onsdag 10. mai 2006

En Perfekt Dag

Som sykemeldt, så synes jeg at denne dagen var en av de bedre.
Trening 0635 på SATS og rett i en frokost. Brødbaking selvsagt, og avlysning av en avtale. YES. Dagen lå der som et åpent landskap. Jeg fikk tatt kaffen på trappen og kjent på det å ikke ha noe planlagt å gjøre.

Jeg har aldri kjedet meg i hele mitt liv. Jeg aner ikke hvordan folk som kjeder seg har det inni seg, når de kjeder seg. Det er alltid millioner artige ting å gjøre. Jeg bestemte meg for å ikke lage en plan, men bare følge instinktet. Så i dag har jeg sunget nesten hele dagen. Jeg har øvd stort sett på en sang, Kriger. Timene flyr av gårde. Jeg fikk ordnet diktene som jeg vil ha med i diktsamlingen, som vi skal gi ut til jul, som vi egentlig skulle gi ut forrige jul, men pga sykdom lot vi det vente.

Jeg har mailet litt og fått masse nyttig informasjon om kreften og fatigue fra en lege. Fatigue er en utmattelses tilstand som ofte rammer de som har hatt lymfekreft. Psykologen min sa det til meg før jul en gang, at jeg var en av de med fatigue. Og i dag må jeg bare innrømme at det er nok tilfelle. Det er denne vanvittige trøttheten jeg har prøvd å spise bort før, eller jeg har tatt et glass vin for å få det til å forsvinne. Det hjalp jo selvfølgelig ikke. Nå som jeg tar det innover meg at det er en utmattelses greie jeg har, så kjenner jeg ikke suget etter å spise eller drikke. John Arvid har bakt Brownies, men det får stå aleine. Jeg spiser på klokken og har behovene dekt, så suget forsvant med erkjennelsen.

Så dette kan ta tid, det forstår jeg med det samme. I dag kom utmattelsesfølelsen bare kastet over meg, jeg går med øynene nesten igjen. Ute er det dugnad, men jeg har ingen sjanse. Ansiktet føles som lammet og jeg tåler ikke høye lyder. Noen ganger har jeg tenkt: Tenk om det er MS og så er det ”bare” fatigue. Men for meg er det jo herlig å lese at det er bare trening som hjelper.

http://www.forskning.no/Artikler/2006/mai/1147165384.69

Jeg tar et utdrag fra det som står der:


Trening mot den store tretthet
Selv om kreften er kurert, sliter mange overlevende med et kronisk tretthetsproblem.
Folk som rammes av dette, overmannes av utmattelse selv når de er uthvilt.
– Vi definerer det som utmattelse, eller ”fatigue”, når det har vart i mer enn et halvt år, og pasienten plages av det mer enn 75 prosent av dagen, sier Heidi Knobel, overlege ved Kreftavdelingen på St. Olavs Hospital. Hun studerer lymfekreftpasienter, som er særlig utsatt.
– Mattheten kan plutselig overmanne meg. Jeg blir tung og treg og mister all spenst og fart. Jeg må sette meg rett ned, og legge inn mulighet for avbrekk i alt jeg gjør, forteller Karen Hjorth (54), som har deltatt i Oldervolls forskningsprosjekt.
Hjorth ble friskmeldt etter lymfekreft for 13 år siden, og måtte gi opp jobben i barnehage. I dag er hun i full jobb som høgskolelektor.
– Når jeg klarer det, er det fordi jeg har funnet strategier for å takle ”fatigue”-symptomene. Trening er alfa og omega for i det hele tatt å fungere. Det er tungt for meg å trene, og jeg blir ofte skuffet over at de synlige resultatene er så små. Men øktene er viktige, sier Hjorth.
Om den kroniske trettheten skyldes strålebehandling og cellegift, eller er en ettervirkning av kreftsykdommen, er uvisst.
– Vi leter etter fysiologiske årsaker til utmattelsen, sier Knobel.. – Vi undersøker i hvilken grad den henger sammen med hjerte-, lunge eller hormonsystemet. Den positive effekten kondisjonstreningen viser seg å ha, indikerer at det kan være knyttet til lungefunksjonen.

