkes. Livredd for å fremheve meg sjøl som unique, fordi det kunne bli oppfattet som sjølhevdende og egoistisk. Er det rart jeg fikk kreft?

Hva i all verden holdt jeg på med? Nå har jeg ikke tid til det mer. Kreften var som et indre skred, et overheng som brakte med seg et tonn med tung smerte, som jeg måtte kvitte meg med. Få ut. Bli ferdig med. Slik at jeg kunne ha fokus på det som er bra for meg. På lyset. På ungene mine. På Bernt. På alle som er glad i meg, som liker meg for den jeg er og ikke skal pirke på endre på, kreve, hente ut av meg. Det er bare jeg som kan endre meg. Det er to ting som er sikkert: De som du bare gir og gir og gir og gir til og aldri får noe ut av selv, de endrer det aldri, for de merker ikke at de får. Ikke før du er borte og da vil de sannsynligvis si at du er sprø, sjuk, tiltet over, de vil føle seg bebreidet og forlatt. Selv om du ikke har forlatt noen, du har bare tatt bedre vare på deg selv. For du er der jo, med større og mere kjærlighet enn noen gang. Ikke sant?

Det som er begrederlig er hvor mye makt mennesker som har skapene sine fulle av egne spøkelser, som byr verden på "all støyen de har i hodene sine" med å duppere andre og holde andre nede. Fordi det er truende at du greier å ha det bra. Og de trenger noen å legge sin egen utilstrekkelighet på, fordi de greier ikke å bære seg selv. Slike mennesker vil aldri tilgi.

Det andre er at: Det er fånyttes å bruke tid på å prøve å redde "broken" relasjoner. Tro mine ord, dette har jeg doktorgrad i, prøve å bli likt og elsket av folk som egentlig vil ha meg i sitt eget bilde og ikke slik jeg egentlig er."Hvis bare du...", "hadde det ikke vært for deg...." Ye, right.

Det som er forlatt er forlatt. Hvis prisen er kryping, skyld-deling, "kysse kneskåler", igjen bli underdanig, så er du like langt. Du står på din side av gjerde, de står på sin. Kjærligheten kommer til seg selv, når den skal.

Det som har svidd mest i livet, er ikke dopen, kreften, sønn på sykehus 1 år osv. Det er at jeg har vært underdanig i relasjoner. Det gir nemlig tvil på meg selv, tvil på eget ståsted og at jeg ikke kan få noe til. Altså et tankearbeid, som det ikke er verd å bruke tid på.

Kreften sa det brutalt: Betty, reis deg! Ikke stå i knestående mer! Lev! Med hvilken rett gikk jeg rundt å følte meg liten? Det kunne ikke falt meg inn å gjordt det en eneste gang til. Hvorfor i all verden jobbet jeg 150% stilling, når jeg fikk lønn for 60%? Hvorfor gikk jeg alltid inn i diskusjoner og delte av meg selv, når ikke jeg fikk noe tilbake? hvorfor var bussen min overfyllt av folk som aldri ble fornøyd med meg? Som klaget på at jeg ikke følgte dem opp?

I dag har Maria hjelpt meg å teipe opp den andre puppen, så de er noe lunde på samme sted. Kan ikke gå med BH på 14 dager. Kreften har gjort mye med min kvinnelighet, og jeg føler meg fin og ny og heldig nå, frisk og tilstede.

I dag har Tyge og jeg hatt en god snakk, som danskende sier. Han skal hjelpe meg å skrive et brev til Trygdekontoret i Trondhjæm og be om at jeg får dekket utgiftene til å tattoovere puppen min hos en som kan det. Tyge sier det selv, at det er tattoovørene som har peiling. Legene gjør det for sjelden. Et sykehus han har jobbet på i Danmark, der har de brukt en lokal tattovør. Det er de som har kunnskap. Tyge har respekt for andres profesjoner.

