----------alle involvert i jordbærrensing, artig det --------------
I dag var jeg hos legen og fikk selvfølgelig den sure beskjeden, at jeg må på antibiotika-kur nr.3. Livet er ufattelig urettferdig og fryktelig slitsomt for meg i perioder. Men ingen har sagt at livet er rettferdig eller at det skal være så lett, så jeg får bare bite livet i låret og komme meg igjennom 10 knallharde dager til.
Det forklarer den vanvittige trøttheten jeg har kjent, at kroppen jobber med noe som ikke skal være der. Jeg har sovet masse, drukket lite (alkohol altså) og kun hvitvin, trent masse, er knallflink med maten og likevel har jeg vært helt på felgen, fysisk. Heldigvis ringte doktor Tyge fra Oslo og jeg hører når han snakker. Beskjeden er å ta det med ro, og det er ikke så vanskelig å omstille seg, jeg har masse ro i meg, og mange "i-ro-oppgaver" å gjøre. F.eks. skrive, lese, rydde i mapper på pc`en, legge opp gardiner, bake brød, altså: back to husmor-tilværelsen og den er fin. Det er bare litt sårt for jeg var klar for en utekveld på fredag (helt uaktuellt nå), SATS trimming, raske gåturer etc. Men, men, you win something and you loose something. Det værste er egentlig uvissheten, og tanken om at nå er kreften i full retur, de tankene kommer når jeg ikke forstår kroppen. Jeg kjøpte meg det beste jeg vet, varmrøkt og kaldrøkt makrell og noen moreller, etter legebesøket. Gråt litt på kjøreturen hjem og spyttet morellsteiner ut av vinduet. Jeg har til og med spist en Anthon Berg sjokolade, strawberry In Champagne.
Så til dokkar som er frisk, så sier jeg det bare: Det er en gave.
Det er ihvertfall helt rett avgjørelse at jeg ikke skal bli med på Svartisen-ferie med gutta. Det hadde blitt å slite seg helt ut. Planen er å sove en uke, og kjøre motorsykkel til Oslo for å gå på et Sadolinkurs. Jeg har gledet meg i mange måneder, så det må bare ikke gå i vasken.
-------------Vi dro på Bare Blåbær i dag. Ny favoritt-restaurant for ungene (vi har rykket opp fra Burger King :) og jeg skeiet ut med et glass rødvin.---------------
-------------etterpå la vi oss nedpå sofaene der, regner med at det er lov, når de velger slikt møbel, ihvertfall så innbyr de til hvile-----------------------------
--------------eldste og yngste slår et slag sjakk etter middagen---------------------
God kveld,
Betty
8 kommentarer:
Tråkig at du må på enda kur da.
Forstår godt den angsten med å tenke at er det kreften som har kommet tilbake.
Jeg er veldig urolig selv for har fått en del store lymfeknuter på halsen å var å tok ultralyd og biopsi på torsdag.
Får nok ikke svar før til uka så tøffe dager her også.
Men men sånn er livet.
Eva :-)
God bedring - håper denne antibiotikakuren tar knekken på infeksjonen og at angsten for at dette skal være noe "mer" blir borte med infeksjonen.
Ja jeg er enig i at the show must go on-
Jeg har ferie fra helga
Ta deg en tur hv du orker da:0)
Klem
Slutt
Det er vel den forbannede Rosen, - infeksjonen med det vakre navnet og den infernalske evnen til å forsure livet for en som ellers er klar for å levva livet!
Men, det høres ut som din dr. har godt råd, - så ta det med ro, la kroppen få hvile sammen med behandlingen.
Flotte bilder - flotte innlegg fra deg, - som alltid!
Takk fra Tonita
Håper denne kuren tar knekken på skiten! Ta det rolig og bare vær. Så fint dere koser dere sammen!
Damer: Hjertelig.
Eva, du er i mine tanker!
Betty
Så leit at infeksjonen er så hardnakka. Nå må det vel gi seg snart.
Jeg har vært fast leser hos deg ei stund nå, uten å få til å kommentere. Det føles litt som å tråkke midt oppi en annens liv. Men nå kaster jeg meg ut det.
Jeg vil gjerne skrive noen ord om deg og bloggen din her: http://oktoberrosa-bloggen.blogspot.com/,
hvis du tillater det. Blir derfor glad hvis du kontakter meg på mail eaborch-at-gmail-dått-com
Elisabeth: Flott at du trakket rett inn. For dette er bare en blogg og her vil vi ha kontakt, sånn er det bare.
Flott side du har. Jeg blir glad av å se at andre bretter opp armene og kjemper mot møkkakreften!
Survivorsister,
Betty
Legg inn en kommentar