torsdag 18. januar 2007

En pris til å leve med!

Da er endelig pc`en min og klokken er snart halv elleve. Sånn er det å få større barn, men andre behov enn før. Kanksje var det lettere med dritbleiene? Men all alder har sin sjarm. Kviser, lukter, høylytte frustrasjoner, ubegripelig matematikk, svette gymklær,men: "Mamma, kan du synge 3 sanger i kveld, også". Det er vakkert. I kveld sa minste mann: "Det er ikke så rart at jeg synes du er den beste mamma, for jeg har bare en mamma og da må du jo være det". Han eldste har spurt meg i hele ettermiddag: "Er du sur?" -Neida, jeg er bare konsentrert.

Kom hjem kl 16:45 og det var krig om pc`en. Jeg kvinnet meg opp i bilen, for en hadde ringt og varslet meg. Da gikk jeg majestetisk inn og sa: "Sånn skal det være: Dere to eldste går med løpesedler for konserten min i nabolaget, NU! Ruben, du får spille data, for du skal på tae Kwon Doe om en halv time. Dere andre spiller etterpå. Fint. Sett i gang". Til min store overraskelse virket det med en gang. Kanksje fordi jeg kom med en løsning? Samma det, det ble fred.

Huset bar preg av lekselesing uten tilsyn. Tv`en på og bøker overalt. Bananskall som hadde sugd seg inn i duken på bordet. 16 melkeglass, selv om de bare er 3, pluss en nabounge. Nå som jeg sitter her, er de bare søte, fordi de sover. Men det er hardt å utøve autoritet, uten å bli sur, forbanna og autoritær. Det som funker her i huset, er tydelige grenser. Men det er faen ikke lett å alltid huske på det der. I dag sprakk jeg en gang og sa: "Faen å". Da får jeg høre: "Mamma, må du banne, vi har besøk altså". Ja, det måtte jeg.

Det har i grunnen vært en POWERBETTY dag. Jeg har kjent meg sterk hele tiden. Det er faen meg godt gjort det, for en dag byr på så mange tanker, møter og overraskelser at noen ganger kan usikkerheten spille et puss, men ikke i dag. I dag har jeg ikke tvilt et sekund på meg sjøl, ikke et sekund. Og da blir jeg fornøyd med meg sjøl, og ingenting er som å være fornøyd med seg sjøl, da gir en mere til verden og.

I dag ble jeg spurt om jeg kunne være prisutdeler på Utawards, og det er en ære. Men det kan jeg ikke, jeg skal operere neste uke og går glipp av det der. Før i tiden ville det vært krise. Å gå glipp av noe. Nå er det helsa først. Men en ære, som sagt. Fristende, for der kunne jeg møtt mange som er i ilden, men nei, jeg er i ilden selv, i mitt indre, der jeg skal være. To pupper er et must og nå har jeg sjansen, jeg deler ut en pris til meg sjøl for den der. Så kom det en telefon fra noen som trengte en taler. Den tar jeg, 10. februar. Da kan jeg friskne til og tenke på innholdet, mens kroppen leger.


Ælen gav mere enn ventet, og det blir som å få brev fra en profet. Vakkert, når noen så inderlig kan beskrive sin drivkraft, sitt virke, sin tro på det en gjør. Som Neill Young har sagt: It`s better to burn out, than to fade away". Hva hadde denne verden vært uten musikk? En hele rekke hverdager, med ubetalte regninger, som må ligge i kø, med hver dag som går mot en lønning. Hva hadde verden vært uten gode lyder, som setter deg i stemninger og gir deg kontakt med deg sjøl.

Det er torsdagskveld og jeg har tatt et glass portvin (det nye), deilig og dødsens sjelden, 'far from all' denne "gå ned i vekt" krampen min. Jeg trenger fokus på noe helt annet enn stemme, eller å slappe av, pga jeg skal bruke maratonstemme i morgen og kvelden etter der. Jeg har sjøl lagt opp til andre ting som kan virke, men jeg går ikke noe nærmere inn på det nå, ihvertfall ikke skriflig.