Nå kan det jo hende at jeg er fordomsfull overfor trygdekontoret, at det bare er rein automatikk, så dekker de vår lokale tattovør i Trondhjæm. Men erfaring tilsier vel at det ikke skal bli så enkelt. Jeg mener, hva koster det ikke å sende meg ned her? 5000,- tur/retur, noen døgn på sykehus etc. Et kjapt regnestykke tilsier at det er penger å spare her.

Og jeg kan få puppen min tattoovert av en profesjonell. Hva mener jeg det er verd? Tja, en plass mellom 5000,- og 10 000,-. Det spørs hvor nøye tattovøren er, men nå er jeg trygg på at Tattoo World Trondheim gjør dette med venstrehånden. Men det betyr ikke at det er mindre verd ? det må da kunne dekkes av trygden, når de dekker en dyrere pakke ned her, for å bli tattovert av folk som ikke kan det like godt? Logikk?

En prislapp på en brystvorte. Har du noe erfaring her? Hvis vi må betale det sjøl, så spørs det om folk velger second best, men som sagt dette er gitt og helt opplagt. End of disccusion. I morges fikk jeg sms fra en av "puppedamene" mine. Hun har lagt foran meg hele veien og det har vært godt å ha hennes støtte. Hun har fightet igjennom å slippe å betale egenandel ned hit. Det ser ut til at hun får Tattooworld puppetattoo før meg. Men til sommeren,da er vi jevn igjen. Da skal vi gå toppløs og skryte av hverandre.

Jeg har filmet 5-6 timer ned i her. Jeg skal lage låten: Doctor, doctor og lage Dogme film av dette her. Tyge mente det var en god ide. Jeg skal offentliggjøre denne prosessen her, for rekonstruering av pupp er viktig for følelsen som kvinne. Det er grunn god nok for meg.

I dag passer dette diktet synes jeg, det er ihvertfall aldri behersket av meg.

Andre Bjerke,

I ren Distraksjon:

"Du tror det er deg jeg er glad i?
Da tar du nok skammelig feil!"
Og inn i hans håndflate stakk hun
en flammende langfingernegl.

"Du tror at jeg gjerne vil se deg?
Nei, deg vil jeg slett ikke se!"
Det sa hun - og presset tilfeldig
et knitrende kne mot hans kne.

"Så glem at jeg har en adresse!
Og glem at jeg har telefon!"
Det sa hun - og bet ham i øret
i absolutt ren distraksjon.

"Jeg liker deg ikke," sa hun,
og kysset hans munn en passant.
"Kan simpelten ikke fordra deg."
Hun satte seg opp på hans fang.

"Jeg elsker deg ikke det minste.
Jeg er ikke engang din venn!"
erklærte hun fast - idet hun
i ren distraksjon gav seg hen.

- André Bjerke

Bastet! Stjelt i fra deg!

God mandag,

Betty

LYKKE

Kreftforeningen, Trondhjæm!

Nå er vi endelig i gang!

Lykkelig Betty!

Positive Sjokk og Grounded Power!

Jeg har dusjet i dag, fantastisk. Beste dusjen på 43 år. Byttet på alle plasterne og fått seponert alle slangene. Jeg er fri og det er nydelig.

Jeg har laget en ny låt, Doctor Doctor. Jeg har skrevet den på både engelsk og norsk. Jeg har skrevet ferdig en tale til et oppdrag jeg fikk av NRK, kladdet den to ganger. Det ble bra. Jeg har gått 5000 steg og pyntet meg, og er egentlig ganske så smertefri.

Hva faen gjør jeg her?

Joda, det er godt å ha kontroll igjen, og kjenne formen stige. Men i går sleit jeg med snusfriheten. Jeg kaldsvettet og skalv over hele kroppen, men stod an av. Det er godt å være uavhengig, og det gjør dessverre ikke for vondt. Da kunne jeg begynt på igjen.

I dag har jeg snakket med min favorittbergenser på telefonen, nesten mere enn jeg makter. Men vi hadde en "god feit en" som han sa. Det må til, for å bevare noe, men ikke for det vi har an inne uansett vi. Og så er våre skap frie for spøkelser og det er ganske behagelig.

