Lille julaften, en glad og trist dag.

Kl. 0945. Ungene er lykkelige. Det hjelper på. Kunne tenkt meg å stå i dusjen i flere timer og renne av meg all giften. Kunne tenke meg å sitte her og skrive uten alle forpliktelsene. Skal til sykehuset nå. Er shit lei. Sliten og synes litt synd på meg sjøl. Eg spenner i fra. Betty

Kl.1130
Dette valget om å skrive meg gjennom jula, virker nesten umenneskelig, men samtidig har jeg en brennende lyst til å klare det. Nakenheten i ordene blir nesten påtrengende for meg sjøl.

Det var jævli tungt å komme meg ut døren for å kjøre til St. Olav. Jeg gråt og gråt. Sånn magekrampe gråt. Jeg fant ikke jakke som passet å ha på og sprang rundt meg sjøl. Per Kristian og Ruben trøstet meg villig og sa stakkars Betty. De er kjempe glade og jeg er over evne trist. Per Kristian ønsket seg at det fantes en pille som kunne gjøre meg frisk. Jeg sa at det ikke var deres feil at jeg gråt, men at jeg bare var så lei av å være syk og å dra til sykehuset. Måtte ringe i bilen og si at jeg ble litt forsinket. Klarer ikke å få hjulene til å gå fortere.

Prøvde å ta meg sammen, men gråt hele veien. Lynfart inn i parkeringshuset og vandret undergrunnen bort til strålen. Der har jeg brukt å være så godt humør. men nå hadde jeg bare ikke mer å gå på. Jeg la meg på strålebordet og gråt som et barn. Jeg hadde ikke mulighet til å holde tilbake og det fosser over som en tsunami i vill fart, det sprenger seg på. Vanligvis er det knapt to minutter på benken, men de snakket masse med meg. De sa det var lov at det dreide seg om meg denne julen. Jeg føler bare det at det har dreid seg om meg i et halvt år. Kjenner at jeg hver dag må innrømme at jeg er syk. Men egentlig er jeg kreftfri, i følge blodprøver, men i behandling likevel. Jeg føler at jeg ikke strekker til, at jeg ikke får til jul, at jeg burde vært glad og det er en vanvittig skam med det hele. Ikke har vi handlet inn mat. Er sjalu på alle de andre som er slank og frisk og har det klart. Så skjemmes jeg fordi jeg er misunnelig.

De på strålen mente at jeg bare skulle forklare ungene hvorfor jeg var trist. Julen er vanskelig fra før og dette bare forsterker det hele. Jeg vandrer rundt som en levende trykkoker og prøver å lekke ut litt og litt, men i dag bare koker det hele over. Farmoren min døde av kreft på julaften på 80-tallet,og dette tenker jeg masse på i dag. Det er så jævla mye følelser. Gamle følelser som fyller meg opp.

Kjenner meg rasende på alle kravene om alt som skal være på plass. Og mest forbanna på at jeg lar meg styre og ikke gir meg sjøl den omsorgen at jeg har vært jævla sjuk og kan slappe av. Så dette blir en kampdag mot den indre kritikeren. Javel, er en kriger, så er en kriger. Jeg skal ta kampen. Nå kan jeg handle uten at tårene forstyrrer eller presser. Jeg gleder meg til ro med gutta og å synge i kirken. God dag. Betty

Kveld. KL. 2250. Handlingen gikk greit den. Det gjelder å oppføre seg som en kald fisk, da går det greit. Måtte selvfølglig hive etter pusten etterpå og sovnet på sofaen. Gutta pyntet treet aleine i år, de frydet seg. Fam. Hovland var innom og de kjørte meg til kirken. På en måte er det et lite rom, når vi bare er 5 personer i kirken virker den ikke så overveldende. Vi fikk satt opp litt anlegg og kjørt igjennom våre hele 3 låter. Vi gleder oss, det har vi felles. Thomas og Broder har en hverdags humor som det er energi i, det løsner litt på alle knuter.

I dag fikk jeg et julebrev som gjorde utrolig inntrykk. Petter formulerte hva jeg betydde for ham og litt om oss fightere i mellom. Det er underlig hvem som skal bety noe i livene våre. Det er uventet hvem som får spesielle plasser i hjertet.

Fikk en nydelig hustavle av Petter:

"Våg å Våre"

Våg å være ærlig
Våg å være fri
Våg å føle det du gjør.
Si det du vil si.
Kanksje de som holder munn -
Er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås -
Må noen vise vei.

Våg å være sårbar.
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om -
og velger veien selv. Kanskje den som gjør deg vondt -
Er svakest likevel.

Våg å være nykter.
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil.
Gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er-
og at du er sann.

(Hans Olav Mørk)

Vet ikke hvem jeg har delt det med, men disse ordene er det flere enn jeg som trenger. God kveld. Betty