Bla bla bla killing darlings !

Vet ikke helt hva jeg skal blogge om, men det er kjekt med dette "rommet" som jeg vet at dere leser i. Skal en være blogger og ha lesere, må det holdes ved like. Sånn er det bare. Jeg svinger, jeg lærer, jeg skriver og har nå 3 nye låter. Det er givende.

Orker ikke å blogge om noen "store tema", da mister bloggingen sjarmen, har ikke noen kraftige ting på hjertet heller, bare blablabla. Av og til er det godt å lese noen andre blablabla blogger. Trenger lys spirit for å holde tritt og se fremover.

Står litt fast av og til i gråe toner, da sier jeg til meg selv: "Det kommer bedre tider". Sloss i hjernen min, for å holde fast i de nye Y`er og la X`ene forbli gamle rier. Det er faen ikke lett, men livet er ikke for amatører.

Det er faktisk en kunst å kunne skrive om ingenting. Det har hengt et dikt på kjøkkenet mitt i uminnelige tider, om Ingenting. Skulle finne det nå, men det var vekk. Jeg kan det ikke, for jeg har alltid tenkt at: Det henger jo der.

Nå skal jeg huske å lære meg alt som inspirerer, sånn at jeg har det med meg, i meg, i stedet for som uleste papirer eller bøker, synes jeg skrev bra om dette i KILL MY DARLINGS. Kjører hele greien her:

Habent sua fata libelli - Ett menneske som står fast, blir som en bok som aldri blir åpnet, bare murstein, lag på lag, står bare i veien, som en slags dårlig samvittighet, skal pleies siden, når du får overskudd, for du vet, men har ikke bestemt deg for å legge det vekk, av redsel for å svikte eller gå glipp av noe, eller redselen for å bli tatt for å ha prioritert annerledes, ennå det kan gjøre deg syk å se, du vet det, men gjør ikke det som er best for deg selv, forlater de som har klistret seg til deg, som ting du ikke blir kvitt, ennå du har ryddet i huset ditt hundre tusen ganger. Bøker har sin skjebne.

Kill Your Darlings!

Nudas veritas - Du vet at du må ta bort en del ting du liker, for at helheten i livet skal bli bra, men du holder hardnakket fast, fordi det er for skummelt å slippe taket, som om det kan bli for bra, så du søker lidelse i de beste omgivelser, fordi du tror at du ikke fortjener å ha det så bra, redd for å stå for egne valg, redd for å skuffe, hva om du hadde gjort det annerledes, hva går du glipp av, hvis du tør å stå aleine, tviler på dine valg, sår frø, sprer seg som ild i tørt gress, og du vet at det går ikke som best, hvis ikke du kvitter deg med dette, men likevel, fordi det du får når du slipper taket, ikke står tydelig og klart, så forblir du i det gamle. Den nakne sannhet.


Kill your Darlings!

Sapere aude - Så går du rundt og samler på ord, som kan bekrefte din verden som fullstendig, et møte med ett ord som du har tenkt ut selv, men som er tenkt før og skrevet av noen andre, ennå du vet, at du eier det selv, men tar ikke eierett på det, som om det opphører når du eier det, som om noen eier det mere enn deg, som om det kreves noe av deg for å eie det, som om det forplikter når du sier det høyt, ett ord med mening, kun for deg, ett ord gitt deg i gave, men du svelger det, som en ekstremt stor kamel, ordet legger seg i magen, som ett grønt lys, alltid klart for å formidles, og du vet at du vokser hvis du slipper det ut, men du venter litt, pga av alle de andre. Våg å være vis.

Kill Your Darlings!

Nunc vino pellite curas, nemo saltat sobrius - Så letter trykket litt, og det er herlig å være menneske, en fønvind stryker ditt kinn, og en underlig letthet får leve, og du undres over, hvorfor det ikke kan være slik hele tiden, denne deilige ytre kammuflasjen mot smerten, der du gir faen i om andre er tjukk eller tynn, om de er svarte eller hvite, der alle er like mye verd, bare du får kjenne lettheten i ditt hjerte, og det er ingenting annet enn rus, som kan gi deg denne følelsen, i form av `whatever`, bare litt til, ingen må vekke deg opp, du kan til og med innrømme at dine fiender kan være greie, kloke, bare uvitende, ulærte, så lenge du får kjenne rusen i årene, i hjernen,i livet, i dansen!
Nå driv sorgene bort med vin, ingen danser edru.

Kill Your Darlings!

Rara avis - Så møter du et menneske som ser igjennom deg, avslører mye av ditt eget tenkte, selv om du elsker det inderlig, så trigger det alt av gamle mønstre, gir deg en kort liten pause mitt i livet ditt, får tiden til å stoppe opp, sier at du betyr noe, at du er stor, at du er elskelig og du rister på hodet, for hvem kan mene at de er genial, en ting er å tenke det, men å agere det er for mye, midt opp i det hele så er kjærligheten for stor, du vil bestemme selv, dens styrke, for den som elsker sterkest er alltid den svakeste, så du holder tilbake, det du mener at verden mangler, for å se om noen andre dukker opp og gjør det som må gjøres. Sjelden fugl (Et merkelig menneske)


Kill Your Darlings!

Post coitum homo tristis est - Hun kysset din hals, sprengte en grense, gravde tungen inn i deg og over alt, naken, åpent, villt og varmt, hun ønsket seg at du skulle ha det godt, mens du ønsket, helt konkret, det andre menneske, sånn på lån og ikke for lenge, hun kan leve uten deg, men vil det helst ikke, du vil leve uten, du vil vente med å elske, du vil finne den rette, fremfor å være den rette, du søker et bevis for deg selv, ikke bare et uttrykk, ikke bare en i rekken, du søker deg selv, og puster tungt etter elskov, du tvilholder, men vet at det handler om deg selv, men du venter litt til, og vet at det skjer ikke, før du slipper taket.
Etter samleiet føler mennesket lede.



Kill Your Darlings!

Fugit irreparable tempus - Alle forsvarsmekanismer slår til, for å beskytte deg selv i mot å bli såret, du elsker i håp om gjensidighet, men vet at du kaster bort tiden, analyserer ord for ord og alt som blir sagt, det er slik du bruker tiden, din historie er alle sin, angsten du følte, føler vi alle, i mens livet går sin gang, frykten ligger mellom deg og det du vil, vi gjør smarte trekk i hverandres spill, du er mitt speilbilde, jeg ser din frykt, kan ikke gi deg noe du ikke tillater og alt dette er så overplanlagt, i stedet for å ta det så det kommer, alt er som vanlig. Den uerstattelige tiden.

Time Kills Your Darlings!

God Kveld,

Betty