Vi snakker om oss sjøl og det vi har på gang, og da får jeg det til å gli. Så i dag ble det mye pupper, brød, trening, kjøring, jobbing, kjæresteri og forventinger. Det er ikke noe moro å snakke om andre folk, det bruker jeg nesten aldri tid på. Kun hvis jeg sliter med noe sjøl.

Jeg kjenner at jeg ler mye. Jeg er sånn gjennomsyret glad. Det bruser glede i meg, som brus med kullsyre tirrer svelget, når det passerer forbi. Jeg har nesten glemt hvordan en hel tung dag var, og jeg kjenner at det gjør ikke så mye. Jeg kan leve med det, slik som det er.

Jeg drømte i natt at det ikke var lov å være glad som barn, for da ble mor lei seg. Du rocket ikke med mors følelser. "Mor er ikke glad, da er ikke vi andre det heller". Det kan være vanskelig for mor at andre er glad, når hun er trist. Og vi må ikke true mor på noen måte, for da kan det bli utrygt og så begynner den samme gamle leksa, om hvor egoistiske vår far var, og vi er og jeg vet ikke hva. For det er tross alt mor som bestemte stemningene der hun var. En sånn "vi mot resten av verden kvinne". Jeg betegner dette nærmest som mareritt. Sikkert snusen som skal ut, og underbevissthetens tale er bestandig klar.

Jeg snakket med min eldste sønn også i dag og jeg sa for andre gangen til han at jeg har fått meg ny pupp. "Det blir reisegaven fra deg til oss", sa han og da ble jeg bare enda mere glad. Jeg lurer på om dette virker fjollete, men jeg driter i det. Jeg kan faen ikke hjelpe for at jeg har det bra og er glad.

Jezzuz, det må da faen meg gå an å få lov til å være fornøyd.
Nå ser jeg spellemannprisen for andre gang. Mange som takker mange.

Jeg tar en takk i dag jeg og - jeg vil takke livet!

God kveld,

Betty

TRASH ? SPAM? For Hvem?

Jeg blogger hva jeg vil, når jeg vil og har ikke en forfatterforening eller en bloggesensur hengende over meg.. Den eneste sensureringen jeg har er deg, og du leser jo her, det ser jeg på antall klikk inn her, selv om jeg ikke vet hvem du er. Og du har anledning til å legge igjen kommentar om du vil, om det er noe du liker eller ikke. En fantastisk frihet, spør du meg.

Det er lørdag og jeg begynner å bli sånn litt over 5o % mobil. Da blir jeg engasjert, irritert og motivert. Så nå fjernadministrerer jeg fra godstolen på Telemark sykehus, Skien. Jeg må nevne at jeg ikke har snust siden mandag, og er nesten litt skuffet over hvor enkelt det er å la det være. Hadde det vært hakket værre kunne jeg overgitt meg, men det er til å leve med.

Jeg synes at jeg ser for mye på tv nå, men det er det jeg har å gjøre her, forutenom å blogge og tenke mine egne tanker ferdig. Jeg har begynt å gå opp og ned korridoren for å teste litt form, og i dag er bedre enn i går.

I går holdt jeg på å få fnatt av to ting: kreftforeningen og forfatterforeningen. De lever begge i et forbigått årtusen og henger faen ikke med i vår. tid. Jeg, i likhet med mange andre brystkreftopererte blir bare sur når jeg ser Anne Lise Ryel stå å syte på TV. Syte til Giske om å få penger fra staten, fordi de har et tap etter at spilleautomatene ble lagt ned. Hva med å finne opp kruttet selv? Organisasjonen har da så høy status at rike folk garantert legger i penger, hvis kreftforeningen byr på noe av seg selv. Og det holder ikke med rosa gummibånd i årevis, sosialklientenes bidrag er over og ut. Tombola tiden er over folkens, de strikkende gamle damende er utdøende. Loddsalg og tiggerbrev går rett i papiravfall. Og de vet det!

Kreftforeningen har "bare" fyllt tomrommet med spilleautomater, hvor lavstatusgrupper har pumpet ut sine penger til kreftsyke. Kan ikke en forening vise at de får til å ha fokus på liv og helse, uten å suge livshiten ut av dem med problemer eller syte på tv. Staten kan godt overta oppgavene, men da er det ikke lenger en kreftforening. Jeg synes det er talentløst og usexy.

