The Devils work

I natt hang jeg rundt i kommentarfelt til masse blogger, jeg fikk ikke sove og gravde meg inn i blogghaugen. Felles for alle er vel at vi skal være stolte over at vi skriver det vi vil, og noen får mere responser enn andre på det(puhu:-). Jeg greier ikke å følge opp det å lese blogger hver dag, da måtte jeg valgt bort noe annet og det er ikke mye igjen å velge bort. Det måtte det bli familien og det har jeg ikke råd til. Så spennende er ikke blogverdenen, altså. De som kommenterer hos hverandre (kjernen) til stadighet, har vel endt opp med en liten intern gjeng, som blir de faste for dem. For det finnes virkelig trillioner blogger å oppdrive. Jeg har en liten fast gjeng her på Betty to og førti også, Marit, Bastet, Anja, Trond, Alice, Maren, Trine, Mona, Nora, noen jeg har glemt? Jeg er veldig glad for det.


Slik jeg forstår Esquil, så mener han at jeg har mobbet Kent. Kan hende det virker så tarvelig og jeg skal holde meg for god for det. Hadde jeg hatt telefonnummeret til Esquil, så hadde jeg ringt i dag, for ord kan virkelig mobbe, hvis de leses på "den måten".Historien med Kent er vel ganske enkel, han begynte å luke ut Anja sine kommentarer og sa at han skjønte som regel ikke hva jeg mente, så spurte jeg hva er det du ikke skjønner, så døde det stille ut. Både Anja og jeg ble vel såret i hver vår sammenheng. Så er jeg vel ikke bedre enn at jeg høgger litt tilbake da. Greit å bli stoppet på den.


Men denne blogverdenen får meg ihvertfall til å tenke. Det har litt sånn oppdragende effekt. Vi vil jo være en smule bedre enn sladreverdenen. Her om dagen var det en blogger som hadde mistet sin mor og han fikk mange kondolanser. Veldig fin omtanke fra andre bloggere. Kanskje jeg hadde ønsket meg en gratulasjon når BBBB gav ut plate, men det er det mange i det fysiske livet mitt som ikke gjør heller, så hva kan jeg egentlig vent?

Jeg hadde blogget et halvt år, før jeg oppdaget andre bloggere og nå kjenner jeg hvem kjernen er, og en del av oss andre utenfor der. Outsider har jeg alltid vært. Og jeg tør å mene i mot de mest populære. Det er jeg egentlig fornøyd med.

En super vanlig dag med Pilates og Tomatis innlagt. I dag har jeg fått sunget igjennom låter med trykk. bastet: Takk for forslaget om teknisk trening på sang, men jeg vet ikke om jeg gidder å prioritere det. Jeg synes det er ok å være en uslepen diamant. Og når Bergens Tidende skriver at jeg lignet Patti Smith på det beste, så ser jeg ikke minusen med det. Men det kan hende jeg skal finslipe en dag, men ikke nå. Jeg har styrke i min sang, på et annet vis enn en skolert og hvordan er det egentlig å prøve å få en gammel pønker til å synge Vårsøg, kanskje ikke helt heldig. Vi får se.

Nå sitter min bonussønn og jeg med hver vår kopp te og med hver vår lapptop. Han retter oppgaver til IT-grunnkurs og jeg taster her. Jeg er på låneren nå. Maskinen jeg fikk låne av min venn, var helt krise, så den skal jeg snarest levere tilbake.

Gutta har spille og tv forbud i en uke, det fløt helt ut. Så nå er det regime på det. Og igjen oppdager vi at de blir gladere av det, litt mere intense, men herlig også det. Minstemann kommer inn til meg hver morgen, for å "hente varme", som han sier. Han gleder seg til jeg får to pupper, uten at jeg helt forstår hvorfor det. Men det er jo det som er det normale. Jeg gleder meg ihvertfall, mindre enn to uker igjen og før det skal vi ha et par spillejobber.

God kveld til alle i og utenfor bloggekjernen og til alle andre som gidder å følge med,

fra Betty