lørdag 6. januar 2007

Avslørt!

Bastet fikk rett. Jeg har ikke vært 111, 5 kilo. Altså, der går grensen, selv for meg da. Det er ganske så for mye, å ha vært 10 mer enn det jeg er nå, og faste lesere vet hva det tallet er. Jeg kunne tatt det fornærmende opp, men jeg har ikke lyst til det. Jeg hadde trodd at flere en, slo til på disse 111,5 kiloene. Folk som har lest her i et år og sett hvor jeg har strevet med kiloene. Men det er vel ikke annet å vente, etter alt kilo maset jeg har levert.

Jeg har lagt på meg i svangerskap, ved sykdom og ved røykeslutt, ellers har jeg vært en ganske godt trent og aktiv dame, så kiloene har ikke fått feste seg særlig lenge i peioder utover de nevnte. Derfor er jeg skråsikker på å lykkes i å gå ned, så lenge jeg får være frisk, og ingenting annet, tyder på det.

I dag fikk jeg vite at jeg får nypuppoperasjon 22.01.2007, jeg ble så glad at jeg knapt nok kan skrive det. Jeg vil gå i utringete klær og strutte glede til sommeren. Det er mitt år i år. Jeg tror at jeg vil føle meg mer hel, med to pupper.

Så var det alt dette andre, som jeg kjenner at jeg har en frihet til å forholde meg til eller ikke. Jeg har altså 20 års erfaring hos psykolog, og har pratet igjennom det meste der. Jeg, redd for å bli avslørt? Jeg tror ikke det. Og jeg har ikke så mange spøkelser i sakpet lenger. Det dukker opp noe, når omgivelsene bringer mine gamle følelser frem, men det er sjeldnere og sjeldnere. Det er ikke noe moro med sosialpornografi på bloggen, og privat er jeg når jeg vil det. Jeg er flink å ta vare på andre involverte, som fortjener det. Men jeg beskytter ikke lenger andre mot meg selv, det er jeg ferdig med.

Dette ran-greiene har jeg nevnt tidligere, og kan hende det skal opp igjen, men ikke i kveld. Det blir wasted time å sitte å rippe opp i gammel historie, for å underholde. For det er saktens ikke mitt behov, og det har jeg lovet at Betty – toogførti – skal være, et sted for det jeg vil dele.

Men jeg syntes det var en morsom greie, å si sanne ting på denne måten, det satt i gang noen tanker og jaggu har jeg et levd liv. Jeg gikk og tenkte på det i morges under min morgenpromenade,(et edruelig liv, gir energi til mer) og jeg smilte over alt jeg har opplevd og alt jeg har fått til.

Bemerker meg at Anja47 er veldig opptatt av min skolegang. Jeg var et ”flinkt” barn og flinke barn kan også vokse opp med for mye smerte. Tilværelsen ble etter hvert uutholdelig og jeg ruste meg i skoletiden (røykte svære tjaller, før en fysikk time f.eks) og jeg drev et dobbelt spill, som bare en jeg har kjent har greid bedre enn meg. Jonas Wold. Eller jeg vet ikke jeg, om han greide det bedre enn meg. Han sitter jo i fengsel ennå.

Før jeg var 15 år, hadde jeg arbeidet i platebutikk, vært konkurransesvømmer (fikk scenebetennelse i begge armene), hadde to vaskejobber, trent fotball (keeper – også i Norwaykupp), håndball, badmington, vært speider, gått i søndagsskole, tatt utallige busser til og fra alle våre flyttesteder. Kjørt freestyle på ski (tatt mange saltoer på ski jeg), trykket badger i hytt og gevær, bodd litt her og litt der.

Musikken reddet meg, slik jeg ser det.

Jeg startet på Laksevåg gymnas (15 år), søkte studielån og dro til London strakst jeg fikk pengene. Aleine. Første konserten jeg var på, var Dexy Midnight Runners konsert og jeg glemmer det aldri. Jeg gråt på flyet hjem, helt utslitt av aleineheten, men jeg møtte ikke akkurat trøst i døren, det skal sies for 'sure'. Jeg hadde vært i London en gang før, med Karateklubben. Da vandret jeg mye rundt og gjorde meg kjent (når vi ikke trente – for det gjorde vi mye). Så okkuperte vi hus i Oslo (Skippergaten) og Bergen (Baneveien) og jeg fikk til sammen flere måneders fravær på skolen. Jeg startet på Handelskolen da jeg var 16 år og sklei på gammel kunnskap og et hode som kunne lære. Jeg er god på å pugge. Har blitt fortalt at jeg har fotografisk hukommelse.Startet Luppeklubben med Ote, gav ut plate med Norske Budeier.

Da har vi kommet opp i 12 års skole og jeg 18 år. Vi tar resten en annen gang.

Joda, jeg har meditert TM i 20 år. To ganger om dagen for det meste. Jeg er ganske flink til dette ennå, men i de årene jeg har hatt 3 barn, har det blitt med en gang om dagen for det meste.

Det går ikke an å kjøre i 140 km/t med min Ford transit. Den er for gammel til det. Eller ved skikkelig langkjøring, og fin flyt, så går det. Men jeg kan bare drømme om det på omkjøringen rundt Trondhjæm.

Nå er det felles film i stuen og min kjøre bonussønn er her i kveld også. Vi har skålet for at vi har hverandre og at vi er glad i han. Kjærlighetssorg gjør vondt, men man dør ikke av det. If it doesn`t kill you, it makes you stronger.

For meg sjøl og dere som syntes det var moro, så lager jeg en 5`er:
4 sanne og en løgn. Det var ganske morsomt å få så mange responser. Så her er det:

1) Jeg har ikke brukt heroin.
2) Jeg har sagt nei til samarbeid med plateselskap.
3) Jeg har holdt tale til kronprinsparet.
4) Jeg har hatt sex med en mann, på en fungerende jernbaneovergang.
5) Jeg har gått på tegning, form og fargelinje på yrkesskole

God kveld,

Betty

7 kommentarer:

Betty Boom sa...

Nå har jeg hørt min bonussønn le i kveld, herlig det!

Betty

Anonym sa...

Hjelp! Utrolig vanskelig å gjette. Tipper nr. 3 eller 5 er ljug.

Anonym sa...

Tipper 4. :D

Anonym sa...

D tror jeg er nr 2 !!!

Anonym sa...

Tipper nr. 2!
Er litt seint ute, men ett riktig flott nyttår til deg!!
Karin:)

ps. så lenge vi klarer å le, klarer vi my`!!

Anonym sa...

nr.3...trur eg

Betty Boom sa...

Karin: Kjærlighetssorg er hardt, har ikke greid å få han til å le ennå i dag, men jeg skal klare det!

Vedrørende ljug/sannhet, den som leser får se

B.