Jeg synes absolutt ikke synd på ideelle organisasjoner.

Jeg hørte en historie her om en som skulle sette inn 500 000,- kroner til datra si og hadde tatt feil kontonummer (Jezzuz). Ihvertfall hadde en spillegal fått de på kontoen sin, rast rundt og fått ut alle pengene og spillt de opp samme dag. Her er det jo 3 tragedier. Mannen, de som tapte pengene, og kreftforeningen.

Så var jeg gjennom dette med forfatterforeningen. En kvalitetsvurdering for å få være med i en forening? Kanskje kreftforeningen har noe å hente der? Personer bli altså vurdert, snobberi! De tåler ikke at folk lykkes. Både Jonas Lie og Johan Falkberget hadde følgetonger i avisene, for å overleve, for å tjene penger til å skrive. De må ikke fortelle meg at de har et inkluderende og solidarisk fellesskap i fortatter-Norge, det ligger ikke i vår skrivende kultur. Heller ikke i musikk verden, men det er enda en story. Kanskje den kommer etter spellemannsprisen?

Nå har jeg en ny god ide på gang for året 2009. Den kan jeg selvsagt ikke kaste ut her, for da løper den løpsk. Men ideen kan realiseres den og den gir like mye energi, som den kommer til å ta. Og kanskje trenger jeg deg.

En av de involverte for ideen befinner seg i Italia og jeg har sms`et litt fram og tilbake. Jeg blir ikke mindre tent av å tenke høyt, så jeg må gå meg noen korridorturer for å ikke gi fra meg "babyen" for tidlig. Kanskje blir det noe av, kanskje ikke. Vi får se.

Jeg svetter som en gris når jeg sover, det er sikkert mye dritt som skal ut. Jeg drømmer om busser. Jeg styrer bussen min selv i drømmen. Lange turneringer, med sånne trekkspill busser som de hadde i Bergen da jeg var liten. Jeg merker at jeg i drømmen prøver av og til å følge andre, da mister jeg veien og vet ikke hvor jeg er. Jeg har det best i drømmen når jeg følger min egen vei. Jeg drømmer at jeg har munnen overfyllt av snus, at jeg tygger og svelger snus, og må kaste opp.

De har hentet en blodåre fra magen og sydd den på en blodåre under puppen og denne trenger all surstoff den kan få tilgang på, slik at "lappen" ikke dør. Det ser bra ut. Den nye puppen er stor og fin, og arrene blir bare i kantene. Det hele er sydd på som en rund trekant, om du forstår.

Nå skal jeg blogge off og gå meg en korridortur, før jeg skal ta inn flere sånne tv-tema.

God kveld folkens,

Betty

FULL PUPP FRAMOVER

Ja, da er jeg sittende i en stol, har lunsjet og har mitt eget tastatur. Da er livet langt enklere. Ute er det nydelig vintervær og Lene, svinser rundt meg og ordner alt mitt hjerte begjærer. Jeg har hatt masse besøk av leger, fysioterapaut, vaskehjelp og studenter, så det er fint å være i fred av og til. Kanskje jeg egentlig er en ganske usosial person, jeg har masse behov for å tenke mine egne tanker, i fred, tenke de helt ut, komme på noe nytt, lade batterier. Fyioterapauten begynte bare å le, og jeg lurte på hva det var. "Vanligvis må jeg motivere folk til bevegelse, men deg må jeg roe ned, så god helg til deg".

