Skammen er en sleip faen. Den klistrer og smyger seg inntil oss, og inn i oss. Plent umulig å få tak på. Et øyeblikk er den der, klar, strålende og innbydende som en fullmoden kvise. Det neste ligger den like død som en gymsokk.
«Pappa sier at pikk er stygt»
«Sa han det? Hva hadde du sagt da?»
«Jeg sa bare at jeg hadde litt vondt i pikken»
«Men da var det vel ikke stygt å si?»
«Pappa sa det var stygt uansett»
«Hva ville han at du skulle si da?»
«Tissen»
Skammen er smittsom. Skammen puler rundt, og formerer seg som tiøreshorer på kaninpiller. Skammen går i arv.
«Jeg synes ikke pikk er stygt. Det kan være stygt når du kaller andre det»
«Sånn som han på fotballen som sa din jævla pikk?»
«Ja, da er det stygt, og slemt»
Skammen er en gnien husvert. Den krever og pumper deg, fordi du veit at den veit at du veit at den har overtaket.
«Jeg synes ikke pikk er stygt når det er noe du kaller tissen din»
«Pappa sa jeg kunne kalle den tissefanten også»
«Du kan kalle den for akkurat det du vil»
«Ja»
«Den er noe av det aller, aller fineste vi har på kroppen»
«Og nesa er fin»
Skammen overføres enda så vel vi vil. Vår egen skam fra våre egne mødre og fedre, med sine innelukka, ulne begrunnelser for hva som var sømmelig og hva som ikke var det.
«Hvorfor sa du til han at pikk er et stygt ord, egentlig?»
«Fordi det er det»
«Jeg synes ikke det er noe stygt»
«Men det er det»
«Hva er det som er så stygt med det da?»
«Det bare er stygt. Man sier det bare ikke»
«”Man”? Hvem er det?»
«Alle»
Og ingen tør å snakke om det, for alle er redde for å drite seg ut først, og være den som tråkka over. Som må i skammekroken. Som blir avslørt midt i den verste pubertetsria når onaniorgasmen er på sitt helligste, hemmeligste.
«Jeg synes ikke det er så allright å overføre skam på den måten.
«Jeg skammer meg ikke»
«Jeg synes at kroppen hans kan få være fri fra det»
«Jeg skammer meg ikke»
«Selv om han ikke har utviklet noe seksuelt ennå...»
«Seksualiteten sin kan han vel få ha i fred for deg, da...»
«...kroppen hans kan få være mye nå, med mange ord, de han velger selv»
«Seksualiteten er jo ikke akkurat noe man vil fortelle mora si om»
Og skammen får fram stotringa, og gråten, og usikkerheten som tar løpefart og rævpuler ordforrådet ditt. Friheten din.
«Alle mener det, altså»
«Mener hva da?»
«At pikk er et stygt ord»
«Jeg mener ikke det»
«Det ville vært som om du skulle ha snakke om fitta di...»
Forfattet av en person som vil være anonym.
Betty
9 kommentarer:
Oi, den traff, gitt!
Har tenkt mye på det der faktisk, og snakka litt med en venn om det i dag. Hvorfor blir seksualiteten på et tidspunkt i barndommen tabuisert? Har mange tanker rundt dette, og fint å lese dine også!
Bastet: Det er ikke jeg som har forfattet dette. Jeg har fått det av en og jeg synes at det hele er genialt. Hun har inspirert meg mang en gang til å ta et oppgjør med skammen.
Betty
" Man, hvem er det?" Det er faktisk et utrolig godt spørsmål! En bra tekst! Gi min begeistrede ros videre til forfatteren :)
Det skal jeg gjøre.
Teksten inneholder mange møter og særlig med egen skam.
Betty
Du får hilse til forfatteren. Synes det var en litt annen stil enn du vanligvis bruker. :)
Og - gleder meg til å se anmeldelsen av plata di i morra i Adressa!!!
ja, jeg er ikke god på den stilen, og måtte rette opp slik at folk ikke trodde det var meg, dvs at ikke jeg tok ære for noe jeg ikke har skrevet.
Hvordan vet du at PLATA vår blir anmeldt i morra da?
Betty
Har man vondt i pikken så må man få lov til å si det.
Samme hvis vi damerne skulle få problemer med fitta, ja, så må vi jo si det. Hvis det er naturlig for oss.
Vagina høres så klinisk ut, så det får jeg meg ikke til å bruke.
Hei Betty, og dere andre som har lest «Pappa sier at pikk er stygt». Tusen takk for alle gode ord. Jeg tok den bort fra bloggen min fordi jeg hadde en plan om å ikke være anonym lenger (og selv om jeg gjerne står for teksten, så handler den like mye om sønnen min, og han er for liten til å beskytte seg ennå). Trodde egentlig ingen ville savne den, men der tok jeg feil. (Takk, Betty, du er en av de kuleste bloggerne jeg vet). Men nå har jeg altså bestemt meg for å poste den tilbake på bloggen min - likevel.
I dag, snart ett år etter at det skjedde skulle sønnen min dusje. Da spurte han om jeg synes «rævva» også var fint? -Tja, sa jeg, det kommer jo an på sammenhengen. -For du synes jo pikk er så fint, sa han. Og jeg passet på å bli glad, og ikke skamfull, da han sa det.
Veldig bra, Flink Pike, rett og slett. Jeg elsker den posten og den ble tatt ut til sonitus som en av mange gode poster forrige uke.
Skriv mer!!!!
Betty
Legg inn en kommentar