God kveld,

Betty

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei på deg Betty! Takk for sist og gratulerer igjen med 5´rn i BT ! har vært innom å lest bloggen din nesten hver deg, men har ikke skrvet noe! Har hatt en dårlig periode nå i det siste,men er fortsatt rusfri! Lurer på om jeg kommer til å slutte å jobbe der ute (hos Bjørn) for det er kanskje ikke helt bra med så mange(eller kanskje for få) eks.misbrukere på en plass?? En ting som aldri slutter å sjokkere meg er hvor egoistiske veldig mange mennesker blir når de (mener selv at de) her lagt rusen bak seg. og hvor ondskapsfulle man kan bli fordi man har vært nykter lengre enn andre!!Jeg vant til at andre gleder seg på mine vegne når det går bra med meg og jeg syns det er viktig at man også prøver å backe andre som er nyoppstartede eller er på den samme veien! Men ikke her nei.....!!!!! Måtte dra tidlig hjem fra jobb i går p.g.a mobbing rett og slett!! HÆRREGUD!!!! Er vi ikke voksne mennesker som lever i 2007?? Jeg skjønner jo det at det som regel er det at man sliter med seg selv som gjør at man heller tar det ut på andre enn å ta tak i seg selv! Men ikke HVER dag i flere måneder??? Og siden jeg er jente og faktisk har mine egne meninger i tillegg så krasjer det fullstendig for enkelte, rusmiljøet (båre før og etter rehabilitering) i Tr.heim er en mannsdominert subkultur der vi jenter blir sett på som et nødvendig onde?? Og dette er spesielt for Trondheim, for jeg har i løpet av mine 32 år flyttet både opp og ned Norgeskartet! Dumme meg var så lur at jeg sa meg uenig i noe og sto for meningen min og det får jeg fortsatt svi for. Jeg er ikke redd for å diskutere og jeg respekterer at andre har andre meninger og er såpass hardhudet at jeg tåler en god støt, men i går gråt jeg når jeg dro fra jobb (IGJEN) Vi skal visst være voksne mennesker, men jeg ser ikke noe voksent med en slik "alle mot en" mentalitet, bare fordi noen har en annen oppfattning av ting enn andre! det værste med hele greia er at det dreier seg om bagateller. Jeg trodde at når mennesker som har levd et tøft liv der de har blitt møtt av fordommer, mobbing og trakkasering daglig holdt seg for gode til å gjøre det selv! Kanskje det er jeg som er naiv, men....
Jeg har også dager der humøret mitt ikke er på topp og jeg føler meg usikker på meg selv, men jeg ser meg ikke ut et "lett offer" og trakkaserer, mobber og plager det i ukesvis fordi??? Jeg forventer ikke at alle skal like meg for alle er vi forskjellige, men jeg forventer at voksne mennesker skal behandle hverandre med respekt, men det er visst å forlange for mye ser det ut til??!! HUFF !! Ble en "smule" selvsentrert dette her men jeg måtte bare få det ut!! Ha en fin dag og lykke til med konsertene Betty! Mazze koz fra om9a.

Betty Boom sa...

Heia.

I dag er jeg sikker på at det var en i fengslet somn spurte meg om jeg visste hvem du var.

Minica. Bit livet i låret. Du må tåle dårlige perioder like godt som de gode. Det er sånn livet er, og det skal tåles, uten rus.

Dårlige perioder, er ofte infiltrert med innflytelse av mennesker som ikke har det bra med seg selv, og som ikke unner andre å lykkes, fordi de ikke lykkes inni seg selv. Fri deg fra dem. Bestem over deg selv.

Du må ikke la deg definere, om det så er i Bergen eller i Trondheim. Og tro alltid på deg selv, selv om det svir. Du har bare ikke møtt de personene ennå, som er bra for deg.

Det hjelper å passere 40 år. Livet er ikke så værst, bare du overlever de første 40/50 :-)

God helg til deg,

Betty