Jeg hører på masse låter på NRK 2 og forundres over hva som er det mest populære, det enkle. Fremdeles er det slik. Jeg hører masse på hip hop og jeg har bare mere og mere respekt for den formen for formidling. I sted var det en låt om undertrykking. I går var det et program om en svensk ung hip hoper (glemt navnet: mid?). God hip hop må være dritvanskelig å fremføre. Stilig når korerne kommer inn på enkle ord og forsterker. Minner meg om punken og alt det positive med det. Ellers ser jeg på alt som er og kan nå noe nytt om avkristning av Norgetanken, blåskjell, blues, blomster, presidenter etc. Det er jævli mye en kan fylle hodet med. Jeg har med meg boken om Jokke, som jeg fikk av Thomas til jul. Den er fin, masse nydelige bilder, men den er litt trist og. Det henger et trist drag over punken, ihvertfall der dopen fikk overtaket og det gjorde den jo i alt for mange liv og alt for mange steder.

Egentlig så kjenner jeg meg kjempeklar for å sitte på et fjell for meg selv og skrive bok en stund. Jeg skulle greid meg uten mye, men ikke pc`en. I dag har jeg en kjempestor plan om å få vasket håret, da må jeg ha hjelp. Jeg får ikke dusje på en uke. Så skal jeg ut i gangen og få postet dette her, og da tenker jeg at gullrekka er i gang. En uke kan virke kort og lang på samme tid. Jeg tror jeg skulle overlevd hvor som helst, for tiden, bare noen hadde blitt glad i meg. Jeg klarer meg ikke så lenge uten fysisk kontakt med folk. Jeg er bortskjemt med det. Men jeg er flink til å hilse på folk, med å rekke ut min hånd, og da får jeg et trykk tilbake. Det rekker ofte det. Mennesker blir menneske blant mennesker, og vi må ha vår egen evne til å skape oss selv og ikke bli tilfeldige. Hvis vi har litt kontroll på våre egne behov, og er i stand til å formidle de, så kan man ha hele verden som leikeplass.

Det er i grunnen fantastisk å tenke på og minner meg på hvilken i boende kraft som finnes i mennesket, og dette skal jeg bare rett og slett gjør noe med - resten av livet, så lenge jeg får leve. Livet er rikt, det er det friskeste jeg kan si! Og å følge min egen kraft er det friskeste jeg kan gjøre.

Jeg har bare et dren igjen. Fikk tatt ut to i dag, et som var i den nye puppen og et dren som lå i magen. Og i dag fikk jeg se magen min, utrolig fin. Den er bonus, bonusen. Vi filmer hele tiden her, så takket være positive arbeidsfolk her, så tror jeg NRK har noen bra shoots her i fra. Tyge og Lene har sluppet dette helt inn, så det blir det bra filming av. Jeg skal lage en dvd til de, fra dette oppholdet her. "The rolling bed". Nå har jeg snakket med Synnøve i NRK og det blir en knusebra tale, det kjenner jeg på meg. Jeg er veldig oppadgående akkurat nå. JEg sitter ut ihallen, med dren. morgenkåpe og uten truse på. Kjenner at jeg trenger ikke å sitte her så lenge.

Du som leser her er innenfor døren min, det er enklere å holde seg på utsiden av den. Det fine for meg er at jeg merker ikke at du er innenfor, og jeg kjenner at jeg har rom for at du er der. Jeg vet hva du vet om meg. De som synes at dette er for personlig kan bare logge seg ut og finne seg noe annet å gjøre. Livet er for kort til å brukes på noe du ikke har lyst til. Min ID beskyttes også, du må ikke tenke på meg. Jeg er bare friere og i mindre grad styrt av skyld, skam og andres jantelover. Jeg har levd nok under slik tvangsregler. De som opplever dette negativt, er ofte de mest ufrie.

Alle har en "innenfor egen dør" opplevelse en gang i blant, om de vil eller ikke. Der finnes den såre historien, den som svir og krever. Det er enklere å holde seg på utsiden, ja selv sin egen dør. Vi har alle et valg.

God kveld, Betty

Dette gjør meg glad!

