mandag 8. mai 2006

Flink Pike!

I dag er det selve frigjøringsdagen. Alle dager er frigjøringsdager i mitt liv. I dag har det vært en nokså bra dag igjen og det er fordi jeg holder fokus på hjemmebanen og bortprioriterer ”det som suger”. Jeg har i 14 dager greid å gjøre bare ting jeg har lyst til, de eneste må tingene jeg gjør er de som er for familien. Kjøre hit og dit og sende gaver til folk som har bursdag, som jeg aldri prater med etc.

Jeg har greid å sette grenser og jeg har gått bort fra sosiale hendelser, når det ble for mye. Her er nøkkelen til en endringsprosess for meg. For skal jeg greie å endre vaner, må jeg trene på det til det sitter, og ikke overgi meg til enkle løsninger og bortforklare egne mål. I dag har jeg virkelig følt at jeg har mestret hverdagen, og jeg har helt klart en økt selvaktelse, som Gunnar og Dag snakker om i sin bok: Våg mer!

I Hellas sier de:

Når vi dør
Forlater sjelen kroppen først
Og dernest forsvinner vanene

I dag traff jeg hun ernæringsberta igjen og jeg hadde gått ned 1,4 kilo. Nå er jeg i gang. Dette er gøy. Jeg kjøpte meg en kjole i dag, mest med tanke på 50 års feiringen av Bernt, men jeg var virkelig ”i støtet” i dag. Jeg er veldig svak for god service og når jeg opplever at de som ekpederer har respekt og peiling (en god kombinasjon) og finner det jeg trenger, da er det bare ”å tisse i buksen for å holde varmen” (bruke kredittkort). Ikke sikkert at jeg ville funnet denne kjolen når ”jeg måtte”. Jeg var på Chantal på Byhaven. Jeg skulle egentlig kjøpe jakke til John Arvid og det gjorde jeg også, en rød Billabongjakke på butikken XY, Byhaven. Service bare sånn passe.

Så jeg synes at jeg fortjener tittelen ”Flink Pike”. Mestringsopplevelsene gjør meg gladere og bokstavlig talt lettere, og jeg føler at jeg bestemmer mer over mitt eget liv og mine tanker. Endring er ingen lett oppgave, det krever sin kvinne. Gamle innlærte sannheter trues av nye veier å gå. Men seieren er nye ferdigheter. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvordan gamle mønstre prøver å overta styringen. F.eks be om at Bernt ordner ditt og datt, i stedet for å gjøre det selv, stå i sosiale settinger til jeg nesten er lammet, strekke meg for andre for å slippe ubehaget etc. For det er ubehagelig med endring. Men det er verd strevet.

Jeg synes at jeg er flink til å ta personlig ansvar, ergo: Flink Pike. Jeg fikk en mail i dag, som jeg ble virkelig glad for. Det var en dame som skriver blog og har adressen:

http://flinkpike.blogspot.com

Jeg åpnet hennes blog igjen og leste svaret hennes på min kommentar:
Betty Boom said...
FANTASTISK.

JEG SKRIVER OM SKAMMEN JEG OG AV OG TIL

Betty42.blogspot.com

flinkpike said...
Tusen takk, Betty. Var innom bloggen din, og den var sterk. Nær. Tilstede. Godt å se så tydelige, modige damer som deg. Herved æresbetegnelsen: Flink pike!

Jeg følte meg beæret og at jeg fikk noe denne dagen. Vi legger hva vi vil i begrepet: Flink Pike, og det har jeg virkelig vært nå.
Hun skriver forresten fantastisk godt om skammen, verdt et besøk!
Så jeg er ikke BARE opptatt av hvordan jeg ble møtt som barn, men også om hvordan jeg handler som voksen. Når jeg føler at jeg tar voksne valg har jeg det bedre med det hele. Jeg trenger at det er bevissthet i det jeg gjør, slik at det jeg for eksempel sier til mine unger, gir dem mulgihet for vekst. Alle velter vi melkeglass i blant og det har ikke noe med å være idiot å gjøre. Jeg lurer meg på om folk skjønner hva blikk og usagte trykk og dårlige komplimenter gjør med barns selvaktelse? Det er greit at miljø også er en faktor for at barn kan slite, men det meste er nok, dessverre, vi foreldres ansvar og ubearbeidete lyter.

Vi trenger alle å bli sett uten at det er fordi vi presterer. Hvis min sønn bare hadde vært sugen på å bli sett på det han var flink i, ville jeg lurt på hva jeg hadde gjort feil. De skal kjenne at de har aksept uten å prestere. Jeg skal ikke gjøre de forlegne og mindre enn meg selv. Jeg skal bare være den ansvarlige kjærlige og grensesettende voksne.

Alt for mange voksne abdiserer autoritet av redsel for å være autoritære.

”Er vi ikke villig til å lære sammen med barna våre,
elsker de oss ikke mindre av den grunn. De elsker seg selv mindre”. (Jesper Juul)

Ja, så er det greit å kjenne dette ubehaget valgene gir. Fordi det gir resultater. Eneste løsningen for meg er å vende fokusen innover. Jeg tar Yoga hver morgen (gjort siden 1987, mediterer, tar sangøvelsene, nok søvn og begrenser det som gjør meg sliten. Det betyr at jeg kjenner masse ubehag fordi jeg burde, skulle , måtte, kunne … men jeg gir faen. Nå skal jeg bevise at endring er fucking mulig bare en holder fokus. Forandring krever!

I dag sendte jeg mail til hele borretslaget og jeg har fått flere bestillinger på brød. Det er moro. Så nå ruller pengene inn på børsen. Jeg gleder meg til ny eltemaskin, så jeg får bakt flere i gangen. Jeg traff Kristin på STOLT og vi laget en konfirmasjonstale. Artig å kunne være til skriftlig nytte, nå som jeg ikke er i arbeid. Ruben og jeg har postet gaver og ryddet hans rom. Jeg fikk med meg en mage/rygg time på SATS. Jeg har prøvd å ha step måleren inne i BH`en og da var den unna veien, men vet ikke om den har tålt det rett og slett. Noe fuktigere klima der enn utenpå en bukse. Et tall er ikke synlig, men 69?1 har jeg gjort unna.

Avslutter med et arabisk ordtak som næringsberta gav meg i dag:

Det er riktig å bøye seg i støvet om man gjør en feil, men man bør ikke tilbringe resten av livet sitt der. Og skulle det være tungt å reise seg igjen, er det godt å vite at noen er der for å hjelpe deg på beina igjen. Bare de som ønsker endring velkommen, kan oppleve det.

Livet er rikt!

God kveld, Betty

2 kommentarer:

Ingunn sa...

Glad for deg Betty !

flinkpike sa...

Jeg óg! Tusen, tusen takk for gode ord.