FULL PUPP FRAMOVER

Ja, da er jeg sittende i en stol, har lunsjet og har mitt eget tastatur. Da er livet langt enklere. Ute er det nydelig vintervær og Lene, svinser rundt meg og ordner alt mitt hjerte begjærer. Jeg har hatt masse besøk av leger, fysioterapaut, vaskehjelp og studenter, så det er fint å være i fred av og til. Kanskje jeg egentlig er en ganske usosial person, jeg har masse behov for å tenke mine egne tanker, i fred, tenke de helt ut, komme på noe nytt, lade batterier. Fyioterapauten begynte bare å le, og jeg lurte på hva det var. "Vanligvis må jeg motivere folk til bevegelse, men deg må jeg roe ned, så god helg til deg".

Jeg hører på masse låter på NRK 2 og forundres over hva som er det mest populære, det enkle. Fremdeles er det slik. Jeg hører masse på hip hop og jeg har bare mere og mere respekt for den formen for formidling. I sted var det en låt om undertrykking. I går var det et program om en svensk ung hip hoper (glemt navnet: mid?). God hip hop må være dritvanskelig å fremføre. Stilig når korerne kommer inn på enkle ord og forsterker. Minner meg om punken og alt det positive med det. Ellers ser jeg på alt som er og kan nå noe nytt om avkristning av Norgetanken, blåskjell, blues, blomster, presidenter etc. Det er jævli mye en kan fylle hodet med. Jeg har med meg boken om Jokke, som jeg fikk av Thomas til jul. Den er fin, masse nydelige bilder, men den er litt trist og. Det henger et trist drag over punken, ihvertfall der dopen fikk overtaket og det gjorde den jo i alt for mange liv og alt for mange steder.

Egentlig så kjenner jeg meg kjempeklar for å sitte på et fjell for meg selv og skrive bok en stund. Jeg skulle greid meg uten mye, men ikke pc`en. I dag har jeg en kjempestor plan om å få vasket håret, da må jeg ha hjelp. Jeg får ikke dusje på en uke. Så skal jeg ut i gangen og få postet dette her, og da tenker jeg at gullrekka er i gang. En uke kan virke kort og lang på samme tid. Jeg tror jeg skulle overlevd hvor som helst, for tiden, bare noen hadde blitt glad i meg. Jeg klarer meg ikke så lenge uten fysisk kontakt med folk. Jeg er bortskjemt med det. Men jeg er flink til å hilse på folk, med å rekke ut min hånd, og da får jeg et trykk tilbake. Det rekker ofte det. Mennesker blir menneske blant mennesker, og vi må ha vår egen evne til å skape oss selv og ikke bli tilfeldige. Hvis vi har litt kontroll på våre egne behov, og er i stand til å formidle de, så kan man ha hele verden som leikeplass.

Det er i grunnen fantastisk å tenke på og minner meg på hvilken i boende kraft som finnes i mennesket, og dette skal jeg bare rett og slett gjør noe med - resten av livet, så lenge jeg får leve. Livet er rikt, det er det friskeste jeg kan si! Og å følge min egen kraft er det friskeste jeg kan gjøre.

Jeg har bare et dren igjen. Fikk tatt ut to i dag, et som var i den nye puppen og et dren som lå i magen. Og i dag fikk jeg se magen min, utrolig fin. Den er bonus, bonusen. Vi filmer hele tiden her, så takket være positive arbeidsfolk her, så tror jeg NRK har noen bra shoots her i fra. Tyge og Lene har sluppet dette helt inn, så det blir det bra filming av. Jeg skal lage en dvd til de, fra dette oppholdet her. "The rolling bed". Nå har jeg snakket med Synnøve i NRK og det blir en knusebra tale, det kjenner jeg på meg. Jeg er veldig oppadgående akkurat nå. JEg sitter ut ihallen, med dren. morgenkåpe og uten truse på. Kjenner at jeg trenger ikke å sitte her så lenge.

Du som leser her er innenfor døren min, det er enklere å holde seg på utsiden av den. Det fine for meg er at jeg merker ikke at du er innenfor, og jeg kjenner at jeg har rom for at du er der. Jeg vet hva du vet om meg. De som synes at dette er for personlig kan bare logge seg ut og finne seg noe annet å gjøre. Livet er for kort til å brukes på noe du ikke har lyst til. Min ID beskyttes også, du må ikke tenke på meg. Jeg er bare friere og i mindre grad styrt av skyld, skam og andres jantelover. Jeg har levd nok under slik tvangsregler. De som opplever dette negativt, er ofte de mest ufrie.

Alle har en "innenfor egen dør" opplevelse en gang i blant, om de vil eller ikke. Der finnes den såre historien, den som svir og krever. Det er enklere å holde seg på utsiden, ja selv sin egen dør. Vi har alle et valg.

God kveld, Betty