Da er jeg på oppadgående. Tyge, en av kirurgene og en utrolig trivelig fyr, har inspisert bloggen min og da fær ryktene. Hyggelig med lesere i fra Telemark. Han har også inspisert mage og pupp og synes formen var fantastisk. Artig når folk er fornøyd med eget arbeid, der har mange mye å lære. I det hele tatt bare det å være fornøyd i seg selv, uten å prestere. Per Kristian,11 år, bruker å si det om seg selv: "i dag er jeg skikkelig fornøyd med meg selv, for jeg har fått leikt meg skikkelig mye". Måtte du aldri slutte å si dette om deg selv, og vi voksne er blitt for sjølhøytidlig som sjelden har tid til leik. Kanskje derfor piffen er gått litt ut av voksenverden? Når sist leikte du? Æ glær mæ til æ skal springe naken igjen. Jeg vet ikke hvor og når jeg skal gjøre det, men jeg skal gjøre det snart. Veldig snart!

God kveld,

Betty

FERDIG OPPERERT

Det blir ikke lange posten, for tastaturet er som å trykke på legoklosser, eller sånne knotter som er i isoleringsplast, seige og alle lager lyd. Formen er stigende, men i går var jeg lost. Operasjonen tok 12 timer, og døgnet etter fokuserte jeg bare på at kroppen skulle ta til seg det nye fettet. Jeg har da 20 års erfaring med meditasjon og vet når jeg skal bruke det for alt det er verd. Legene er kjempefornøyde med puppen min, jeg hadde perfekt hud og flytte. Puppen er over gjennomsnittet fin, og en av kirurgene sa at det var den fineste puppen han hadde vært med å lage. Jeg får masse kompliment her hele tiden, for puppen, for magen, for humøret. Jeg er bare så utrolig fornøyd, lykkelig og takknemlig. Det finnes noen typer smerte som er verd det. JEG HAR TO PUPPER IGJEN.

GOD KVELD,

BETTY

FERDIG OPPERERT

Det blir ikke lange posten, for tastaturet er som å trykke på legoklosser, eller sånne knotter som er i isoleringsplast, seige og alle lager lyd. Formen er stigende, men i går var jeg lost. Operasjonen tok 12 timer, og døgnet etter fokuserte jeg bare på at kroppen skulle ta til seg det nye fettet. Jeg har da 20 års erfaring med meditasjon og vet når jeg skal bruke det for alt det er verd. Legene er kjempefornøyde med puppen min, jeg hadde perfekt hud og flytte. Puppen er over gjennomsnittet fin, og en av kirurgene sa at det var den fineste puppen han hadde vært med å lage. Jeg får masse kompliment her hele tiden, for puppen, for magen, for humøret. Jeg er bare så utrolig fornøyd, lykkelig og takknemlig. Det finnes noen typer smerte som er verd det. JEG HAR TO PUPPER IGJEN.

GOD KVELD,

BETTY

KLAR!

Da må jeg bruke noen minutter på å gjøre noe jeg er god på - skrive meg ned. Jeg var super trøtt i 20 tiden, men så ryr det inn to kjekke unge menn, som skal være med å opperere meg i morgen. Kim og Tyge. En danske og en fra Ålesund. SÅ her blir vi godt representert. Tyge gjorde en undersøkelse på meg, følsomhet i huden. Et ledd i en doktorgrad. Kim tegnet meg opp, så nå har jeg et nytt verdenskart på min kropp. De fant en knall fin blodåre, som skal flyttes opp og bindes på en blodåre under ribbebeina.

Artig at de synes at det så fint ut. Det at jeg ikke var operert fra før, hadde og sin fordel. Så nå er jeg super motivert. Jeg skal nå faste om litt, ta meg en dusj og barbere meg både her og der. Jeg er godt motivert og trives her. Det er sant som ryktene sier, de er flinke her på Telemark sykehus.

Det er rett og slett umulig å skrive om noe annet. Jeg holder full fokus til dette er over. Med god samvittighet så skal jeg tenke kun på meg og samle det jeg har av god energi for dagen i morgen.

I morgen er jeg den heldige eier av to pupper, hvis alt går bra. Og jeg kjenner lykken stige i meg allerede. Jeg er så forbanna glad for at dette er mulig.

God kveld,

Betty

Innstallert!

