søndag 28. mai 2006

Du Vide Verden

Jeg sitter på en hard stein på stranden og skriver. Bernt er ute og kajakkerer. Jeg sitter her og speider etter han, fordi vi ikke har mobil kontakt. Det er jo helt vanvittig å sitte på en strand å ha internett dekning. Jeg har svart på noen mail, men nå vil jeg bare sitte og skrive.

Det er en kald vind, men en strålende solskinnsdag. Eg hører på den deilige bølgelyden som skvulper inn mot sanden. Det er flo no, og det er vakkert. Det er noen små skyer hist og her og sjøen bryt noen meter ut i havet. I strandrestauranten gjør de klart til konfirmasjon. Vi voknet klokken 7 i dag og tok oss en spasertur. Så nå er vi blant voksne par, som står opp tidlig og går strandpromenaden. Vi kiket på tomtene med sine kysthus, det ble ingen lottogevinst, så da er vi fornøyd med teltet.

Vi har pratet masse om det å være fornøyd i dag. Jeg kjenner ingen kvinner som er helt fornøyd med seg selv. Det er noe gærnt med et eller annet, uansett om de er slanke eller høye. Kraftige eller lave. Men som Onkel Skrue sier, det er jo bedre å være rik og frisk, enn syk og fattig. Og vi sikter etter det perfekte. Men fornøydhet henger ikke på verken penger eller størrelser, det har kreften lært meg.

Det hele handler om å få være frisk, vital og i god fysisk og psykisk form. Det er litt sprøtt når vi først tenker på det, at denne generasjonen med kvinner som ikke er fornøyd med oss sjøl, er forbilder til millioner av unger. Vi kan sikkert legge det på media og si at det er reklamens skyld. Men nei, hvor ble det av vårt eget ansvar? Vi kan bare endre oss selv og våre egne tanker. Å prøve noe annet er som å prøve å skjære havet i biter.

Jeg bøyde meg opp for å se etter Bernt, og der kjem han. I mellom bølgene som bryt skjærer kajakken seg igjennom. Et frydefullt gjensyn. Jeg synes alltid det er godt å se han. Jeg har ventet på han no, for eg liker ikkje at min mann er ute i båt og ikke kan nå meg. Det er egentlig i slike stunder at mobilen gjør sin store nytte. Den har nok berget mange liv. Men det er så mange andre minuser med mobilen, være tilgjengelig hele tiden, gjøre seg tilgjengelig for alle. Det ligger en viss forventning på at du skal ha mobilen på, i hvert fall for sms`er. Folk sier, det er jo bare å slå den av, men nei, jeg ser at det gjør de fleste ikke. De er bare tilgjengelig. Til hvilken nytte?

Nå skal vi pakke oss hjem.

Takk for alt dette vakre.

Betty

Ingen kommentarer: