Kveld, lillenyttårsaften

Da er raketter fyrt opp for Ruben og jubilanten er stor fornøyd. Vi har gitt dem en halv time leke tid til. Her er det avklimatisering på gang. I morgen er det ski-tur og alle har svelgt den kamelen, om det så er en kamel å snakke om lenger.

Ruben kom tilbake fra flere legobutikker med Kristin, med legopakker, store som fyrtorn. Meget fornøyd. Pengene som også var kommet inn før på dagen fikk han bruke. Timene gikk unna. Bursdagen skulle begynne kl. 15, så her var det bare å få på seg litt ålreite klær og fyke. Jeg bestemte meg for å bli med, selv om formen var sånn passe. Nå er jeg kommet inn i det vanskelige mellomland. Usikker på om jeg holder eller ikke. På Zitrus var det et støy nivå av en annen verden. Susanne var der og jeg ba om time out. Måtte gå meg en tur. Hun hjalp Bernt i gang med bursdagen. Jeg trakk litt frisk sjøluft og gikk opp igjen. Stedet er rett og slett ikke til å holde ut, selv når en er frisk. Dårlig lydisolasjon. Bernt og jeg fikk gå oss en halv time. De som jobbet der skulle ordne opp om noen gråt eller sloss.

Gikk og kjente på formen. På polet møtte jeg en BBBB fan. Og jeg fikk fortelle om det som hadde vært og om tanker for det nye året. Jeg har rett og slett tenkt å bli frisk og holde fokus. Synge. Skape. Leve. Nå har jeg gått fiskebeint opp de psykiske og fysiske motbakker i hele høst. Gutta mine kaller foressten det å gå fiskebeint på ski, for å gå "pizzaslice". Tider har kommet...

På solsiden ble det nok. Jeg begynte å skjelve og å se dobbelt. Måtte holde for det ene øye. Stillte meg i taxi kø. Prøvde Benne sitt tlf nr. en gang til og vurderte at det muligens var feil. Ringte opplysningen. Nummeret jeg hadde ringt var til han som døde julen 2002. Du snakker meg om. Det riktige nummeret til Benne, der var det svar å få. Jeg fikk gå dit og fikk en hyggelig prat med hele familien. Gutta hentet meg der. Benne utstyrte oss med masse ålreit barnetøy. Hun er den jeg kjenner som kan mest om barn og som i den sammenhengen følger intuisjon og hjertet sitt. Inspirerende nok. Jeg har øvet på 30 sølvpenger og Kriger. Det er sinnsykt gode låter. Sigurd har melodien på første og Thomas på den andre. Skulle gjerne ha øvd hele tiden, men det er så mange kjekke ting og holde på med og en del plikter.

Jeg er så glad for at det ikke er noen fucking stråling i morgen. Drømmer om å sove lenge. Men har vi sagt at vi skal på ski så skal vi det. 40 års jubileum på Elgseth hytta. Sikkert 1000 vis av folk der, i fjor var det 2000 innom der på nyttårsaften. Bernt har ordnet middag til i morgen og jeg har ordnet dessert.

