I år har jeg vært grådig god på å by på meg selv, og gi av meg selv, uten å dra den for langt. Jeg har forstått at gir jeg med ene hånden, så får jeg igjen i den andre. Jeg er helt avhengig av å få lov til å gi bort noe fra meg selv, fra hjerte mitt, for at jeg skal føle meg hel.
Hel, det føler jeg meg bare av og til, og jeg vet akkurat når det er, det er ikke for ofte. Da er jeg i senter, da er jeg treet uten greiner, som kjenner urkraftens krefter, og der vil jeg egentlig være hele tiden. Det er det som er kunst, å stå i senter av meg selv og levere.
Men det er klart, jeg har gått lei. Det har jeg gjort mange ganger. Men nå har noe virkelig dødd inni meg. Det er sant at det finnes noen som bare suger og aldri gir der de får selv. Det er noen som kun er i stand til å ta i mot og aldri by på seg selv og bare kritiserer. My fuckings God, jeg er lei av den energien.
Jeg føler at jeg henger på en brearm, med beina på den ene enden og armene i den andre og jeg er nødt til å slippe taket begge stedene. Jeg vet at det er folk som går forbi meg og ser at jeg henger der, som ikke spør meg eller utfordrer meg. Nå er det full fokus fremover på de som vil at jeg skal LET GO. Der det forståes at livet foregår akkurat nå og gaven er ikke om 10 år eller en gang langt tilbake, men her og NU.
Jeg elsker berg og dalbane, jeg har bare alltid gitt meg hen, go-with-the-flow-greien jeg møter kicket, retningen, kjenner livet sparker meg i leggen. Når jeg er nede vil jeg bare være med igjen. Perfekt rusbruker spør du meg. Elsker å overvinne frykten. Elsker livet i sin helhet, takker for alt jeg har fått, takker til og med mine foreldre for livet (selv om vi aldri snakker sammen).
Blogg er en impulsiv og naken sannhet,
Betty
ps snus er en fysisk voldsom sak, jeg har sluttet for siste gang i livet ds
5 kommentarer:
Du er så flink til å skrive, få fram ting Betty.
Skjønner godt hva du mener og bra er det da en velger selv...Eller...?
Egentlig er jo jeg i bloggpause, men er inne i cont.bloggen min da. Bare følte jeg måtte inn hit til deg nå;)
Klem
Gundam: Takk. Og du er flink til å si det. Det er ikke for ingenting vi blogger, det er noen der som skjønner, og som tør å stå for seg selv.
Offentlig sårbarhet, med full kontroll. Ingen som kan misbruke det en gang, for det er _for_ekte.
Ha en god bloggpause. Takk for at du stakk innom.
Elsker bloggen din Betty - den er ærlig og herlig, vond og god omhverandre.
Det eneste en kan være er seg selv og kan ikke andre godta en som en er så får det bare være.
Misunner deg "skriverevnen" din....
Klem
s10ne: Takk for stort kompliment. Glad det er noen som tåler. Bloggen er jo et speilbilde på livet og det gjør i seg selv både godt og vondt. Det som er ekte funker ihvertfall lengst.
Det aller, aller viktigste er å gi seg selv aksept. Andres usikkerhet trenger ikke å spre seg i deg. Ikke tenk på å slippe det inn i kjøttet ditt engang.
Etter å ha fulgt deg en god stund nå, så kjenner jeg en annen betoning i bloggpostene dine - en mer fandenivoldsk positivisme, hvis det er noe som kan kalles det. Kraft, vilje og engasjement smitter fort, og du har dratt med deg mange av oss - uten å havne bakpå. Tror jeg. Ingen vet alt.
Men jeg liker deg veldig godt!
Legg inn en kommentar