Da har jeg vært ute og flydd til Skien i nydelig vær. Jeg er innstallert på Telemark sykehus, med eget rom, egen do, datanett, tv og til nå har jeg bare møtt hyggelige folk. Jeg greier å holde fokusen, og jeg opplever at jeg er nå den voksne Betty som har tatt et valg på å være aleine her. Skulle det bli en nedtur eller to, så greier voksnebetty å passe på lillebetty. Dette er bonusen på møkkakreftens klamme klør. Nå er jeg så frisk at jeg får meg ny pupp.

Jeg har vært igjennom samtaler med anestesilege, syekpleiere og 1 av de 4 kirurgene som skal operere i morgen. Snart skal de tegne kart på kroppen min og gjøre klart for i morgen. Det er mye av den samme infoen alle gir og stiller de samme spørsmålene, men det er jo helt greit. På spørsmålet om jeg røyker, så er det bare å si nei, men ingen spør om snusen og i dag sa jeg at jeg snuser. Sykepleieren spurte meg om det er nikotin i snus og det kan du trygt si, mye mere enn i røyk. Jeg ble anbefalt og ikke snuse den første uken etterpå og da kan jeg vel likegodt slutte, vi får se.

De første døgnene skal nemlig blodårene gi oksygen til det nye vevet, og som kjent så snurper nikotin blodårene til. Det er en gedigen operasjon, men det omhandler ikke vitale organer, så det er ikke vanvittige farer med dette her. Det værste som kan skje er blodpropp, og at blodårene ikke tar til seg vevet. Det er visst mye prakk det første døgnet og jeg ligger da på intensiven et døgn etterpå. Vi starter kl: 08:00 i morgen tidlig og er tidligst ferdig kl 15:00.

Det er i grunnen en risiko med alt en gjør her i livet. Flytaxi, flytur, busstur, operasjon. Skal det bli noe fart i sakene, og skal en ha et ålreit liv, så må en ta noen sjanser. Det er egentlig akademiker streik på syekhuset her, men de har søkt om disp. til å utføre denne operasjonen. Det fikk de igjennom i dag, så jeg er sjeleglad for det. Denne type operasjon gjør de en gang i uken her, og de er kjent for å være dyktige. Det er derfor jeg er akkurat her. Kun det beste er godt nok nå.

Jeg har handlet korsetter i dag. Korsett og knalltrang BH i noen måneder gir best resultat. Så til sommeren skal jeg ha bålfest og brenne alle disse usexye plaggene, og springe naken med mine to pupper. Æ glær mæ!

Det kjennes helt rett ut å sitte her. Og det kjennes helt rett ut og blogge dette. Jeg er ikke den første og ikke den siste som får kreft, og sjøl har jeg manglet åpenhet rundt temaet. Det er tusen tanker og spørsmål, før en er kommet til puppeoperasjon og kanskje jeg kan bidra til noen ut i der. Kreften har lært meg mye! Kanskje lærer jeg noen som blir rammet av det i dag, noe om veien de må gå. Kreft angikk ikke meg, men plutselig var det kreften som skulle bekjempes i mitt liv.

Nå er det veien tilbake til kreftene og overskuddet. Og ikke da bare i mitt liv, men i gutta mine sine liv også.

Min sønn har blitt erta på skolen i dag, jeg er glad han sier i fra. Jeg sendte melding til lærer. Jeg tror det er forseint å endre på de gutta der. Løpet er kjørt, barneoppdragelse foregår før de er 10 år. Etter det, kan en se resultatet! Bare et år igjen på barneskolen, så åpner det seg en ny verden. Det viktigste er vel at han kjenner seg trygg på hvem han er og ikke lar seg definere. Ruben kom fornøyd hjem fra korpstur i helgen. Eldste gikk lang tur på ski søndag. Alle er masse ute for tiden, det er snøen som har gitt nytt liv til leiken.

Ja, da forstår dere ukens tema her.
Ha en god mandagskveld, godt folk!

Betty

BETTY BIG BOOM BAND

JA, sånn starter en spille kveld, med opprigging, pilsing og diskutering.














Det går fremover med diskusjonen :-)
















Og så flotter vi oss for den nye bassisten vår, Erlend. Ann Lill er tilbake!!!