Nei, nå tenker jeg å gi meg. Både for kvelden og snart også med bloggen. Jeg kan ikke sitte her og ramse opp alt jeg gjør om dagene. Skal ta en dag til, så er det slutt. Har merket at de viktige tingene å si kommer ikke hver dag eller som perler på en snor. De er der helst når livet leves sterkt eller noen følelser river. Har fått mye responser på bloggen og alle mener at jeg må skrive bok. Det blir lenge til, jeg er ennå ikke moden for det. Jeg tror ikke omgivelsene mine er klar for det heller, men jeg tror heller ikke at jeg blir hel før jeg har gjordt det. Jeg er ingen forfatter, men en som uttrykker. Nå vil jeg bare bli frisk, og ha fravær av sykdom i denne familien. Nå har vi tålt mye. Jeg ser på Bernt at han er sliten. Så snart jeg er litt ovenpå kommer hans trøtthet snikende på ham. Vi er klare for en ferie, samtidig som vi trenger strukturen og hverdagen. Jeg klarer nesten ikke å være snill når jeg ser hans trøtthet. Jeg blir livredd og sint. En vanskelig miks. Jeg brøler at han må gå til legen, og ikke vent for lenge, det gjorde jeg. Vi har ikke råd til en smell nå, vi må få hvil oss nå. Jeg tenker at hvis jeg bare er nede i der, så slipper ikke han opp sin trøtthet, med dette er helt urasjonelle og livredde tanker og har ingen mening i. Det kommer før eller siden likevel. Men det er en underlig mekanisme, for når jeg faller sammen igjen, så er Bernt helt i front og møter alle slag for familien. Handler inn mat, vasker tøy, ordner det trivelig og kysser meg alltid på kinnet. Uansett så hardt det har vært så får han meg til å le - hver dag, selv de dagene som er drit tunge. Vi er slitne. Vi er grenseløst trøtte. Vi har lært, vi har vokst, vi har erkjent, vi har grått, vi har slitt og vi har kriget. Nå må vi få hvile. Det må da for faen være mulig å få litt fred i dette livet. Eller er det slik vi alle har det? Vi flerres opp av stormene og syr igjen seildukene for å se utsette oss for nye kamper. Godværsdagene er sjeldne, men deilige. Omtrent som været i trøndelag, mye av det voldsomme. Men som vi har klær for vær har vi erfaring til å tåle. Vi bøyer oss, men vi knekker aldri.
Betty

Det passer med tekst i dag og, som igår og dagen før det. "Videre" er en av de kuleste låtene BBBB har hatt, den mangler noe, men har mye. Vi får den ikke riktig til i bandet, men vi skal ta den fram igjen og se på den. "Høy sigarføring" har ikke noe melodi, men er kasnkje det nærmeste jeg kommer nyttårsaften for å kunne si skål til deg som følger meg... takk for føle, så langt.

Videre

Hun kveltes av skyld og hun kveltes av skam
Hun klandra med ord og med navn
Aldri fikk hun noen gang gjort opp med sin skam
Og aldri ble hun ferdig med sitt barn

For stadig vekk så minte de på
Det uoppgjordte som lå der og
Hun hadde fått mer nok av alt
Lei av sorger bokstavlig talt.

Videre går videre
Videre går videre

Tilbakesatt en som syntes synd på seg sjøl
Hun tok seg en dram i går og i kveld
Døyvet smerten som la seg i klem
Gjordt seg til offer og vi andre var slem
Hun sutret seg gjennom år etter år
Tok aldri ansvar for å lege sine sår
Livet går videre likevel
Livet går videre av seg selv

Minutta gikk seint
Eg fikk de ikkje brukt
Vi snakka om været uten et nikk
Vi snakka om tiden uten et blikk
Vi snakka om steder vi aldri gikk


Videre gå videre
Livet går videre

Betty

Høy Sigarføring

Eg løfter glasset mitt
Eg møter øye ditt
Helter og heltinner
Viser hvem de er.

En Cubaner
En Indianer.
Image og manerer
Buldrer og graderer.

All denne fashen
All denne stashen
Er steinet med blod
Er steinet med sorg

Vi kjemper for frihet
Kampen den får gå
Aldri skal vi gi opp
Seieren er vår

Forandring fryder
Forandring driver
Eg løfter glasset mitt.
Eg møter øye ditt.

No har du kledd deg med isgrønne flak igjen
- og det kler deg
- og vi ser deg

No har du strevd med sorgen og gitt den en kode
- som vi ikkje forstår
- som lyktes i går

Tenn sigaren Nyt livet Bøy av når det suser i sivet.
Lev dagen Pust med magen Her og no er lykken i livet.
Betty