Det er smertelig å forandre seg, synes jeg, men er det en nødvendig planlagt forandring eller ei, fordi noen har påført meg noe, som ikke er mitt eget, kanskje er det Go With The Flow greien som gjelder hele veien. Improviserer jeg såpass i livet at jeg lytter til seg selv, min egen første indre tanke og følger den. Interessant i seg selv.
Jeg elsker nuet, men hater spøkelsene, som innhenter meg til å gjøre valg som forandrer meg til noe som skaper motstand mot livet mitt i seg selv. men likevel når forandringen fører til noe bedre enn det som var, så trenger ikke den urealistiske synet på stabilitet være så dumt, fordi det er uansett bedre enn det som var og et sted må man starte i livet, når den spede begynnelsen var under null.
Jeg var født rik, men noe forkludret seg.
Jeg har vært på en prøveforelesning til Erlend Dehlin i dag, husker ikke tittelen, men jeg fikk med meg innholdet på min måte. Og jeg bare spør. What about all the pain. Rimelig luxus å slippe den i livet, eller må alle kjenne på den? Smerten som tvinger en til å tenke: "I want a change!"
Når hode er så fyllt opp av søppel, eller gammelt skrap, som en ikke greier å slippe så lett, så er improvisering ganske saga blott, men jeg er ikke vanskelig jeg. Full tenning på inntelligens. Sannheten sett i min kontekst virker for meg, men gjør meg lammet, samtidig. Jeg ser i dag at motstanden mot å slippe taket er en nøkkel her.
Planlagt forandring kan altså gi så utrolig lite, men LET GO AND LET GOD gir alt jeg behøver på min vei. Jeg elsker livet i sin enkelhet, det er egentlig for enkelt alt sammen, det er bare å slippe taket og gå med første taket.
Okei, Dehlin. Jeg skal være forsiktig med the TOP-DOWN PROCESS AND PLANNED CHANGE.
Sensemaking is making something sensible, hørte jeg.
God kveld,
Betty
God Father
for 15 år siden
5 kommentarer:
Spøkelser er til for å skremmes - BØHHHH !
Eller, egentlig er ikke spøkelser no`farlig...bare prøv sende de til en annen del av hjernen...Tenn på de og åpne hodet og send de opp i skyene! (Hmmm,Kan jeg si som ikke åpner kjeften straks det kommer mere enn fem mennesker i nærheten...)
Prøver bare hjelpe, har da mine stunder jeg og men å sende bort tanker/visualisere begynner ejg å bli ekspert på ;0)
Nå skal jeg hente frem varmeflaska mi og krype til sengs. Er jeg heldig kommer en gammel fod-katte og legger seg på høyre side ;0)
Klemz
Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til julespøkelset i år, jeg - det har ikke inntatt meg for fullt, og det skremmer meg. Fravær av det kjente skaper usikkerhet, og det er egentlig helt "sykt"...jeg burde nyte det i stedet.
Vel, skal hilse fra et kormedlem som gråt litt da hun hørte deg på radioen forleden; "For et fantastisk menneske Betty er".
Ta det med deg, og ha en god dag!
Gundam: Visualisering er en bra greie. Jeg har tent på mange stengte stasjoner i mitt liv, promise ya that.
Skaff deg en deilig dag.
Trine: Ja, er det ikke merkelig, nærmest unormalt at de glimrer med sitt fravær. Dette er painbody tullet. Du blir så vant til å ha det kjipt at du opprettholder "det gamle" for å beholde det gjenkjennbare. Nei, let GO .. nyt deg selv på veien.
du skriver utrolig bra,
og får meg til å ha tro på meg selv!
Amazed: Takk skal du ha, fint for meg å være inspirator.
Legg inn en kommentar