Vår utrolige manager, Sylvi. Hun får oss alle til å føle oss som våre egne stjerner!!!




















Broder og Betty. Vi startet å spille sammen da han var 18 år og jeg 23 år.















Gutta spilte av seg skjorta. Vi meg den Mann!!!!




















The coolest trombonist there ever is!

















Sånn godt ut i settet en gang.
















Dagen derpå!
















Erlend, the man!
















Thomas, The Drummer!
















Broder, my love!
















Opprydningsarbeidere. Alt har sin pris!


En fantastisk helg! Oppkommet gjorde en kjempejobb. Konserten ble fra en til ti, en 7`er for meg. For trang scene og jeg glemte masse tekst. Ikke lett å få til god lyd i lokalet, men Espen gjorde en kjempejobb. Men opplevelsen ble total og vi showet godt fra midt uti og ut. Jeg var glad for at Øystein Dillan Vardehaug kom. Jeg vet akkurat hvor vanskelig det er å dra seg ut av godstolen og vekk fra rødvinsglasset en lørdagskveld. Elton og Trond was standing by me. Ingeborg som jeg bader med, så jeg. Marianne, min gamle venn, med følge. Kirkedama var der. Øyvind kom. Foreldrene og kjæresten til Ælen. Noen fremmede og noen gamle fans. Det var rart å ikke vite hvem jeg skulle se etter fra bloggverdenen. Jeg er fremdeles i mot denne anonymitets greia. Jeg gikk rundt og spurte folk om de var bloggere, men gav opp etter litt. Sexy Sadie gjorde seg til kjenne, kjøpte cd, kom backstage og fikk autografer. Et hyggelig møte. Glad du kom. Takk til alle som bidrar og beriker livet mitt!

Betty

FENGSLET!

Ja, så hadde vi en fengslende konsert i kveld. Det er noe HELT eget å spille der. Lyden er sånn passelig ræva, men den menneskelige varmen oppveier for det. Vi får god respons, trampeklapp og banking i respateks bordene og det er ikke vanskelig å gi av seg selv. Jeg merket at vi hadde ny bassist i kveld.

Jeg ser at låtene treffer. De smyger seg inn i en og annen sjel og selv der, kan ikke noen være avhengig av annet enn seg selv, når de i møte med ærlige, nakne og åpne tekster, med sterk musikk og innramming, så blir det et møte med de selv. Jeg ser det. Og det er nettopp derfor det er så deilig å synge i band, fordi musikk er en frihet i seg selv. Musikk gir alle mennesker en mulighet til å oppleve, drømme, ønske, føle og kjenne etter selv.

Han husverten vår (en fangevokter), hyggelig sådan, lot seg også rive med, det så jeg. Men det satt noen urørlige klipper der(fangevoktere), som ikke lot seg rokke. Jeg slapp taket på de. De ville ikke la seg bevege og da får de være for seg selv. Det er ofte slike folk som ikke lar seg berøre eller bevege, som blir "sånn liksom interessante" mennesker for mange. De sjenerte, såkallt mystiske, fordi de enkelt og greit, i mine øyne, er avstengte og utilnærmelig sine egne følelser. Da skal noen inn og redde de. Sosionomer og slikt er gode på det, men nå snakkker jeg mere om damer som finner seg typer som er avstumpet i eget følelsesliv og synes det er spennnende å være "mor" for deres ved og vel. Eller menn som finner seg kvinner som de kan ivareta, som er underlegen deres autoritet. Det er mye ubalanser her i verden.

Men de som lot seg rive med, som til lot seg det, var 95% av lokalet i kveld, og de fikk en opplevelse, og det gjorde vi også. En innsatt ville spille en blueslåt på slutten og gutta kompet med. Det ble gjestfritt og flott. Ann Lill gav masse av seg selv i låten hans og det ble en hyllest kveld.

Det stilige er at de følger nøye med (ingen alkoholservering) og det setter vi pris på. Fikk ikke tatt noen bilder i kveld, det var ikke lov. Men nå skal jeg blogge off og lade opp til i morgen kveld.

God kveld,

Betty