Positive Sjokk og Grounded Power!

Jeg har dusjet i dag, fantastisk. Beste dusjen på 43 år. Byttet på alle plasterne og fått seponert alle slangene. Jeg er fri og det er nydelig.

Jeg har laget en ny låt, Doctor Doctor. Jeg har skrevet den på både engelsk og norsk. Jeg har skrevet ferdig en tale til et oppdrag jeg fikk av NRK, kladdet den to ganger. Det ble bra. Jeg har gått 5000 steg og pyntet meg, og er egentlig ganske så smertefri.

Hva faen gjør jeg her?

Joda, det er godt å ha kontroll igjen, og kjenne formen stige. Men i går sleit jeg med snusfriheten. Jeg kaldsvettet og skalv over hele kroppen, men stod an av. Det er godt å være uavhengig, og det gjør dessverre ikke for vondt. Da kunne jeg begynt på igjen.

I dag har jeg snakket med min favorittbergenser på telefonen, nesten mere enn jeg makter. Men vi hadde en "god feit en" som han sa. Det må til, for å bevare noe, men ikke for det vi har an inne uansett vi. Og så er våre skap frie for spøkelser og det er ganske behagelig.

Vi snakker om oss sjøl og det vi har på gang, og da får jeg det til å gli. Så i dag ble det mye pupper, brød, trening, kjøring, jobbing, kjæresteri og forventinger. Det er ikke noe moro å snakke om andre folk, det bruker jeg nesten aldri tid på. Kun hvis jeg sliter med noe sjøl.

Jeg kjenner at jeg ler mye. Jeg er sånn gjennomsyret glad. Det bruser glede i meg, som brus med kullsyre tirrer svelget, når det passerer forbi. Jeg har nesten glemt hvordan en hel tung dag var, og jeg kjenner at det gjør ikke så mye. Jeg kan leve med det, slik som det er.

Jeg drømte i natt at det ikke var lov å være glad som barn, for da ble mor lei seg. Du rocket ikke med mors følelser. "Mor er ikke glad, da er ikke vi andre det heller". Det kan være vanskelig for mor at andre er glad, når hun er trist. Og vi må ikke true mor på noen måte, for da kan det bli utrygt og så begynner den samme gamle leksa, om hvor egoistiske vår far var, og vi er og jeg vet ikke hva. For det er tross alt mor som bestemte stemningene der hun var. En sånn "vi mot resten av verden kvinne". Jeg betegner dette nærmest som mareritt. Sikkert snusen som skal ut, og underbevissthetens tale er bestandig klar.

Jeg snakket med min eldste sønn også i dag og jeg sa for andre gangen til han at jeg har fått meg ny pupp. "Det blir reisegaven fra deg til oss", sa han og da ble jeg bare enda mere glad. Jeg lurer på om dette virker fjollete, men jeg driter i det. Jeg kan faen ikke hjelpe for at jeg har det bra og er glad.

Jezzuz, det må da faen meg gå an å få lov til å være fornøyd.
Nå ser jeg spellemannprisen for andre gang. Mange som takker mange.

Jeg tar en takk i dag jeg og - jeg vil takke livet!

God kveld,

Betty