The Gost Of Christmas Past

Jeg prøver virkelig å ikke hate julen. Men den føles som et tungt teppe som brer seg over meg, og gamle minner plomper frem som klinkekuler gjør når de krasjer. Bare 2 dager igjen, så er det over. Ihvertfall det påtvunge, da kan man selv bestemme, hvor lenge man vil tvære julen ut.

Jeg prøver virkelig å skape det aller beste rundt meg og for mine barn, så jeg bærer smerten selv. De har nå den moren de har og jeg er veldig tilstede på hva som er mitt og arbeider med egne følelser, så de ikke skal bære en dritt.

Jeg får ihvertfall tilbakemelding på at jeg takler det bedre for år til år, er ikke desperat eller manisk, bare trist. "Det må da være noe jeg kan gjøre for å bli elsket" - desperasjonen er borte. Jeg står i meg selv og prøver å forstå.

Deler denne historien med dere, en fyr som er litt grinat, hater julen, så kommer 3 spøkelser på besøk og viser han triste minner fra hans barndom, en famile i nåtiden, som har det bra, selv om de ikke eier mye og så viser spøkelse han hans fremtidsjul og det er .... finn det ut selv. :-) Det går opp for han at det ikke nytter å hate julen, for livet foregår nå. Omtrent det samme som jeg prøver å avduke i mitt liv. Historien er skrevet av Charles Dickens og heter: A CHRISTMAS CAROL

Det må da være andre som kjenner det som meg!? Jeg tror det er mange spøkelser rundt omkring og at folk som må drikke så hardt i julen og foran ungene plages av det samme som jeg. Jeg har ihvertfall forstått noe. Jeg forstår hvis du sliter i denne høytiden.

Nå har jeg luftet det her og delt det med de rundt meg, nå skal jeg ta meg sammen og stå i meg selv.

Så skal jeg snart synge på Julegjestebudet i Vår Frue

God Jul Fra Meg,

Betty