Ragnhild Krogvig Karlsen, frilanser

Jeg leste også i dag om folk som har fått dødsdommen som har startet å trene. De har bedre livskvalitet i den tiden de har igjen. Så det er i grunnen bare å stå på, men akseptere når utmattelsen slår inn.

Så jeg skal aldri mer fordømme mennesker som er tjukke eller er sykemeldt lenge. Det går faktisk an å være sjuk så lenge. Jeg trodde det ikke før, og kunne være nedlatende eller snakke om mennesker, som om de ikke ville ta seg sammen. Jeg ser blikkene til dem jeg pratet nedlatende med, de mener jo fortsatt det samme. Men på godt norsk: Det driter jeg i.

Men selvsagt vi har de evinnelige slankerne som er ”snakke om å gjøre det folkene”, som ikke orker å ta motstanden og gir seg over etter 2. uke. Da lager de seg forklaringer for å slippe. Det er ikke dem jeg mener nå.
Men det er et eller annet med temaet livsstilsendring. Det er tross alt jeg som type som får kreft. Riktig nok så døde min mormor av brystkreft og min farmor av lungekreft, så noe arvelige greier kan det vel være, men de var også sånne typer som meg. Gav alt! Jeg sier bare at stress kan være en utløsende faktor, slik som røyken og ditt og datt kan være. Kanksje lå det latent, men kunne vært utløst seinere hvis jeg levde roligere? Sjøl synes jeg dette er spennende tanker, for jeg har ikke behov for å fraskrive meg et ansvar. Jeg har et personlig ansvar for meg selv som voksen, ihvert fall til å holde fast i denne prosessen jeg nå har igangsatt. Jeg kjenner at jeg har tatt et valg, jeg må først velge meg selv og familien.

Oldervoll heter også Line. Hun skal ha skrevet en avhandling kallt:
Physical activity and exercise interventions in cancer patients"
Hun har prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 19. mai 2006 kl. 10.15 i auditoriet, Kvinne-barn-senteret, St. Olavs Hospital: "Hvilken evidens har vi for at adferdsendringer kan endre prognosen for pasienter med manifest kreftsykdom ?"

(Dette er jo superbetty stoff, rett opp i dagen for meg, fantastisk at et menneske har orket å gå den veien og preparert løypene for meg).DISPUTAS finner sted fredag 19. mai 2006 kl. 12.15 i auditoriet, Kvinne-barn-senteret, St. Olavs Hospital.

Jeg skal på en av de oppgitte tidpunkt, har bare ikke bestemt meg hvilken.

Guttene har åpen dag på skolen i morgen og det betyr at de begynner først klokken ett. Jeg har lagt Ruben (Bernt øver med foreldreorkesteret til 17.Mai), men nå går jeg og legger meg før de to andre.
Så da så, er det ikke så farlig. Kroppen er bare utmattet.

Var på brystkreftoperertes trening. Det synes jeg det går an å si nå, uten at noen skal kritisere. For alle sier at jeg er for aktiv. Men trim er bare veldig bra for damer som meg. Du fikk det med deg?

Morsom trening med enpuppsdamene. Treningen er like før middagstid og har full fokus på glede. Så jeg har ganske bra humør etterpå. Bernt hadde ordnet med fiskekaker. Så jeg er ganske fornøyd med denne dagen. Jeg har insett et alvor i livet mitt. Det er nesten som et nytt veivalg. Det gir faktisk en frihet. Så denne dagen ble en frigjøringsdag for meg. Utrolig fornøyd, som Per Kristian så ofte sier. En perfekt dag.

God natt, Betty

Oh it's such a perfect day, I'm glad I spent it with you
Just a perfect day, you just keep me hangin' on.
Lou Reed

The love you take is equal to the love you make. Beatles, 1969

1 kommentar:

Ingunn sa...

Dette var en flott skrevet bloggtekst Betty! Du setter ord på så viktige ting. Gleder meg til å møte deg i morra. Eli kommer i dag, skal møte henne på stasjonen 14.45. "Problemet" er at jeg ikke har sovet siden i går morres klokka 04.00, but time will show - slokner forhåpentligvis godt i kveld da. Er på jobb nå, må ha noe å henge fingrene i....holde meg våken..